Vinner Nina for Norge?

Norges største OL-håp driver en idrett som lover deg lykke i resten av livet om du virkelig lever etter regelboka. Er det slik vi vil ha norsk toppidrett?

Nina Solheim er et av de beste norske navnene i sommer-OL i Aten. Trønderjenta er en sportslig kraftpakke, viser at kjønnsgrensen definitivt er utgått på dato i de røffeste idrettsgrenene og gir med sin koreanske bakgrunn sunne flerkulturelle signaler om det nye mangfoldet blant våre nasjonale idrettshelter.

Slik er det mange gode grunner til å håpe at Nina får det OL-gullet hun trener for.

Men ingen grunn til å glemme diskusjonen om den eventuelle medaljen hennes er verd pengene vi alle betaler for den.

DENNE UKA

tok Olympiatoppen ut de seks første norske deltakerne til sommer-OL. De skal konkurrere i taekwondo, seiling og skyting. Etter hvert skal den norske troppen bli på rundt 40 deltakere. Av disse er 11 til 12 medaljekandidater, og det antallet skal etter Olympiatoppens beregninger gi oss sju medaljer.

Regnestykket stemmer sikkert. Olympiatoppen er flinke til å beregne medaljer. Under dens ledelse av norsk toppidrett er statistikken over bronse, sølv og gull ført både med flid og imponerende resultat.

Spørsmålet er mer hvordan vi nordmenn vil imponeres.

DA IDRETTSFORBUNDET

knakk sammen økonomisk i vinter, så det ut som om politikerne våre bare regnet verdi etter antall medaljer. Både kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og AP's kulturpolitiske talsmann Trond Giske var raske til å forsikre at krakket ikke skulle ødelegge for satsingen på toppidretten. Giske truet dessuten med å overføre utbetalingen direkte fra Stortinget om ikke Aten-deltakerne fikk pengene sine raskt nok.

Ikke så imponerende prinsipielt, altså, og heller ikke så kulturpolitisk utfordrende fra en kulturtopp i et parti som en gang ville bruke idretten til å bygge et sosialistisk samfunn.

TOPPIDRETT SOM

verktøy for samfunnsbygging er et vrient tema etter at kommunistregimene perverterte de fleste sportsgrenene med dopingbruk på 1970- og 80-tallet. På den måten ble det vanskelig å selge Norge som toppidrettsnasjon da vi noen år seinere opplevde et idrettsmirakel. Alle medaljene ble mest til innvortes bruk - i hvert fall etter Gro Harlem Brundtlands famøse nasjonale slogan: Det er typisk norsk å være god.

Men det går likevel an å se etter egne verdier i toppidretten slik håndballjentene ble symbolet på spontan glede fra gjennombruddet midt på 80-tallet og fotballjentene frontet en tiltrengt kjønnsutjevning tiåret etter.

NÅ KAN

Valgerd benytte sin nye makt som fast betaler av Idrettsforbundets millionunderskudd til å fremme denne verdidebatten. Kanskje et første mål kan være å prioritere støtten til kvinnelige OL-deltakere i den hensikt å vise den likestillingen som kulturelt skiller Norge sterkest ut internasjonalt? Et slags globalt sportslig mullaløft, altså.

Etterpå kan hun spørre Olympiatoppen om den nasjonale verdien av å bruke lottopenger og andre statlige inntekter til å skaffe norske OL-medaljer i for eksempel taekwondo. Denne koreanske kampsporten er ikke som idrettsgrener flest, men hevder å ha en egen verdi både som livsstil og filosofi.

Denne verdien gjenspeiles i sportens dyder. De er som hentet rett ut fra Margrete Munthes oppbyggelige sangskatt du husker fra folkeskolen med vekten jevnt fordelt på høflighet, nystrøkent tøy og respekt for fedrelandet.

PR-SIDENE TIL

det internasjonale taekwondoforbundet (WTF) går imidlertid lenger enn å fremme gammel folkeskikk. Der blir du fortalt at hvis du virkelig forstår denne idretten, vil du også forstå den åndelige dybden i den. Forbundet gir en garanti som gjelder utover arenaen: «Skjønner du taekwondo, vil du aldri stå fast uansett situasjon.»

I Norge bruker vi fellesskapets midler også til å støtte ulike livssyn. Om medaljene i taekwondo heller skulle finansieres på den måten, er mest en intern debatt. Er sporten eller livssynet viktigst for utøverne i denne stadig mer populære idrettsgrenen?

Den brede debatten gjelder hele fellesskapet. Hvorfor vi skal bruke penger på å vinne alle VM- og OL-medaljene som har drysset over landet de siste ti-tolv åra?

Det er god tid til å prate om sånt før resten av OL-deltakerne får billett til Aten.