Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Vondt å bli satt helt til side

Susann Goksør Bjerkrheim løper så hun får krampe i låra. Hun løfter jern så det knaker i knærne. Hun jobber beinhardt for å komme tilbake til håndballen. Det går bedre nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For nå er det Susann som har kontroll både over over kneet sitt og karrieren videre. For noen uker siden var det omvendt, det skadde kneet bestemte alt. Da hadde Susann det tungt.

- I perioder var jeg så deppa at jeg ikke orka gå på håndballkamper, sier hun

- Jeg følte meg satt til side, spilte liksom ingen rolle i det hele tatt. Det var vondt.

En klippe av en ektemann, en ny og utfordrende jobb, nytt hus og et i utgangspunktet solskinns-humør gjorde deppe-perioden kort.

Og hadde korsbånd-bruddet ført til at Susann hadde gitt opp, ville vel ikke det vært noen skandale det heller.

- Nei, jeg hadde jo liksom vært med på alt, sier hun.

Hun kunne gitt seg med god samvittighet, prioritert yrkeskarrieren. Kanskje fått et barn.

Men det er liksom ikke helt Susann å tenke sånn.

Hun vil ha en yrkeskarriere, og hun vil gjerne ha barn. Men foreløpig er hun først og fremst håndballspiller. Hun vil gi seg når hun føler for det sjøl. Hun vil holde på til hun er mett.

Og Susann er fortsatt skrubbsulten.

Slik tenker hun nå:

1) Komme tilbake på banen.

2) Bli god på banen.

3) Spille landskamper og VM og OL.

Deretter er arkene blanke.

Proff-ektepar?

Svein Erik Bjerkrheim, gubben til Susann, skal spille for Drammen en sesong til. Deretter er det ingen som vet hva som skjer, men en karriere-avslutning som proff i et eller annet utland, er ett alternativ.

Han reiser verken til Tyskland eller Spania uten Susann.

- Uff, det der har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Skjer det så skjer det, sier Susann.

- Men drar jeg utenlands blir det for å spille håndball.

Ny lederjobb

Begivenhetene har stått i kø for Susann i vinter. Kneskaden var noe herk. Resten har vært gøy.

- Jeg har fått meg drømmejobb, sier Susann og bobler av entusiasme over «Raadhuset salg og lederutvikling» der hun både er leder og betydelig bidragsyter i å utforme firmaets konsept.

- Fryktelig spennende. Vi har begynt å «selge» oss til en del firmaer rundt om kring. Det ser veldig lovende ut, sier Susann.

Nytt hus har de kjøpt seg også, Svein-Erik og Susann.

- Herlig, sier Susann.

- Det er ikke noe slott akkurat. Men akkurat passe for oss. Deilig med litt større plass. Nå har jeg i alle fall et eget rom hvor jeg kan tørke klær og slipper å gjøre det i stua.

- Akkurat det er ganske praktisk, sier Susann.

Utrolige Kjersti

- Au, jeg har krampe i låret, sier Susann og fniser. Hun er akkurat ferdig med ei økt på tredemølla. Kneet holder fint men muskelmassa i lårene har fått juling.

Spiller ingen rolle, for Susann var løpeøkta på NIMI et nytt tegn på at det går framover. Det var en ny liten personlig rekord på den lange veien tilbake til parketten.

Det er fem måneder siden korsbåndet røk, men fortsatt lenge til Susann er på banen igjen.

- Jeg lurer på hva Kjersti Grini er laget av. Hun spilte fire og en halv måned etter at hun topk korsbåndet. Egentlig er det jo ikke mulig.

Det er fortsatt et halvår til neste håndballsesong.

- Der er jeg, sier Susann.

BEINHARDT: Susann Goksør Bjerkrheim trener som hun aldri har gjort før. Hun skal bli frisk igjen.
LANGT FRAM: Susann har bestemt seg: Hun skal bli frisk igjen, men det er langt fram.