VM-VINNER: Frankrike var for sterke for Kroatia og kan kalle seg verdensmestre. Action Images / Carl Recine
VM-VINNER: Frankrike var for sterke for Kroatia og kan kalle seg verdensmestre. Action Images / Carl RecineVis mer

VM-finalen 2018: Frankrike-Kroatia 4-2

Vive la France, VAR og rettferdigheten vi har ventet på så lenge

I Berlin 2006 var det vanskelig å forstå hvordan Frankrike kunne tape VM-tittelen. I Moskva 2018 er det nesten ufattelig å ta inn over seg hvordan de vant den.

Frankrike-Kroatia 4-2 (2-1)

NÅR EVENTYRET OM Frankrikes andre VM-tittel skal fortelles i framtida, vil det begynne som veldig mange andre eventyr:

Det VAR en gang (...) Frankrike ble verdensmestere på et selvmål, et straffespark halve verden mente de ikke skulle hatt, samt ekstreme marginer som tok kampen utenfor Kroatias rekkevidde.

RIKTIG ETTER BOKA, men likevel feil for veldig mange, var det videodømmingen som tippet denne finalen i Frankrikes retning. Jeg sier ikke avgjorde, det vil være å gjøre Frankrike-trener Didier Deschamps' kloke fotballhode en stor urett - men tippet, hjalp og bidro, det finnes det dekning for. For selv om Frankrikes gameplan, som handlet om defensiv balanse, kontringer og offensive dødballer, ble gjennomført som tenkt, var Kroatia i store perioder det beste fotballaget.

FINALE: Assisterende landslagstrener Per Joar Hansen og Juventus-proff Ingvild Isaksen oppsummerer VM-finalen. Programleder: Nicolai Delebekk / Video: Stian Pedersen Vis mer

Best i første omgang, da de måtte gå til pause med 1-2 på grunn av det nevnte straffesparket.

Enda bedre da de jaget utlikningen det første kvarteret av andre omgang.

OG DET VAR det som felte dem til slutt. Jaget etter 2-2 så fort som mulig etter pause. Ett mål ned var Kroatia nødt til å lempe litt på sikkerheten og de offensive markeringene i forhold til kontringene imot. De var nødt til å ta noen sjanser. Hvilket også er en del av fotballens balansegang og maktkamp innenfor 90 minutter.

Kroatia følte de hadde dårlig tid.

Frankrike visste de hadde en god plan.

JUBEL: Flere tusen franskmenn møtte opp for å se VM-finalen utendørs i Paris. Slik så det ut under kampen. Video: AP / CNN Vis mer

3-1 FRANKRIKE (59) kom derfor også på den første virkelige kontringsmuligheten franskmennene fikk. Kylian Mbappé for første gang i kampen skikkelig en mot en med Ivan Strinic. Hvilket var Frankrikes offensive hovedmål, det var sånn de hadde tenkt det, og derfor luktet det mål allerede da han mottok ballen.

Et par finter, en pasning til Antoine Griezmann og to Pogba-skudd seinere - det første (med høyrebeinet) i blokka, det andre (med venstrebeinet) i mål - var kampen avgjort.

Frankrike hadde tatt VM-finalen to scoringer utenfor Kroatias rekkevidde.

Da matchen var over, var Kroatia fortsatt to mål fra tittelen.

DET KAN IKKE overraske noen at Frankrike fikk det straffesparket denne finalen vil handle veldig mye om. Strengt? Ja, Ivan Perisic utøvde jo ikke en bevisst handling. Urettferdig? Ja, om du er romantiker og mener arm søker ball er den eneste grunnen til å blåse straffespark i hands-situasjoner. Men viktigst av alt: konsekvent.

Treffer ballen en arm ut fra kroppen, er det straffe ifølge VM-praksisen i Russland, og Perisics venstrearm, som hadde en bøy i albuleddet, sto ut fra kroppen.

Det var derfor den brøt ballbanen fra Matuidis heading.

Det var derfor det ble straffespark til Frankrike.

DU TRENGER IKKE like det, kan til og med hevde det ødelegger fotballen, men dommernes utøvelse av videohjelpen de har fått fra bakrommet i Moskva, skal ha for den allerede nevnte konsekvensen. Straffesparket til Frankrikes 2-1 var ikke det første av denne typen. Det fulgte bare en rød tråd som gjør avgjørelsen lettere å forsvare. Så istedenfor å skjelle ut eller kritisere VAR, som ikke minst er et hjelpemiddel i den rettferdige krigen mot holding og filming - dommeren er fortsatt suveren, det er han som bestemmer - bør de som rister hardest på hodet, gå etter regelen.

Det er i så fall den som er feil.

Ikke den videoassisterte dømmingen.

DA FRANKRIKE VANT sin første VM-tittel i 1998, var det over en million mennesker på og rundt Champs-Élysées. Det jeg husker best, var Zinedine Zidanes kjælenavn «Zizou» projisert i trikolorens farger på Arc de Triomphe. Jeg vet ikke hva det blir til natta, men at Frankrike er i gatene, både i Paris og alle andre byer, er det ingen grunn til å tvile på.

Disse verdensmesterne, akkurat som 1998-utgaven, er en multikulturell suksess.

Det samler Frankrike.

Og Frankrike trenger samling.

KROATIA HAR TATT steget fra å være verdens beste lille fotballnasjon, til å bli en av verdens beste fotballnasjoner. Det er makeløst, faktisk nesten uten historisk sidestykke. For selv om enda mindre Uruguay har to VM-titler, den siste vunnet på Maracanã i Rio de Janeiro 1950, er dette VM-sølvet vunnet i 2018, med 209 FIFA-nasjoner i familien og 32 av dem invitert til VM-sluttspillet, en like stor bragd.

Om ikke større.

KROATIA ER DET mestspillende laget i VM. I minutter har de spilt en helt kamp mer enn Frankrike. Det så ikke sånn ut. De var desperate på 1-2, gikk i kjelleren på 1-3 og gravde så dypt de kunne på 2-4. Men de skapte ikke all verden, Frankrike kunne unne seg den luksusen det er å kontrollere hjem en VM-tittel, og i det perspektivet er det bare en dom over denne finalen.

Frankrike er en fortjent verdensmester.

Det VAR en gang fire mål er dobbelt så mange som to.