KLAPP: Island har tatt ett poeng på to kamper. De er avhengig av å slå Kroatia i den siste kampen for å gå videre.
KLAPP: Island har tatt ett poeng på to kamper. De er avhengig av å slå Kroatia i den siste kampen for å gå videre.Vis mer

VM 2018, gruppe D: Nigeria-Island 2-0

VM blir bedre den dagen Island reiser hjem

Island er i alvorlig trøbbel og på vei ut av VM. Du må være islending eller programforpliktet nordboer for å savne dem.

  • Nigeria-Island 2–0 (0–0)

NIGERIA VAR LAGET Island mente de kunne slå. På veien til 0–2 og resultatet som åpner døra for Argentina skapte de ikke en eneste skikkelige målsjanse før Gylfi Sigurdsson blåste et straffespark over etter 82 minutter.

Det skyldes ikke at Nigeria var veldig gode, før pause var de faktisk enda dårligere enn Island.

Det skyldes rett og slett at Island ikke er gode nok.

AT ISLAND IKKE har mange offensive verktøy visste vi på forhånd. Når dødballene ikke fungerer – cornere, frispark og lange innkast – blir det tungt. Når defensiven ikke gir gode overgangsmuligheter blir det enda verre. Og når defensiven i tillegg går opp i liminga er det lite tilbake.

Det betyr at Island ligger veldig dårlig an med tanke på avansement.

Min påstand er at du må være nordisk for å savne dem.

VM-studio: Morten Kampevold og Simon Mesfin gjester Dagbladets VM-studio. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

ISLAND ER BLITT et fenomen i internasjonal fotball, laget med slynga, industriens David. Det skjønner jeg.

Vi elsker den lilles kamp mot overmakta.

DERFOR ER OGSÅ Island blitt laget å elske i sin kamp mot stormaktenes verdensstjerner, penger, jåleri og noen ganger pompøse og giddalause framtoning. Det skjønner jeg også.

Når vi ser hardt arbeid setter vi pris på det.

OG HADDE JEG ikke tatt inn over meg at Islands innsats på en normal dag, kollektive lagstyrke, vilje til smerte og kjærlighet til blodsmak i munnen – sagaøyas egen Bloody Mary, tilsynelatende disse guttas foretrukne styrkedrikk – vel, da hadde jeg ikke skjønt noen verdens ting.

Så, ja – jeg skjønner greia.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor fotballen de spiller så til de milde grader applauderes.

FOR DEN SER jo ikke ut. Ikke i dagslys, ikke i flomlys og ikke på TV/video. Motspillet er selvfølgelig strukturert, balansert og oppofrende der Island på gode dager ligger som ei kollektiv betongblokk. Det skal de nemlig ha, islendingene, de forsvarer seg normalt som løver. Men spillet da mann, det som gjør at fotball kalles det vakre spillet, og ikke det destruktive, hva med det?

Selvfølgelig helliger hensikten middelet for Island, det er deres vei til suksess.

Men må vi virkelig like det?

Til og med si det er fantastisk og at det er dette vi vil ha?

JEG SIER NEI og velger meg Mexico mot Tyskland. En annen David mot Goliat. En David med pukkstein i slynga. En modig tøffing som ikke gravde seg ned og håpet det beste. Men som ga det vakre spillet en ekstra dimensjon på fotballens største arena.

JA, MEXICO HAR bedre spillere enn Island. Det har Peru og Marokko også. Den biten kan alltid tas til Islands forsvar, de har jo egentlig bare Gylfi Sigurdsson. Men det er ikke det enkelte lags tilnærming ut fra spillermateriell som er poenget her, det er om vi – du og jeg – synes det er artig å se på eller ikke.

Jeg skjønner hvorfor Island spiller som de gjør.

Men jeg vil heller se Mexico, Peru og Marokko.

DA NORGE VAR gode på 90-tallet var vi i mange sammenhenger Island, bare med 13 ganger så mange innbyggere. Utaskjærs var kritikerne stort sett enstemmige, hat, hat, hat. Men i den Drillo evangeliske fotballkjerka av 31. oktober 1990 – den reformerte varianten av norsk fotball som oppsto med tesene om 4-5-1, ett hundre prosent soneforsvar, Flo-pasningen og breakdowns (gjenvinning/overgang) på garderobedøra på Bislett etter 6–1 over Kamerun – var det (nesten) ingen som bannet.

Det var uhørt.

Man gjorde ikke sånt ustraffet.

BLADET FOTBALLS REDAKTØR, Øyvind Steen Jensen, broren til han du vet i Stabæk, som for øvrig heller ikke slo stiften over Drillo-fotballen, gjorde det. Var kritisk. For det første likte han ikke spillestilen, veien til målet. For det andre stemplet han det som destruktivt og lite ferdighetsutviklende. Og for det ble han lyst i bann og stemplet som ufaglært og uvesentlig i en spillestildebatt uten motargumenter.

Var du ikke med var du ingen.

NORGE KOM LANGT, men ikke lenger. Vi ble for katolske, trodde paven var norsk og glemte utviklingen. Jeg sier ikke det samme kommer til å skje på Island, men det er åpenbart at også det laget trenger flere bein å stå på.

Det var ikke veldig synlig i EM 2016.

I Russland har det vært åpenbart.

PS! VAR, den videoassisterte dømmingen, ga fotballen en ny dimensjon da dommer Björn Kuipers snudde lua og reverserte avgjørelsen han tok da Neymar filmet seg til straffe elleve minutter før slutt mot Costa Rica, bare for å bli avslørt av framskrittet.

Jukset viste seg.

Det lover godt for framtida.