VM uten lommetyver

Hvis du er redd gullet kan bli rappet av en italiensk lommetyv, ser du på feil idrett. I VM er det kvalitet bak suksessen.

DORTMUND (Dagbladet.no): I kritthvit sommerdress er det mulig å forveksle Italias spillmotor Gennaro Gattuso med Arbeiderpartiets eks-forsvarsminister Jørgen Kosmo.

Da Kosmo i dette antrekket ble avfotografert på et gruppebilde fra et absolutt mørk-dress-toppmøte i NATO for mange år siden, falt partikollega Einar Førdes bitende kulturelle karakteristikk av vennens manglende kleskode:

- Han ser jo ut som en italiensk lommetyv

Omtrent sånn er det mange som betrakter Italias prestasjon i fotball-VM. Rett før semifinalen mot Tyskland sniker det seg inn en følelse av at vertene kommer til å bli robbet for gullet, og at det blir Gattuso som kommer til å gjøre det på et særdeles ustilig vis.

DE ELLERS så designsikre italienerne har skaffet seg et internasjonalt fotballry der sportens formkrav synes helt underordnet resultat.

På italienernes pressekonferanse forleden, ble Gattuso spurt om det ikke var typisk for dette mesterskapet at det var han som vant mens Ronaldinho tapte.

Da ble han lei seg:

- Dere har ingen respekt hverken for fotballen vår eller for fotballen generelt. Vi prøver også å spille vakkert, men det er ikke mulig gjennom en hel turnering, svarte Gatusso.

INGEN LOMMETYV: Men rett før semifinalen mot Tyskland sniker det seg inn en følelse av at vertene kommer til å bli robbet for gullet, og at det blir Gattuso som kommer til å gjøre det, skriver Esten O. Sæther Foto. Arnt E. Folvik
INGEN LOMMETYV: Men rett før semifinalen mot Tyskland sniker det seg inn en følelse av at vertene kommer til å bli robbet for gullet, og at det blir Gattuso som kommer til å gjøre det, skriver Esten O. Sæther Foto. Arnt E. Folvik Vis mer

Egentlig er det svar godt nok.

Vinner Italia, vinner de på en god fotballkultur.

FOR det er ingen sammenheng mellom italiensk spillestil og den rettssaken som nå pågår i Roma om bestikkelser og kampfiksing i italienske toppklubber.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotball på italiensk er et fellesskapsspill der organisering er høyt prioritert. Det gir spillerne en taktisk bevissthet og rutine som overgår motstanderne fra de fleste andre fotballkulturene, og som er til å vinne på.

GENNARO GATTUSO er mønstereleven fra denne skolen.

Jeg så ham starte semifinale-forberedelsene på Volkspark i Hamburg allerede sist fredag. Det var tidlig i andreomgang mot Ukraina, italienerne hadde akkurat gått opp til 2 - 0 med Gattuso som banens dominerende spiller. Plutselig driblet og lekte Italias grovarbeider som han sjeldent før hadde gjort.

Mindre smarte stjerner hadde nytt denne kvelden. Endelig presterte både han og laget på topp nivå, og det var fristende å ta med seg noen festminutter etter en turnering som ikke akkurat hadde vært et sammenhengende fotballparty.

Men Gattuso lot seg slett ikke friste. Han løp i stedet ut til trener Lippi på sidelinja, diskuterte situasjonen noen sekunder og ba om å bli byttet ut.

Han visste at han allerede hadde gjort det han skulle gjøre.

DET SAMME kommer til å skje i Dortmund mot tyskerne.

Der stiller den energiske duellspilleren Gattuso opp med kort som gjør at han bare er en eneste ny advarsel unna å gå glipp av en eventuell finale:

- Sånt betyr ingen ting. Jeg har bare en mulighet, og det er å spille på akkurat den måten jeg pleier. Det er jo derfor jeg er på banen, sa han på den samme pressekonferansen.

MEN det er også den samme høye bevissthet om arbeidsfordeling som Gatusso og Italia møter i semifinalen. Historien om straffeforberedelsene til den tyske målmannen Jens Lehmann er et godt eksempel på hvorfor enkelte lag lykkes gjennom en lang turnering.

Lehmann har lenge hatt rykte på seg for kvalitet i straffespark-konkurranser, men kvalitet er sjelden medfødt. Den formes.

For Lehmann startet jobbingen da han var keeper på FC Schalke seint på 90-tallet. Schalke-treneren Huub Stevens hadde et dataarkiv over 13 000 straffespark som Lehmann benyttet seg av før UEFA-cupfinalen mot italienske Inter i 1997. Der reddet han et avgjørende straffespark.

FØR ARGENTINA-KAMPEN ringte Lehmann igjen til sin gamle klubbtrener å ba om hjelp i forberedelsene. De ble gjort så nøyaktig at Tysklands keeper kunne stå på informasjon på hvert eneste argentinske straffespark.

Den tyske keepertreneren Andreas Køpke skrev ned mønsteret til alle argentinerne på små notatlapper. Informasjonen traff hundre prosent.

Startmannen Julio Cruz skjøt som ventet til høyre, men scoret. På lappen før andremannen Ayala stod det: Se på skuddfoten, og gå så til venstre. Lehmann fulgte instruksen og reddet.

Straffen fra Roudriguez kom også som registrert høyt til høyre. Lehmann var likevel litt for sein. På den avgjørende fjerdestraffen forbedret han farten og tok forsøket fra Esteban Cambiasso som notert på huskelappen: Vent, stå høyt og så til venstre.

DET ER tryggheten i disse forberedelsene som gjør semifinalen mellom Italia og Tyskland til en klassiker.

Ved slike anledninger er det ikke marked for lommetyver.

Blir dette Gatusso og Italias store mesterskap, er det fordi landet har jobbet fram det beste fotballaget.

Vanskeligere er ikke denne sporten.