Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
KONKURRENTENE raser etter enda en seier til Jakob Ingebrigtsen. Det som kunne vært en 5000 meter i Diamond League-finalen i Eugene seint i går kveld, ble i stedet for en 3000 meter som selvsagt endte med norsk seier.
- Det er urettferdig, klaget flere av 5000 meter-spesialistene, og la skylden på nordmannen.
De følte at et av sesongens viktigste stevner ble tilpasset Jakobs behov. Tross alt har 3000 meter bare vært brukt en eneste gang før i Diamond League-konkurransene i 2023. All annen kvalifisering til denne finalen i USA har skjedd på den mer tradisjonelle 5000-meteren.
Jakob Ingebrigtsen var ikke engang kvalifisert for den prestisjetunge avslutningen. Han hadde fått et såkalt «wildcard» av de amerikanske arrangørene bare for en uke siden fordi han var villig til å løpe fort i Eugene to dager på rad.
Sporten kan visst ikke få nok av dette norske løpsfenomenet.
NETTOPP derfor trenger Jakob Ingebrigtsen ikke å forlange noe som helst. Han forsikrer at det heller ikke skjedde her. Han ville ha løpt en 5000 meter også.
Tross alt er Jakob verdensmester på den distansen. Til og med på en helsemessig ikke optimal dag.
Likevel er det neppe tilfeldig om verdens fremste friidrettsarrangører tilpasser stevneprogrammene sine etter det de vet eller tror at nordmannen ønsker.
Så stor og viktig er han blitt for sporten sin, selv om han først fyller 23 år i morgen.
Raser: Jakob får skylda
DEN spesielle posisjonen Jakob har løpt seg til i internasjonal friidrett, kommer samtidig som de lengste banedistansene er under press. Den langvarige afrikanske dominansen på 5000 og 10000 meter, har tæret på interessen blant sponsorene.
De tradisjonelle stormaktene på langdistanse som Etiopia, Kenya og Uganda, mangler kommersiell tyngde inn i det amerikanske og europeiske markedet som finansierer denne sporten. Det gjør langdistansene utsatt som TV-produkt.
I flere år har ledelsen i World Athletics jobbet for kortere, mer TV-vennlige Diamond League-stevner. Egentlig har de ønsket at 3000 meter skal bli den lengste distansen.
SUKSESSEN til Jakob Ingebrigtsen kan fort endre disse planene. Han har forlengst skaffet seg et stort navn i USA.
Den spesielle oppveksten til løpergutta i Ingebrigtsen-familien har fascinert amerikanske medier:
- Hva disse brødrene kan lære oss om talent, oppvekst og løping, skrev storavisa New York Times i en bred helsereportasje allerede for fire år siden.
Før Eugene-VM i fjor ble Jakob og storebror Henrik brettet ut over flere sider etter at avisas reportere hadde vært på treningsleir med disse norske guttene:
- Den umulige oppgaven med å holde følge med Ingebrigtsen, rapporterte New York Times imponert dengang.
Nær ny verdensrekord
I SOMMER har Jakob Ingebrigtsen på nytt preget spaltene der. Nå var han frontfiguren i fortellingen om hvordan det grønne, blinkende lys-signalet langs banen var i ferd med å revolusjonere internasjonal friidrett.
For New York Times var Jakob det naturlige valget. Hele denne sesongen har jo langdistanseløping vært preget av den unge nordmannens kamp for å distansere lyset som viser verdensrekordene:
- Dette lyset har egentlig vært den eneste utfordreren for en frisk Jakob.
Akkurat det vet han best selv. Derfor kostet han på seg en fleip med en alvorlig undertone etter å ha vunnet gårsdagens 3000 meter i Diamond League-finalen med bare ett hundredels sekunds margin foran etiopiske Yomif Kejelcha:
- Det blir for lett. Jeg skulle gjerne hatt enda bedre motstand. Sånn at man kan pushe hverandre mer til mål, forklarte Ingebrigtsen til NRK etter ny europarekord på 7,23.63.
Det er en forklaring til å tro på.
Sjokkerer USA
BARE noen måneder etter at Jakob lovte forsøk på å ta verdensrekordene på alle distanser fra 1500 meter og opp til 10 000 meter, er han i rute til å holde ord:
- Det er tydeligvis ingenting som er umulig. Nå var det to engelske mil, så da slipper jeg å løpe det noen gang igjen. Heldigvis, sa Ingebrigtsen til NRK da han startet denne rekordjakten med å smadre bestetida på denne første litt odde distansen.
Lørdag holdt han på å slette rekorden på den langt mer prestisjetunge en engelsk mil; en distanse som historisk har vært den største både i USA og England. Fra front løp Jakob på 3,43.73; bare seksti hundredels sekund saktere enn tida til den omdiskuterte marokkanske løperlegenden El Guerrouj Hicham.
Er i tvilsomt selskap
DET praktløpet skjedde uten nødvendig tilvending til tidsforskjellen fra Europa til USAs vestkyst, og bare kort tid etter Jakobs helseutfordringer i Budapest-VM.
Da er det liten tvil om at disse rekordene kommer til å falle en etter en:
- Jeg tror jeg kan slå de fleste verdensrekordene, sa Jakob selv til NRK etter sine to seire på to dager i Diamond League-finalen, før han klokt la til:
- Men alt til sin tid.
DENNE forventningen om Jakob Ingebrigtsen og et rekordras på langdistansene, kommer til å dempe friidrettsledelsens lyst til å kutte ut alle disse konkurransene fra sportens beste sendetid:
- Nettopp Jakob som et løperfenomen er blitt for spennende for de økonomiske interessene som alltid vil prege internasjonal toppidrett. Nå må gamle TV-planer endres.
Det at han i løpet av bare et par sesonger har snudd opp ned på konkurransen på langdistanse, har åpnet mulighetene for flere fra USA, Europa og Oceania til å løpe jevnt med de beste afrikanerne. På den måten er feltene på disse distansene blitt jevnere.
I det minste på plassene bak en frisk Jakob Ingebrigtsen.
