Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ville fortsette med brukket kravebein

Men sykkelen stoppet Pål Anders Ullevålseter.

DAKAR (Dagbladet.no): Så kom Pål Anders Ullevålseter seg omsider til Dakar - selv om det var på en helt annen måte enn han opprinnelig hadde tenkt.

Sammen med de andre skadde i Dakar-rallyet, ble han fløyet til den senegalesiske hovedstaden fra Atar i Mauritania i morges. På rullebanen ventet en sykebil med ulende sirener, som kjørte utøverne til Clinique de Cap for behandling.

16. januar kjører de uskadde kjørerne i mål på stranda i Dakar. Da er Pål Anders hjemme i Norge.

- I ett øyeblikk tror man at man har full kontroll. I neste sekund er alt over, sier motorsykkelkjøreren til Dagbladet.no.

Sykkelen tok avgjørelsen

Han er ikke akkurat typen som syter, men halting, armen i fatle og store sår på armen viser at han hår fått juling. Mye juling.

- Jeg gidder ikke å se så mye negativt i dette. Jeg har fullført Paris-Dakar tre ganger og vant VM i fjor, og de beste fullfører jo i gjennomsnitt bare 50 prosent av de løpene de er med på. Statistikken min er veldig god, den.

Samtidig irriterer måten han gikk ut på.

- Planen var å gi mer gass i år - å kjøre med høyere risiko. Situasjonen oppstod likevel da jeg tok det mer med ro. Jeg slo av gassen og kjørte normalt, men det var ikke mulig å se den kanten jeg tryna på. Da jeg reiste meg var jeg kvalm, og hadde vondt i skulderen. Siden sykkelen også hadde fått så hard medfart, gjorde det valget om å bryte enkelt.

For det er mer enn småskader som skal til før man velger å avbryte det prestisjetunge rallyet. I lomma har Pål Anders under hele løpet kjørt med en liste over hvilke skader han kunne pådra seg uten å bryte.

- En brukket finger eller et ribbein kan man ikke bryte av. Kravebein stod egentlig på lista det også, men selv om jeg ville fortsette hadde det ikke gått. På grunn av sykkelen, sier Ullevålseter.

- Ikke noe dødsrace

Lista over dødsfall i Paris-Dakar-rallyets historie teller nå 22 mann, tre av dem i år. I dag fikk også Pål Anders beskjeden om at den italienske motorsyklisten Fabrizio Meoni hadde omkommet.

- Det er jo 22 dødsfall for mye, men ut fra forholdene ville man egentlig tro at det var flere. Risikoen er jo noe som gjør at det er så mye myter rundt denne sporten. Likevel håper jeg at folk skjønner at jeg driver med er en motorsport, og ikke et dødsrace, sier Ullevålseter.

Avgjørelsen om å kjøre neste års rally er i hvert fall tatt for lenge siden.

- Det skal jeg definitivt. I februar skal jeg på et møte med KTM, og der vil det bli tatt viktige avgjørelser om framtida. Drømmen er å bli fabrikkjører, men først vil jeg vite hva slags opplegg de har. Og hvor mye det vil koste, sier han.

Å kjøre alene tærer nemlig på kreftene. Pål Anders har sett flere privatkjørere bli utbrent.

- Det er enormt med forberedelser som skal til, og jeg håper og tror KTM er interessert i et samarbeid nå. Selv om det kanskje høres rart ut, føler jeg at årets løp har vært viktig for meg. Jeg viste at jeg holder tempoet, og lå tross alt bare 11 minutter bak lederen da ulykken skjedde. Det er en forbedring fra i fjor, mener han.

Hjem til familien

På Clinique de Cap får motorsyklisten akkurat den behandlingen han har savnet etter drøye halvannen uke med pulvermat og uten tilgang på dusj. Legene forsikrer ham om at bruddet i kravebeinet er rent, og arrangøren jobber intenst med å få ham hjem til Norge så fort som mulig.

Aller helst ville han dra hjem i morges, men det fikk han ikke lov til

- Nå gleder jeg meg enormt til å se familien - kona og ungene.

De står garantert og venter når Pål Anders etter all sannsynlighet lander på Gardermoen i morgen. Og det blir et hjertelig gjensyn.

For kona Solveig og ungene er nemlig ikke det viktigste at Pål Anders fullfører, men at han - til tross for skader som ville gjort de fleste av oss sengeliggende i et par uker - kommer hjem like hel.

<B>FIKK BEHANDLING: Men hadde det ikke vært for sykkelen ville Ullevaalseter fortsatt løpet.
GLEDER SEG TIL Å KOMME HJEM:</B> Og til neste løp.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media