HELBOM: Petter Northug ble utklasset av de unge norske rekruttene under 3-mila i Skandinavisk Cup i svenske Piteå i går. Det ødela ingen OL-sjanser for ham, men viser at det neppe blir noe annet enn sprint i Pyeongchang. FOTO: NTB Scanpix
HELBOM: Petter Northug ble utklasset av de unge norske rekruttene under 3-mila i Skandinavisk Cup i svenske Piteå i går. Det ødela ingen OL-sjanser for ham, men viser at det neppe blir noe annet enn sprint i Pyeongchang. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Petter Northug vinter-OL 2018

Virkeligheten innhenter Petter: Tåler ikke den ekstreme åpningsfarta

Dette var ikke noe OL-uttak. Det var bare et velkommen til virkeligheten.

PETTER NORTHUG hang sånn nogenlunde med Norges nest beste løpere i vel 12 kilometer i går. Så satte ungguttene med nye mulige skistjerner som Mattis Stenshagen, Johan Hoel, Martin Løwstrøm Nyenget, Eirik Sverdrup Augdal, Mathias Rundgreen og Daniel Stock, tempoet opp i tetgruppa. Da var den rundt ti år eldre langrennskongen uten sjanse til å holde følge.

Med andre ord:

  • Den vennlige fleipen til yndlingen Johannes Høsflot Klæbo på Idrettsgallaen kvelden før med oppfordring om å gjøre Northug «Great Again», var plutselig ikke så morsom lenger.

I går så Petters formtrøbbel ut som ramme alvor. Det er trist både for ham og oss som vil ha et morsomst mulig OL.

MEN fiaskoen på 3-mila i Piteå behøver ikke å være absolutt. Derfor blir ganske tåpelig når kommentatorer i svenske medier som for noen uker siden idiotforklarte norsk langrenn fordi Northug ikke fikk gå verdenscup, nå plutselig avfeier Petters OL-sjanser.

En sjekk på Northugs formsvingninger opp gjennom årene, viser at dette enda en gang like gjerne kan være et spill om følelser. Altså at Petter i et renn han ikke synes er spesielt stas, bruker akkurat så mye krefter han trenger for å være maksimalt forberedt til det som teller.

Dette var jo løpet som sportens store stjerne følte som en fornærmelse etter vrakingen til Tour de Ski. På nyttårsaften dro forhandlingene etter krisemøtet med Skiforbundet i langdrag fordi Petter insisterte på å slipe til et par av formuleringene i den felles pressemeldingen. De forandringene skulle forsvare det han mente var hans posisjon i det norske skiherarkiet.

EGENTLIG trenger ikke Petter Northug forsvare noe som helst. Han forblir like eventyrlig god selv om OL-plassen skulle glippe. Skikarrieren hans har de siste årene vært som en mellomstor norsk bedrift med nøyaktige strategier for egen profilering. Akkurat den driften er en suksess på samme måte som alt det Petter har prestert i skisporet.

Spørsmålet er bare om selve varen til Team Northug er i ferd med å gå ut på holdbarhetsdato.

DET første svaret kommer i NM sprinten torsdag. Følger Petter de beste norske sprinterne både i prologen og gjennom minimum en kvart eller en semifinale, er OL-prosjektet likevel på brukbar vei. Da kan han reise til verdenscupen i Planica med tro på at resten av formutviklingen kommer i ukene fram til OL.

Slik var det såvisst ikke noe OL-tog som satte seg i bevegelse i går med Petter Northug stående igjen på perrongen. Denne 3-mila i Piteå var ingen OL-kvalik. Den var bare en viktig mulighet for Petter til å konkurrere seg i form.

Kanskje var det nettopp det han gjorde på sin helt spesielle måte.

DERIMOT ble dette et løp som viste Petter Northugs grunnleggende problem i årets utgave av langrennssporten:

  • Han har ikke lenger fysiske ressurser til å følge verdens beste skiløpere når de setter et maksimalt marsjtempo.

På den svært spesielle 5-mila i Lahti sist vinter ble denne svakheten kamuflert av de ekstremt lette forholdene. Det kan selvsagt skje igjen i OL, men tendensen er klar i internasjonalt langrenn. De beste presser stadig opp et høyere tempo fra start. Lørdagens 15km i fellesstart i Val di Fiemme gikk betydelig fortere enn i 2017 eller 2016, og forskjellen skyldes ikke bare gliden

DET var jo denne bevisste tempoøkningen som gjorde Dario Cologna til en suveren vinner av Tour de Ski, og som har gitt en svært sterk russisk vinter. De unge russiske løperne kjennetegnes av ekstremt modig gåing fra start. Der får det briste eller bære, og for hvert renn bærer det stadig bedre.

Denne utviklingen skaper stadig morsommere renn, og en klar fordel for de mest løpssterke gutta.

AKKURAT der er uansett ikke Petter Northug anno januar 2018, og det er vanskelig å se at en drøy måned med trening kan endre det bildet. På det viset ble smellen i Piteå en påminnelse om sportens realiteter.

I årevis har Petters storhet nettopp vært at han har sprengt rammene for hva som skal være realistisk mulig ut fra egne fysiske forutsetninger. For ham har det nesten gått sport i det, og denne herlig innstillingen har gitt oss noen av de største opplevelsene i norsk idrettshistorie.

Da er det trøst selv etter et elendig renn.

En 3-mil i Piteå en måned før OL husker ingen.