Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Tomme tribuner under Friidretts-VM 2019

VM er en fiasko!

Her skulle friidretten aldri ha vært.

HELT TOMT: Friidretts-VM i Qatar, og nesten ingen bryr seg i arrangør-landet. Det er en skandale for en sport som ønsker global oppmerksomhet. FOTO:NTB/Scanpix
HELT TOMT: Friidretts-VM i Qatar, og nesten ingen bryr seg i arrangør-landet. Det er en skandale for en sport som ønsker global oppmerksomhet. FOTO:NTB/Scanpix Vis mer

ALL den flotte grafikken som flasher mot deg som pynt på TV-bildene av verdens sprekeste mennesker, kan ikke skjule virkeligheten. Titalls tusen tomme seter dag etter dag forteller at friidretts-VM 2019 er blitt en fiasko:

  • Dette er bildet av en syk idrett.

Da Doha for fem år siden fikk tildelt verdensmesterskapet, valgte sjefene i sporten å bytte ut opplevelse med penger. Det var et bevisst valg. Rett før avstemningen la friidrettslederne fra Qatar 300 millioner kroner ekstra på bordet. Den pengepotten feide vekk konkurrentene Barcelona og Eugene.

Men også poenget med å arrangere et verdensmesterskap.

FOR slike mesterskap er ment å være de største øyeblikkene i sporten. Det er derfor enkelte idretter bevisst holder igjen antall VM. Fotball nøyer seg med ett hvert fjerde år, og får betalt ved at hvert eneste mesterskap får en helt egen glans.

Friidretten er ikke i nærheten av en slik global status. Denne sporten fikk ikke i gang verdensmesterskapene sine før i 1983. I starten prøvde man også mesterskap hvert fjerde år, men så trengte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) mer kapital og oppmerksomhet. Fra 1991 ble det VM annethvert år.

SVENSK KJEKKAS: Karoline Bjerkeli Grøvdal reagerer på konkurrentens hårreisende løping, Amalie Iuels ukjente søster imponerer, og Dagbladet møtte en svenske som er veldig begeistret for norske jenter. Programleder/video: Kristoffer Løkås Vis mer

LISTA over VM-byer viser hvordan dette til tross for USAs resultatmessige dominanse, fortsatt er en europeisk idrett. Av 17 mesterskap har 11 vært i Europa, fire i Asia og bare to i Nord-Amerika.

Det skulle man tro var en god nok grunn til at Eugene lett hadde slått Doha i avstemning om hvilken by som egnet seg for å arrangere friidrett. Denne vakre byen i Oregon, USA er en tradisjonell løperby med utgangspunkt i friidrettsmiljøet på det lokale universitetet. Derfor ble den etter hvert også hjembyen for sportsgiganten Nike.

Dette utstyrsfirmaet har midt i dopingskandalen rundt sin frontfigur Albert Salazar større utfordringer enn at Eugene må vente til 2021 for å få VM. Men de internasjonale friidrettslederne kan ikke vente med å gjøre jobben sin på en skikkelig måte.

Deres ansvar er jo å spre sporten globalt.

OG da er vi tilbake til opplevelsen. I sport er den knyttet til nærheten mellom utøvere og publikum. Dess tettere, dess større.

Det er derfor jeg nesten ikke kan se en 100 meter uten å tenke på trengselen og varmen før OL-finalen på Olympiastadion i Seoul 1988. Det skulle bli lekenes største øyeblikk. Litt under ti sekunder med klodens raskeste mennesker. Et tett felt med glinsende, oljemasserte vidunderkropper før Ben Johnsons struttende muskler avgjorde på de siste tjue meterne.

Et idrettsminne for livet for alle TV-seerne og oss som var presset inn på den utsolgte stadion.

LITE visste jeg om at det bare var noen timer før jeg skulle bli vekket av en telefon fra Dagblad-redaksjonen i Oslo med beskjed om at Johnson var tatt for doping. Det var papiravis med deadline den gangen, og stram tidsforskjell til Norge. Der og da måtte jeg velte ut av senga for å skrive det første kapittelet om det som siden ble selve historien om internasjonal friidrett. All svindelen.

