Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Coronavirus påvirker Vinter-OL 2022

Viruset truer vinter-OL

Et utsatt sommer-OL til 2021, betyr trøbbel for vinterlekene i Kina 2022. Nå snakkes det også om avlysning.

MYE NORSK: Sist vinter-OL i Pyeongchang ble en gedigen norsk suksess. Nå begynner enkelte sentrale OL-ledere å tvile på om neste vinter-OL i Kina 2022 kan gå som planlagt på grunn av coronaviruset. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
MYE NORSK: Sist vinter-OL i Pyeongchang ble en gedigen norsk suksess. Nå begynner enkelte sentrale OL-ledere å tvile på om neste vinter-OL i Kina 2022 kan gå som planlagt på grunn av coronaviruset. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

RETT før nyttår åpnet den 174 km nye lyntog-linja mellom Beijing og vintersportssenteret Zhangjiakou. Den kuttet reisetida mellom hovedstaden og innfallsporten for de olympiske skiløypene fra rundt tre timer til 47 minutter. Alt var klart for en oppvisning av den splitter nye supermakten Kina i vinter-OL 2 022.

- Dette er toppen av Kinas nasjonale styrke, sa president Xi Jinping under åpningen. 66-åringen som sitter med makten på ubestemt tid, har fått disse lyntogene oppkalt etter det nye slagordet sitt Fuxing; foryngelse.

Siden driften kom i gang midt under kinesernes egen coronakrise, har Xi Jinping tilsynelatende snudd pandemien til en storpolitisk fordel. Sånt kan fort endre seg, men det blir neppe Kina selv som stopper prestisjeprosjektet vinter-OL 2022.

Trusselen ligger i hvordan pandemien utvikler seg, og på hvilken måte et stadig truende virus vil forandre internasjonal konkurranseidrett.

Den endringen skjer fort. Så fort at vinterlekene i Kina i februar om snaue to år plutselig er i fare.

advarer den kanadiske IOC-veteranen Richard Pound om hvordan coronaviruset radikalt vil endre rammebetingelsene for all olympisk idrett:

- IOC er nødt til å planlegge for den nærmeste framtida. Da må vi også regne med, at både sommer-OL 2021 og vinter-OL 2022 i verste fall kan bli rammet. Det vil medføre tap av inntekter for en hel fireårsperiode, sier han til det anerkjente fagnettstedet Inside the Games.

Store deler av den olympiske idretten er bygget opp rundt overføringene fra IOC til de enkelte internasjonale særforbundene. Dette er en fordeling av penger som åpenbart styrker de sentrale olympiske ledernes innflytelse over all idrett, og er i utgangspunktet en ønsket uoversiktelig transaksjon. Men den kostbare utsettelsen av Tokyo-lekene til juli 2021, gjør naturlig nok denne olympiske pengestrømmen enda mer usikker.

ETTER sist sommer-OL i Rio 2016 fordelte IOC i overkant av 5 milliarder kroner til de internasjonale særforbundene beregnet etter de ulike idrettsgrenenes størrelse. Nå som pengestrømmen inn til all idrett har stoppet opp på grunn av corona-pandemien, har enkelte idretter allerede bedt om forskudd fra IOC for å redde sin egen drift. Det er her Pound reagerer:

- Dette krever nok litt mer nøyaktige beregninger enn bare å sende ut sjekker til særforbundene, sier han til Inside the Games.

Veteranen Richard Pound har de siste åra vært en tydelig kritiker av de usunne koblingene som følger med IOCs makt. De bindingene ser han også i disse virustider:

- Når IOC på forhånd blir bedt om å dele inntekter som kanskje ikke kommer, er det viktig å unngå ikke-bærekraftige familiebånd, påpeker han:

- Det kan godt være at enkelte idretter har tillatt seg å leve over evne. Denne krisa krever like gjerne intern reduksjon av utgifter, før noen skal be om økonomisk nødhjelp.

RICHARD POUND vil altså at IOC skal planlegge for muligheten av at det ikke blir inntekter verken fra sommer-OL i Tokyo eller vinter-OL i Beijing. At begge lekene ryker fordi denne pandemien trekker ut i tid slik det skjedde med den globale Spanskesyken for hundre år siden. På samme vis som Pound var den første til å varsle internasjonale medier om utsettelsen av Tokyo-OL, er han i front med å forstå hvordan denne pandemien vil endre leken over hele verden.

Nå er dette en virkelighetsforståelse som siger innover stadig flere beslutningstakere i internasjonal idrett. Bare for et par dager siden minnet den japanske OL-sjefen Toshiro Muto om at lekene hans på tross av utsettelsen i ett år fortsatt var usikre:

- Jeg tror ingen er i stand til å si om det er mulig å få pandemien under kontroll innen neste juli. Vi kan i hvert fall ikke det, sa Muto.

Da hadde Japans statsminister Shinzo Abe akkurat blitt presset til å innføre unntakstilstand, etter lenge å ha tviholdt på å gjennomføre Tokyo-OL som planlagt i sommer. Etter bare noen dager med krise, skjønte de japanske lederne hvor lite de egentlig hadde forstått:

- Vi har tatt beslutningen om å utsette lekene ett år. Det betyr at alt vi kan gjøre er å jobbe hardt med forberedelsene. Vi håper virkelig at menneskeheten vil klare å overvinne coronaviruset innen ett år, sa en ydmyk OL-sjef.

I KINA er tonen en annen. Midt mens viruset herjet, ble de gjenstående OL-anleggene prioritert selv om de første testrennene og den nye skiturismen i Zhangjiakou-området stoppet opp.

Alle forberedelser er offisielt bokstavelig talt på skinner med 96 prosent planlagt ferdigstillelse i løpet av dette året. Beijing er første by i verden som får arrangere både sommer -og vinter-OL. Begge disse lekene er blitt knyttet nettopp til den ekstreme utbyggingen av lyntog.

STOPPES IKKE: OL-ilden ble tent i Athen og skal fraktes videre til vertsnasjonen Japan. Foreløpig har IOC ingen planer om å endre på OL i Tokyo på grunn av coronaviruset. Video: AP. 19. mars 2020 Vis mer

Rett før sommerlekene i 2 008 var den første linjen klar. I løpet av tida etterpå er linjenettet for lyntog utvidet til utrolige 35 000 kilometer, en statlig investering estimert til nær en trillion amerikanske dollar. Disse lyntogene har forandret både kommunikasjon og byer over store deler av landet, men økonomisk er det bare de aller linjene mellom Beijing, Shanghai og Guangzhou som går med overskudd. Det statlige lyntogselskapet er så gjeldstynget at det har startet en forsiktig faglig debatt om det ikke hadde vært mer samfunnsmessig lønnsomt å investere i vanlige tog.

AKKURAT den diskusjonen får garantert ikke påvirke OL-forberedelsene. Mer enn de fleste steder gjelder disse lekene nasjonal prestisje. Vinter-OL 2022 vil uansett bli dyttet hardt fram av de kinesiske myndighetene.

Det står altså ikke på vertskapet.

Trusselen mot disse vinterlekene gjelder gjestene. Om vi har penger nok til å drive toppidrett eller om vi i det hele tatt er i stand til å komme.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!