Langrenn etter Petter Northug og Therese Johaug

Ville tilstander

I Norge er det for tida umulig å komme ut av skyggen til Petter Northug og Therese Johaug.

DRØMMEPAR FOR LANGRENNN: Ingen av dagens norske stjerner når opp til oppmerksomheten rundt Petter Northug og Therese Johaug. Det er ikke noe problem for en sport som holder seg like godt som før. FOTO: Scanpix,
DRØMMEPAR FOR LANGRENNN: Ingen av dagens norske stjerner når opp til oppmerksomheten rundt Petter Northug og Therese Johaug. Det er ikke noe problem for en sport som holder seg like godt som før. FOTO: Scanpix, Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

INTERNASJONALT langrenn klarer seg godt gjennom det som visstnok skulle være et kriseår. Sist verdenscup i Europa samlet tusenvis av tilskuere i Sveits, og rennene i Canada og USA er allerede en publikumssuksess:

  • Verdenscupen i Minneapolis melder om utsolgt på alt bortsett fra noen få VIP-billetter.

Da blir folkefest i den store Theodor Wirth-parken midt i millionbyen akkurat som klassikere som Falun, Lahti og Holmenkollen vinter etter vinter trekker horder opp til skisporene.

Du skal være ganske historieløs for å hevde at langrenn er i ferd med å forsvinne internasjonalt. Dette har alltid vært en liten, geografisk begrenset sport til de stedene og landene der det å gå på ski er en hverdagskultur.

Nå står denne kulturen sterkere i for eksempel USA som har fått verdenscup igjen for første gang på tjue år, og i alpelandene Italia, Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike som har fått fram nye stjerner.

Da er det ironisk at savnet etter Petter Northug og Therese Johaug for tida overskygger alt som skjer i Norge; verdens desidert ledende langrennsnasjon.

DE siste ukene har de store norske langrennsnyheter bare dreid seg om disse to gamle navnene. Det er ville tilstander i mediene:

  • For blir det virkelig comeback for Northug og Johaug under ski-VM i Trondheim neste vinter?

Samtidig presterer dagens toppløpere flott. De norske gutta dominerer som vanlig både på sprint og distanse, mens de alt for utskjelte jentene slo tilbake i Canmore denne helga så fort et par av de beste var friske nok til å konkurrere på vanlig nivå.

Kristine Stavås Skistad lekte seg med de vanligvis så suverene svenskene da hun kom bakfra i gårsdagens sprint. Konnerud-jenta var så høy på sin egen toppfart at hun kostet på seg et lekent kyss bakover til rivalene fra mållinja.

Det skulle kanskje bare mangle:

  • Denne sporten har aldri sett en raskere kvinne.

Ikke noe i veien med den nye generasjonen norske langrennsløpere; altså.

Bortsett fra at fortidas var enda større.

SÅNN må det bare være etter alt sirkuset rundt Petter Northug og Therese Johaug opp gjennom åra. Dette er to folkekjære og omdiskuterte artister med liv som interesserer langt utover det vanlige skipublikummet.

De som blir overskygget er da også smarte nok til å fleipe med situasjonen. Som den suverene verdenscuplederen Harald Østberg Amundsen da han ble intervjuet av svenske Expressen rett etter andreplassen på 15km fredag, og fikk spørsmål om egne ambisjoner i ski-VM i Trondheim neste år:

- Nei, nei, den troppen virker jo som uttatt allerede. Jeg får være glad om jeg får starte i verdenscupen neste år, svarte Amundsen svenskene, og la spydig til:

- I VM blir det vel Northug, Johnsrud Sundby, Dæhlie, Alsgaard og slike navn. Jeg er sjanseløs.

DET er både han og de andre av dagens stjerner når det gjelder medieinteresse. Det har sine grunner. Etter å ha passert svensker, finner og russere tidlig på 1990-tallet, har norsk langrenn opplevd 30 år med stadig økende interesse:

  • En hel generasjon har tatt det for gitt at norske skiløpere vinner nesten alt.

Denne boomen eksploderte med de historiske prestasjonene til Marit Bjørgen, folkeeventyret i ski-VM i Oslo 2011, TV-dramaet rundt skijentene og så alt som skjedde i og utenfor sporet med Petter Northug og Therese Johaug.

Ingen vanlig norsk toppløper kan lenger matche det i kampen om oppmerksomhet.

HELLER ikke de uvanlige.

Johannes Høsflot Klæbo kommer nok rent sportslig til å bli stående som tidenes beste norske skiløper, men er sjanseløs på klikktallene hos oss i nettavisene. Til det er han en alt for klok og streit fyr.

Det samme gjelder Simen Hegstad Krüger; løperen Petter Northug gjorde narr av før OL i 2018 fordi Simen visstnok manglet X-faktor.

Krüger tok revansje i løypa på direkten med det fenomenale OL-gullet sitt på 30km i Pyeongchang etterfulgt av den avgjørende stafettetappen. Siden har han prestert i store mesterskap med en stabilitet sporten knapt har sett maken til.

Dette nivået viste han igjen med utklassingen i fellesstarten i Canmore fredag, men i nettavisene er det han som blir utklasset av de gamle.

DET lever trivelige Simen greit med. På samme vis som alt oppstyret rundt Petter Northug og Therese Johaug ikke forandrer så mye sportslig for det som skjer i ski-VM neste vinter.

Johaug har selvfølgelig gode vinnersjanser om hun bestemmer seg for å bli med. Det viser jevnheten i teten på distanse mellom de svenske jentene og Jessie Diggins.

De er alle gode, men ikke i nærheten av så sterke som en normalt forberedt Therese.

UANSETT vil et Johaug-comeback øke billettsalget for VM-arrangørene. Det blir også den eneste hjelpen de får fra disse to gamle stjernene.

Petter Northugs vei tilbake til skitoppen er på alle vis imponerende etter det som har skjedd utenfor sporet. Nå har han trent seg fram til en ok mulighet til å vinne Vasaloppet:

  • VM er derimot umulig uansett hvor vennlig hans gamle trener Eirik Myhr Nossum omtaler Petters sjanser til å stå på startstreken i Trondheim.

I fristil er 38 år gamle Northug verken rask eller sterk nok til å følge Harald Østberg Amundsen, Simen Krüger, Johannes Høsflot Klæbo og de andre norske verdenscupstjernene, og i klassisk blir VM-løypa rett og slett for tøff.

PETTER NORTHUG får nøye seg med å dominere i mediene. Det er han for øvrig vel unt så lenge han selv skjønner rammene for at langrenn holder seg som en viktig vintersport både hos oss og hos de andre skiområdene.

Altså at denne populariteten ikke først og fremst er knyttet til de mest populære navnene, men til den vanlig skigleden hos folk flest.