Seks av de åtte vidunderkroppene fra den 100 meter-finalen jukset. En etter en ble de tatt for doping, slik hundrevis av friidrettens største helter seinere er blitt avslørt.

Mens tusenvis har lusket seg unna med medaljen og en ødelagt sjel.

FRIIDRETTEN har mye den må ta et oppgjør med. I alle disse årene er det blitt svindlet både på og utenfor banen. For når sporten ikke selv vil ta tak i elendigheten, kommer storsamfunnet og tar dem.

Tildelingen av friidretts-VM til Qatar er blitt en del av en sivil rettssak om korrupsjon som pågår i Frankrike mot den tidligere ledelsen av IAAF. Noen av oljestatens millioner forsvant jo i private lommer. Globale idrettsledere har i tiår tatt seg ulovlig betalt for jobben med å gjøre sporten sin stor.

De tomme setene på Khalifa Stadion er tause vitner om det.

DA Qatar ba om å få arrangere VM, garanterte de at ikke et eneste sete skulle stå tomt. Med så få innbyggere og så store sosiale forskjeller visste alle at det var en løgn.

Allerede før mesterskapet startet ble over halvparten av de 40 000 setene dekket til med hvitt tøy for å skape inntrykk av en menneskemasse. Det holdt ikke.

Så ble tusenvis av gjestearbeidere hentet inn som gratis tilskuere, men disse asiatene var visst ikke så interessert i europeisk og amerikansk sprint. Da Christian Coleman vant 100 meter sist lørdagskveld holdt bare noen tusen ut på tribunen. Dagen etter orket nesten ingen å se Shelly-Ann Fraser vinne jentenes VM-gull. Eller som hun lakonisk sa:

- Det er mulig det ikke var så mange på tribunen i dag. Men de to viktigste for meg, var i hvert fall der.

Resten av stadion var tilnærmet tom.

FOR en sport som jobber for å få global oppmerksomhet, er det en skandale. Det bor knapt noen i Qatar med mulighet til å begynne med friidrett:

  • Dette er jo en sosialt forkvaklet miniputtstat som er så ødelagt at de også må kjøpe idrettsheltene sine.

VM er som alle andre sportsmesterskap, bare en del av en politisk PR-strategi. Sånt har ikke noe å gjøre med selve sporten. I stedet for å bruke mesterskapene til å spre idretten sin til folkerike regioner som for eksempel Afrika der Nairobi i Kenya er aktuell, valgte den tidligere IAAF-ledelsen å prioritere penger.

DET er mulig at alle de storslåtte mesterskapene, all medieomtalen og de ulike internasjonale særforbundenes støtte til regimet i Qatar, bidrar til en form for storpolitisk balanse i forhold til den enda verre naboen Saudia-Arabia.

Men igjen; denne tildelingen burde vært basert på sportens egen kjerneverdi.

Altså hvordan få flere til å bli glad i friidrett.

DEN nåværende IAAF-presidenten Sebastian Coe, var også med på tildelingen til Qatar tilbake i 2014. Det gir et ekstra ansvar i forvaltningen av alle VM-pengene.

Den store ekstrabetalingen fra Qatar har bidratt til friidrettens sterke økonomi. Det har gitt IAAF en mulighet til å stå opp mot den internasjonale olympiske komite (IOC) som ellers bygger makten sin på store pengeoverføringer til de ulike idrettene. På den måten behøver ikke denne triste historien slutte med de talende TV-bildene av en tom VM-arena.

Internasjonal idrett trenger mer enn noen gang modige ledere med kraft til å stå opp for sportens grunnverdier. Publikumssuksessen under fjorårets EM-fest på Olympiastadion i Berlin forteller hvordan den tydelige verdibaserte ledelsen av europeisk friidrett skaper ny begeistring. I Tyskland var hjemmepublikummet fornøyd med at rekordene ikke ble slått ute på banen. De skjønte at det passe lave nivået bare var et resultat av et nødvendig oppgjør med fortida.

Det oppgjøret ble aldri tatt med Qatar. Der fikk pengene bestemme alt, og den tabben gjør dette mesterskapet til en fiasko.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media