(Dagbladet): Holdningen til doping i Norge har endret seg i kjølvannet av dopingsakene til Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby, som ifølge dømmende instans ikke forsøkte å jukse bevisst.
Der Norge og Sverige har vært to av de sterkeste forkjemperne for nulltoleranse mot doping, har pila etter høstens saker endret kurs. Johaug, hvis forklaring blir trodd på av Påtalenemda i Antidoping Norge, har forandret manges unyanserte syn på doping.
De tåpelige bortforklaringene er ikke nødvendigvis like tåpelige lenger. Nå kan de som skylder på en biff de spiste eller en solbrent leppe likevel være troverdige. Det medgir idrettsprofiler som Lasse Kjus, Frode Estil og Johan Kaggestad overfor Dagbladet.
- Vi møter oss selv i døra, sier Estil til Dagbladet.
I døra møter vi også flere utlendinger, deriblant den sveitsiske langrennsløperen Nathalie von Siebenthal. Hun synes ikke Johaugs leppekremforklaring er troverdig.
- Jeg klarer ikke å tro på henne. Det spesielle er at hun ikke ble dopingtestet fra mai til september. Det er utrolig. Og da hun først ble testet, viste testen seg å være positiv. Så skylder hun på solkrem. Nei, det tror jeg ikke på, forteller den sveitsiske langrennsløperen til Basellandschaftliche Zeitung.
- Selv ble jeg testet 20 ganger i samme periode. Jeg ble til og med testet to ganger i løpet av ett døgn på høydesamling i høst, hevder von Siebentahl.
Anitdoping Sveits' forklaring
23-åringens skryt av hvor ofte hun blir dopingtestet, slår imidlertid tilbake på henne selv. Som Dagbladet har skrevet tidligere, er få dopingtester ofte et tegn på troverdighet hos den aktuelle utøveren. De som er mest mistenkt, testes oftest.
- Hvordan leser du antall dopingtester som von Siebentahl har vært gjennom?
- Hvis man er under overvåking, testes man oftere. Tjue ganger på fire måneder høres veldig mye ut. Det er drøyt. Det er ikke et bra tegn. Jeg ville spurt Anitdoping Sveits om det faktisk stemmer, sier antidopingsjef i Sverige, Matt X. Richardson, til Dagbladet.
Som sagt, så gjort. Antidoping Sveits sier følgende:
- Nathalie von Siebenthal har blitt testet regelmessig med urin- og blodprøver av Antidoping Sveits i mange år, også i 2016. Men jeg kan ikke kommentere hvor mange ganger hun har blitt dopingtestet, sier antidopingsjef i Sveits, Matthias Kamber, til Dagbladet.
- Men kan testantallet stemme? Snakker hun sant?
- Vi offentliggjør ikke testene. Det er opp til løperne om vedkommende vil dele det med offentligheten eller ikke. Vi har heller ikke kontroll over alle testene. Noen av testene gjøres av det internasjonale skiforbundet (FIS).
Falla: - Det høres veldig mye ut
Maiken Caspersen Falla, som har konkurrert mye mot den sveitsiske sprinteren, stusser også over von Siebentahls testtall.
- Det høres veldig mye. Det er sikkert forskjellige regimer i ulike land. Antidoping Norge har testet oss i mange år. Det som er bra med testingen her, er at vi aldri vet når de kommer. De kan plutselig komme midt på natta når jeg sover, forteller Caspersen Falla til Dagbladet.
Svensk analyse og finsk innrømmelse hjelper Johaug: - Jeg ble heller ikke testet fra mai til september
- Man vet aldri når de kommer. Det gjør at man ikke trenger å testes så ofte. Jeg tror ikke nødvendig det å teste mest er best, konkluderer sprintesset.
Den svenske teorien
Blodpasset gjør at flere av de norske langrennsstjernene, som Johaug og Marit Bjørgen, gjennomførte få dopingtester i vår, sommer og høst. Den svenske antidopingsjefen tror årsaken til flere dopingtester i svensk kontra norsk langrenn i denne perioden skylden den enorme norske bredden.
- Ingen har flere langrennsløpere som banker på døra til landslaget er Norge. Derfor er det naturlig at denne gruppa prioriteres. De som tar steget opp i verdenseliten for første gang, har historisk sett høyere risiko for å dope seg enn de som er etablerte i verdenstoppen og har blitt testet i mange år. Da undersøker man heller denne høyrisikogruppa mer enn de etablerte, sier Richardson til Dagbladet.
- Så jo flere unge utøvere på vei inn, jo færre blir de største stjernene testet?
- Ja, jeg kan tenke meg at det blir sånn under visse perioder. Jo større bredden blir, jo færre vil stjernene i perioder bli testet. Vår egen risikobedømmingsmodell ser i hvert fall sånn ut. Det henger også sammen med at de store stjernene er mer regelbundet med eksempelvis blodpasset. Vi har mer kontroll på dem enn de nye løperne.
Holund: - Det stemmer nok
Hans Christer Holund, som var ferske på det norske elitelandslaget i fjor, tror Richardsons teori medfører riktighet. Han ble dopingtestet fem ganger i perioden hvor Johaug ikke ble testet.
- Ja, teorien til svenskene stemmer nok den. Jeg har blitt dopingtestet fem ganger siden mai, opplyser Holund til Dagbladet.
Falla skryter av blodpassordningen i norsk antidopingarbeid.
- Jeg må skrive hvor jeg er og sover til enhver tid. Jeg kom rett inn der da jeg var pallen i Düsseldorf som 18-åring. Pallplass i verdenscupen gjør at du komme rett inn. Men det er også jenter som har vært på landslaget som ikke har vært der ennå, forteller Falla.
Johaug-saken har forandret folks syn på doping i Norge og i Sverige: - Vi møter oss selv i døra, sier Estil
Lyst til å diskutere?
