FRYKT: Jens Voigt på sin siste tempoetappe i Tour de France. Søndag er det hele over for tyskeren. Da skal sykkel stues bort, og familielivet blir fulltidsjobb igjen. En fremtid veteranen frykter. Foto: Nicolas Bouvy / EPA
FRYKT: Jens Voigt på sin siste tempoetappe i Tour de France. Søndag er det hele over for tyskeren. Da skal sykkel stues bort, og familielivet blir fulltidsjobb igjen. En fremtid veteranen frykter. Foto: Nicolas Bouvy / EPAVis mer

Voigt frykter livet etter sykkelkarrieren

Nyt Jens Voigt, snart er det slutt.

PÉRIGUEUX (procycling.no): — Holy moly, er det Greg Lemond!?

Jens Voigt har nettopp fullført tempoetappen i årets Tour de France. Hans siste Tour de France før 42-åringen legger opp syklingen senere i høst. Massøren har vasket ansiktet hans mens han snakker med en større gruppe tyske journalister. Nå står han og peker på den tidligere Tour de France-vinneren, Greg Lemond, som nå jobber som ekspertkommentator for Eurosport. Et minutt senere kommer assistenten til kanalen og nærmest river Voigt med seg.

- Vi er live, vi er live, sier assistenten.

- Er du live, du, min venn, svarer Voigt.

Assistenten stopper opp og kikker et øyeblikk før Voigt begynner å le.

- Jeg kommer, jeg kommer, fortsetter han.

Historien gjentar seg tre-fire ganger. Tv-kanalene får ikke nok av 42-åringen under touren. Et ritt han har kjørt 17 ganger, hver eneste sommer siden 1998.

- Glad og stolt - Du er en populær mann.

- Ja, tydeligvis. Det er jo siste sjanse for mange å snakke med meg. I morgen er jeg borte, svarer Voigt.

Han hever stemmen på «borte» og ler mens han setter seg på sykkelen. Det er slik alle nordmenn kjenner ham. Engasjert og morsom, en seriøs og dyktig idrettsutøver, som ikke tar idretten mer alvorlig enn den egentlig er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Massøren gir ham instruksjoner for å finne hotellet mens han gjør seg klar for å sykle. Et lite fransk hotell, tre stjerner.

- Jeg er glad og stolt for at jeg klarte å komme med til Tour de France og fullføre den. Men jeg også lettet at alt nå er over: Risikoene man tar, presset, stresset og all smerten. Nå håper jeg livet mitt blir enklere og, ja, mindre smertefullt, sier Voigt.

- Tror du det blir det, et enklere liv?

- Med seks barn? Nei, selvfølgelig ikke, sier Voigt.

- My pleasure Han har syklet til høyre noen hundre meter etter målområdet. Sidegaten er folketom med unntak av en far og datter iført norske flagg som løper foran for å ta bilder. En brå kontrast til de tusen som heiet på ham på oppløpet for en liten stund siden.

- Dere vil ha et bilde, sant, spør Voigt.

- Ja, kan du det? Du er helten min, Jens, sier tilskueren mens han poserer.

- Hva er det dere liker best med Jens Voigt?

- Han er et godt forbilde, og han er jo på samme alder som meg. Han har holdt ut nå i alle år, og dette er i tillegg hans siste Tour de France.

Deprimerende fremtid Nordmannen takker enda en gang. Voigt sier det var «my pleasure» før han ruller videre

- Hvordan blir det å kjøre inn på Champs-Élysées for siste gang?

- Det blir fint. Jeg vil bare nyte det, suge inn inntrykkene og stemningen av å nå Paris. Det blir spesielt fint med æresrunden vi kjører etter vi har gått i mål. Og så gleder jeg meg til en pizza og noen øl på kvelden, sier Voigt.  

- Og så da, fremtiden liksom?

Mannen som alltid har replikkene klare, tenker en stund før han svarer. Vanligvis skyter han fra hofta, et morsomt og tekkende svar. Det er slik vi nordmenn kjenner ham, trolig også hvorfor så mange har nettopp Jens Voigt som forbilde.

- Fremtiden skremmer meg. Til nå har livet dreiet om at jeg skal være å være sunn, frisk. Være i god form og slank. Nå skal jeg bare bli eldre, sant, eldre og dårligere trent, sier Voigt.

Han lar det henge ubehagelig lenge i luften en stund før han til slutt begynner å le.

- Og så tykkere da. Jens Voigt er tilbake.

- Hva mente du da du snakket om Greg Lemond, egentlig?

- Vel, det er jo bra han er tilbake i touren. Han er jo virkelig en ekspert på dette. Men man ser jo at han ikke har syklet på en stund, hvis du skjønner hva jeg mener, sier Voigt.

Vi har rundet noen gatehjørner etter massørens beskrivelse og havnet i en gate fult av sykkelpublikum.

- Lykke til med å finne hotellet.

- Ha ha, takk, jeg kommer til å trenge det, roper han mens sykler sakte mot strømmen av tilskuere i retning målområdet.

(Artikkelen er levert av sykkelnettstedet, procycling.no)