Ville slutte på landslaget

BUCURESTI (Dagbladet): For halvannet år siden var Ole Gunnar Solskjær klar for å si nei til Norge. Så klar at han brukte Alex Ferguson som samtalepartner. Men rettighetene til egen signatur og eget bilde gjorde at han ombestemte seg. Heldigvis.

- Jeg har aldri vært inne på tanken om å «ta en Myggen» - slutte frivillig. Den tanken har ikke en gang streifet meg, sier Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet.

- Men, jeg kunne sluttet dersom vi ikke hadde blitt enig om markedsavtalen. Såpass sterkt sto jeg faktisk på det prinsippet.

- Så sterkt at jeg var inne og diskuterte saken med Alex Ferguson.

Ole Gunnar Solskjærs landslagskarriere har vært preget av oppturer, nedturer og strid. I dette åpenhjertige intervjuet med Dagbladet forteller han hvordan han har gått fra å være en frustrert og misfornøyd kantspiller til å bli en lederskikkelse med håp og landslagstro. Og mye av grunnen til at landslagshumøret er bedre enn noen gang tillegger han Nils Johan Semb. Som er i ferd med å gjøre Norge til det landslaget Ole Gunnar Solskjær vet han vil trives i.

Liker nye Norge

Lørdagskvelden etter EM-åpningen mot Danmark gikk Semb-assistent Harald Aabrekk i bresjen for at Fotball-Norge er ferdige med Drillo-tida. Utgaven som møter Romania i morgen kveld er Nils Johan Sembs landslag. Og bare hans - ingen andres.

Ingen er mer glad for det enn Ole Gunnar Solskjær.

Fordi:

- Nils Johan bruker oftere spillerne i de posisjonene de er vant til fra klubblagene, sier Ole Gunnar Solskjær.

- Sjøl om det kanskje ikke er så stor forskjell på det systemet Drillo brukte og det vi spiller nå, prøver Semb å bruke spillerne der de er best. Og det har helt klart vært viktig for min karriere på landslaget.

- Jeg har fått en oppsving etter at Nils Johan Semb tok over, fortsetter Solskjær. - I dag spiller jeg mer slik jeg spiller for United. Hvilket betyr at rollen min er mer definert.

Og:

- At jeg er blitt eldre, mer moden og har vokst meg fram som fotballspiller betyr selvfølgelig også veldig mye.

Oppgjøret med Drillo

Men det var ikke bare fire færre år i fotballskoene som gjorde at Ole Gunnar Solskjær til tider mistrivdes sterkt under Drillo. Det var den rigide stilen, de til enhver tid opptrukne linjene og forbudet mot improvisasjon i enkelte situasjoner, som fikk ham til å gå i stå. Pluss det faktum at han stort sett alltid måtte spille kant på midtbanen de gangene han var skadefri eller ble funnet god nok. Sjøl om han allerede hadde slått gjennom som Manchester Uniteds nye spiss-yndling.

  • Solskjær-fakta som ga den dårlige følelsen:

Etter at han scoret to mål mot Aserbajdsjan og ble oppdaget av United 2. juni 1996, og fram til VM-avslutningen mot Italia 27. juni 1998, spilte han bare 12 landskamper. To som spiss, fem som midtbanekant og fem som innhopper mot slutten. Og det var ikke i nærheten av målsettingen for en fyr som drømte om å slå igjennom på den internasjonale arenaen.

Nedturen var så stor at han etter VM-sluttspillet reviderte bokutgivelsen sin og hang på et kapittel for å fortelle hvordan han følte det. Etter VM i Frankrike skrev Ole Gunnar Solskjær følgende om Drillo-stilen i boka si «Æ»:

«Vi spilte for ekstremt ensrettet, for lite fleksibelt og stikk motsatt av slik det må spilles hvis jeg skulle fått til noe fra min posisjon. Dette var nok Norge på sitt verste. Vi slo langt hele tiden, og torde aldri utfordre eller prøve. Frykten for å feile ble for stor. Jeg mener vi skulle spilt mye mer gjennom Kjetil (Rekdal) på midten...»

Kritikken var massiv. Og støyen ble naturlig nok stor i de faglige fotballkretser. Og spesielt konklusjonen, den som ropte etter spillestil-forandring, ble et diskusjonstema innad i landslaget:

- Det er lite utviklende å fortsette med denne stilen.

Mente Ole Gunnar Solskjær.

Mye artigere med Semb

Og han mener det fortsatt.

- Det jeg sa da var gjennomtenkt. Jeg tenker litt fotball i ny og ne, jeg også - he-he. For hvis du skal utvikle deg som spiller må du tørre å feile. Og det gir Nils Johan Semb oss anledning til.

- Det er med andre ord artigere nå enn under Drillo?

- Jeg vil ikke si noe stygt om noen, men ja. Det er artigere å spille på landslaget nå.

Og Ole Gunnar Solkskjær utdyper:

- Drillo hadde sin kjerne av spillere han hadde tillit til. (Kjetil Rekdal, Jan Åge Fjørtoft, Jostein Flo, Tore André Flo, red. anm.) Nå er det vi i den yngre garden som har tatt over. Og bortsett fra Henning (Berg) - «Klippen» (he-he-he) - har de fleste spilt under Nils Johan på U21-laget, ler Ole Gunnar.

- Det er klart at det har vært med på å forme den stilen vi har nå.

Den store lederskikkelsen

Viktigheten av stilforandringen er én ting - Solskjærs lederrolle i laget en annen. Og den er minst like viktig. For selv om United-spissen har problemer med å snakke høyt om det, betyr det han har gjort og klubben han spiller for veldig mye. Bestekompisen Trond Andersen sier følgende:

- Det er personligheten, og de enormt gode prestasjonene på United som gjør Ole Gunnar til et forbilde for alle på landslaget. Han er ikke typen som kjefter og smeller - han går bare foran og viser veien med sin gode moral på banen.

- Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sett på som en ledertype, sier Ole Gunnar Solskjær.

- Alle spillere er vel egentig bare seg selv. Men vi har hatt en del tiltak rundt det å skape en skikkelig lagfølelse. Og nå føler jeg at vi er en skikkelig spleisa gjeng.

- Men lederrollen, Ole Gunnar Solskjær - din lederrolle?

- He-he-he - jeg er nok ikke akkurat som Roy Keane, nei!

KRITISK: Ole Gunnar Solskjær legger ikke skul på at kritikken han mot Drillo-stilen i biografien «Æ», var nøye gjennomtenkt. I boka skriver han at han har et utmerket forhold til Drillo som person, men mener at fotballen Norge spiller under Semb er mer spennende. - Det er artigere i dag, sier Solskjær.
<B>VILLE SLUTTET:</B> - Jeg kunne sluttet dersom vi ikke hadde blitt enige om markedsavtalen, sier Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet.
VANTE PLASSER: Nils Johan bruker oftere spillerne i de posisjonene de er vant til, sier Solskjær.