Vurder å gå, Stensbøl!

SYDNEY (Dagbladet): Midt på natta kaller Olympiatoppen inn til pressekonferanse for å presentere sitt siste dopingoffer: Stian Grimseth (28). Det ble en godt regissert forestilling om norsk toppidretts fortreffelighet på kosthold. Og ansvarsløshet når det gjelder de skumle kosttilskuddene. Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl bør vurdere sin stilling etter OL.

Dopingskandalen på OLs åpningsdag er det tyngste slaget mot norsk toppidrett noensinne. Riktignok ble samtlige av Romanias vektløftere kastet ut av OL i går, men Grimseth-saken har vakt oppsikt internasjonalt fordi utøveren kommer fra en nasjon som har markert seg så sterkt i antidoping-arbeidet.

  • Stian Grimseth hadde det naturlig nok vondt der han satt. B-prøven hjalp ham ikke. Nandrolonen kommer enten fra kosttilskuddet han var så dum å kjøpe på Lanzarote, eller fra inntak av andre stoffer. Svaret kommer denne uka.

Det var en alvorstung delegasjon fra Olympiatoppen som møtte pressen fra 00.20 til 02.00. Bjørge Stensbøl hadde forberedt seg selv og Stian Grimseth godt. Han redegjorde i detalj for et kostholdsprosjekt som ble iverksatt med ernæringsfysiolog Christine Helle i 1996. «Dette hadde resultert i en undersøkelse og en kokebok som snart går i trykken.» Men han nevnte ikke et ord om at dette i dag viser seg å være en feilprioritering. Først i år er søkelyset også satt på kosttilskudd og en kartlegging av toppidrettsutøvernes bruk av slike tilskudd.

Stensbøl var sjøl sjokkert over sine funn: Tre utøvere hadde brukt utenlandske tilskudd som overhode ikke skulle brukes, i et tilfelle var risikoen for doping svært stor.

Med andre ord: Flere utøvere i Norge bruker kosttilskudd som ikke er analysert.

  • Olympiatoppen har selv spilt en aktiv rolle i Grimseth-saken. Vakthavende lege Ola Rønsen på Toppidrettssenteret satte ikke en stopper for inntak av Ribose da Grimseths trener ringte for å få vite om innholdet sto på IOCs dopingliste. Han sa tvert imot at disse tablettene bare var «en sterk form for sukkertabletter», skal vi tro treneren, mens legen i ettertid hevder at han frarådet bruk.

Konklusjonen er uansett at toppidretten i Norge ikke har hatt verken rutiner for kjøp og salg, bruk eller analyse av de «farlige» kosttilskuddene. Dette er Bjørge Stensbøls ansvar.

  • Det er en selvfølge at utøverne har hovedansvaret for hva de spiser og drikker. Men det er like selvfølgelig at Olympiatoppen har rutiner og et system som gir utøverne trygghet for hva de skal putte i seg for å bli best når det gjelder. Stensbøls fremste oppgave er ikke å dele ut penger, selv om den økonomiske støtten er livsviktig for utøvere som for eksempel Grimseth og Vektløfterforbundet, men å sørge for at utøverne ikke får mulighet til å gamble med sin karriere. Når da Stensbøl først i natt lanserte at Veritas nå skal utarbeide en standard for analyse og bruk av kosttilskudd, er det minst fire år for seint.
  • Jeg føler med Stian Grimseth. Og han skal ikke stemples som juksemaker av meg før han er endelig dømt som doper.

Den staute sauegjeteren på 152 kilo virker sterk nok til å takle sin tragedie. Han kom til OL i sitt livs form for å ta den medaljen han har kjempet for i ti år. Stensbøls «maskot og rollemodell» reiser hjem i skam fordi han i beste fall har vært naiv.

Denne skandalen er en fallitterklæring for antidoping-arbeidet i Norge.

Når en medaljekandidat drikker seg dritings og kjører i fylla noen dager før avreise, mens en annen drar til Lanzarote for å stappe i seg et helt nytt kosttilskudd en måned før OL, har ikke Olympiatoppen hatt god nok kontroll og oppfølging av sine OL-kandidater. Den oppvasken som må tas om toppidrettssatsingen i Norge etter OL, må også omfatte sjefens rolle og ansvar.