Ville gi seg: - Ble redd

Heidi Weng var langt nede etter verdenscupåpningen forrige sesong.

SLEIT: Heidi Weng fikk et ublidt første møte med verdenscupsesongen i fjor. Hun endte blant de siste i sprintprologen. Foto: Emmi Korhonen/Lehtikuva / NTB
SLEIT: Heidi Weng fikk et ublidt første møte med verdenscupsesongen i fjor. Hun endte blant de siste i sprintprologen. Foto: Emmi Korhonen/Lehtikuva / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BEITOSTØLEN/OSLO (Dagbladet): Heidi Weng (30) leverte en kriseprolog i verdenscupåpningen i Ruka og etterpå var hun i villrede. Det endte med at 30-åringen avsluttet minitouren i Finland før det hele skulle avgjøres.

- Heidi Weng har ingen glede ved å gå skirenn nå, sa landslagslege Øystein Andersen da.

Det er verdenscupåpning i Ruka 26.-28. november, men først er det nasjonal åpning på Beitostølen, der Weng er på plass og forteller om den vanskelige tiden for et snaut år siden.

- Jeg fikk meg en liten trøkk i starten i fjor, men fikk veldig god hjelp og følte at det ble bedre og bedre. Jeg er veldig fornøyd med at fra å ikke komme seg til start, så gikk det bedre og bedre for min del, sier Weng til et samlet norsk pressekorps.

- Jeg kjenner litt på at jeg har på en måte hatt Ruka som en middels favoritt. Det er noen svinger der som kanskje ikke er min spesialitet, men jeg har alltid trivdes der og kjenner litt på at det var en litt rar setting for min del, for jeg lå stort sett på rommet i fire dager da, sier Weng åpenhjertig og fortsetter:

- Jeg hadde ikke mye overskudd da jeg kom hjem. Jeg har ikke ekstremt gode minner derfra, kan du si.

Vurderte å gi seg

Selv om det ble en tøff opplevelse, så lærte hun også av det.

- Det er på en måte en fin ting å ha med seg også, at ting kan skje. For min del så fikk jeg en veldig grei trøkk og ble veldig redd. Jeg lærte ganske mye slik sett, sier Weng, som forteller at hun vurderte å legge opp.

- Selv om jeg kom til start på sprinten, så bestemte jeg meg egentlig for at «dette her er det siste skirennet jeg noen gang skal gå» og at det er «siste gang jeg skal komme meg på et fly igjen», men slik ble det ikke da, sier Weng, som klarte å legge bort tankene.

- Hva var det som gjorde at du ombestemte deg?

- Jeg fikk de dagene da jeg nesten ikke kom ut av døra, hvor jeg kom hjem og bare det å gå en tur var et ork, og jeg pustet og peste og syntes at det å gå en halvtime var kjempetungt. Jeg hadde brukt så mye energi i Ruka og ellers, så litt etter litt, fra å gå den halvtimen som var et ork, så klarte jeg å komme meg til den starten på Sjusjøen, og der gikk jeg som bare det, sier Weng til Dagbladet.

Opptur

Da hun først gikk rennet på Sjusjøen, fikk hun godfølelsen tilbake.

- Jeg sto der og visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre først, så plutselig kjente jeg meg bra og skjønte ikke noe da jeg gikk der. Det var en opptur for meg, for det første å komme til start og for det andre så var det dette jeg hadde lyst til, selv om det ble en litt rar start for min del, sier Weng.

- Gruer du deg ekstra til Ruka i år?

- Jeg tipper at jeg kommer til å tenke litt på det etter at jeg er ferdig her, siden det ikke akkurat var hæla i taket sist. Jeg har ikke tenkt så mye på det, men foreløpig så føler jeg at det går veldig fint, så tror jeg at jeg skal jobbe litt ekstra med å nullstille meg etter at jeg har vært her.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer