- Nederland - Qatar, klokka 16.00
DOHA (Dagbladet): Alle som har et øye for supporterkultur får bakoversveis i VM.
Der mange tradisjonelt har sett på England, Tyskland og nasjonene i Sør-Amerika som ledende innenfor supporterkultur, har Midtøsten og Afrika bydd på spesielle varianter i Qatar.
På ubegripelig vis framstår Qatar-fansen som noen av de mest høylytte inne på stadionene. Hvordan er dette mulig, i en nasjon uten fotballtradisjoner og med bare noen få hundre tilskuere på klubbkampene?

Stadig flere opplysninger begynner nå å sive ut om mennene som sørger for påfallende ekstase under Qatars kamper.
- Det er tydelig at det er en statlig finansiert ultrasgruppe som har ligget i treningsleir. De har blitt trent opp av ultras fra klubben Nejmeh i Libanon, forteller Aftonbladets journalist, Erik Niva, til Dagbladet.
Ultras defineres som fans som er fanatisk i sin støtte til laget.

Svenske Niva har ekstraordinær kunnskap om supporterkultur - og fortsetter:
- De har absolutt folk fra Qatar i sine rekker. Men her finner du også arabere som er bosatt i andre land i regionen. Det er et oppkok av libanesere, irakere og qatarere som nærmest har ligget i høydecamp før mesterskapet med statlig finansierte penger. Jeg har sett arabiske videoer. Noen går rundt med en trøye der det står coach. De dirigerer hvordan supporterne skal hoppe, klappe og synge.
En slik måte å organisere supportere på er fjernt fra europeisk tankegang. Men du så det samme med Nord-Korea under Pyeongchang-OL i 2018. Nasjonen til Kim dukket opp med en koordinert tropp på tribunen, åpenbart for å kaste glans over regimet.

Da Qatar spilte åpningskamp mot Ecuador i VM, var det helt dødt fra hjemmefansen en time før kampen. Sjeikene satt rolig på plassen sin. Og bak det ene målet sto et par tusen plasser tomme.
Men så skjedde det noe:
En flokk med menn strømmet inn på stadion med de samme T-skjortene. Plutselig eskalerte stemningen, og tilsynelatende glade bilder gikk ut til verden.

- Jeg tipper at de har blitt instruert. Sånn er det ofte. Ultrassupporterne kommer ofte seint for å vise sin hierarkiske posisjon på tribunen. Ta for eksempel Los Borrachos del Tablón på Rivers Plates hjemmekamper i Argentina. De kommer inn sist. Plassene deres er reserverte, forteller Niva.
Han fattet straks mistanke om at Qatar-supporterne ikke kom fra egne rekker.
- Det var noe nordkoreansk over det. De var overdrevet koordinerte og synkroniserte.
Også storavisa New York Times har sett nærmere på fenomenet.
- De skriker for Qatar. Men engasjementet skjuler en hemmelighet, heter det i en artikkel.
I likhet med Niva forteller avisa at de fleste Qatar-supporterne kommer fra Libanon. I april ble det arrangert en test der hundrevis av studenter og supportere fra klubben Nejmeh ble kalt inn. De skulle prøve å gjenskape atmosfæren til en ultrasgruppe.
De som ledet det hele ble fløyet inn fra supportergruppa til den tyrkiske klubben Galatasaray.

Videoen fra arrangementet i Libanon imponerte de rette personene i Doha. Via jungeltelegrafen ble libanesiske fans tilbudt en avtale. De fikk gratis flyreise, overnatting, mat, kampbilletter og penger for å bringe ultraskultur inn i Qatar-VM.
- Fansen ankom i midten av oktober for å øve på sine koreograferte handlinger og sanger. Gruppa på rundt 1500 personer inkluderer også egyptere, folk fra Algerie og noen få syrere, skriver New York Times, som har snakket med en lokal personalsjef i Qatar.
- Folket her støtter egentlig ikke laget på denne måten. I Qatar går vi ikke for mye på kamper, forteller han.
Qatar har tapt begge sine to første VM-kamper mot henholdsvis Ecuador (0-2) og Senegal (1-3).
I dag venter Nederland. Men selv om det blir tap igjen, kommer stemningen til å være god.
Med betalte supportere.