VIL HA REGELENDRING: I sin aktive sykkelkarriere syntes Mads Kaggestad, som selv hadde astma, at regelverket var veldig greit å forholde seg til, der man måtte få diagnostisert astma for å bruke eksempelvis Ventoline. Slik er det ikke lenger. Kaggestad tror en regelendring kan stoppe ukulturen som er i ferd med å utarte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
VIL HA REGELENDRING: I sin aktive sykkelkarriere syntes Mads Kaggestad, som selv hadde astma, at regelverket var veldig greit å forholde seg til, der man måtte få diagnostisert astma for å bruke eksempelvis Ventoline. Slik er det ikke lenger. Kaggestad tror en regelendring kan stoppe ukulturen som er i ferd med å utarte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Krever endring av WADAs omdiskuterte astmaregel

WADA: Friske utøvere kan bruke like mye astmamedisin som de syke. Ekspertene reagerer

WADA har siden 2012 tillat at friske utøvere kan bruke astmamedisin. Nå vil flere norske eksperter endre regelverket i frykt for at den usunne kulturen vil utarte.

(Dagbladet): Det er denne regelendringen fra 2012 som fintet ut Martin Johnsrud Sundby og Norges Skiforbund i saken som førte førstnevnte inn i sitt livs største mareritt. Vedtaket fra Verdens antidopingbyrå (WADA) innebærer at man ikke lenger trenger medisinsk fritak for salbutamol (som finnes i Ventolin og Asmol), salmeterol (som finnes i Seretide) og formoterol (som finnes i Symbicort).

Bare terbutalin forble på WADAs dopingliste etter regelendringen i 2012. Det var terbutalin som felte den norske syklisten Vegard Robinson Bugge i fjor.

Inntil 1. januar 2012 måtte alle utøvere søke om fritak for å kunne benytte seg av blant annet Ventoline. Etter denne regelendringen kan alle - også helt friske utøvere - bruke andre astmamedisiner uten diagnose og Ventoline opp til maksgrensa på 1600 mikrogram over 24 timer.

Men - som det står på blant annet Antidoping Norges hjemmeside - krever «dosering over tillatte maksdoser søknad om medisinsk fritak på forespørsel» og «ved bruk av annet utstyr enn vanlig inhalator til inhalasjon av beta2-agonister som f.eks. forstøverapparat, bør det søkes om medisinsk fritak.»

Det er her denne «ærlige misforståelsen» som Norges Skiforbund gjentok gang etter gang på Sundbys pressekonferanse oppsto: Skiforbundet søkte aldri medisinsk fritak for Sundby for å anvende forstøverapparat.

KRITISK: Mads Kaggestad mener idretten bør ta et oppgjør med seg selv med full evaluering gjennom uavhengige aktører. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KRITISK: Mads Kaggestad mener idretten bør ta et oppgjør med seg selv med full evaluering gjennom uavhengige aktører. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Vil ha regelendring

I kjølvannet av den danske forskeren Morten Hostrups funn om at astmamedisin likevel kan ha prestasjonsfremmende effekt - hva angår spenst og eksplosivitet - og langrennssportens konsensus om at alle langrennsløpere har en effekt av astmamedisin, er det tid for en ny debatt:

Hvorfor gjorde WADA denne regelendringen? Hvorfor tillater WADA at utøvere uten astma kan bruke astmamedisin? Burde regelen endres tilbake slik at utøverne må få diagnostisert astma for å anvende astmamedisin?

Tidligere toppsyklist Mads Kaggestad, ofte omtalt som TV 2s dopingekspert, ønsker en regelendring.

- Regelen var helt grei da den ble gjort. Det medførte mindre byråkrati og papirarbeid, og forskningen var klar på at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Det er tillat med salbutamol til en viss grense, for at det ikke skal være prestasjonsfremmende. Overskriver man grenseverdien, er det et regelbrudd, sier Kaggestad til Dagbladet før han konkluderer:

- Men i lys av astmadebattten, bør kanskje regelen endres tilbake slik det var. Det har medført en gråsonetenking som folk ikke hadde regnet med. At friske utøvere bruker astmamedisin, var nok heller ikke forventet. Så ja, i lys av astmadiskusjonen, er det nok bedre om vi endrer tilbake til den gamle regelen. På den måte unngår vi at det oppstår en ukultur hvor folk som ikke trenger astmamedisin, heller ikke kan teste det ut.

- Jeg hadde selv astma og regelverket var veldig greit å forholde seg til før 2012. Man måtte få medisinsk fritak og ha en diagnose. Da slipper man diskusjonen om hva som er prestasjonsfremmende og denne gråsonetenkinga. Vi unngår også mistenkeliggjøring av de som faktisk har astma, mener Kaggestad, som faktisk gikk fra astmatiker til frisk etter å ha fått alternativ behandling og jobbet med pusteteknikken.

Innskjerping før OL på Lillehammer

Kaggeståd får støtte av Kai-Håkon Carlsen, pensjonert professor i lungesykdommer og allergi for barn,

- Ja, jeg mener det er på sin plass med en regelendring, sier Carlsen til Dagbladet.

Han har i en årrekke jobbet tett på langrennsløperne. På 90-tallet var antall langrennsløpere som brukte astmamedisin, ekstremt høyt. Det ble vurdert om astmamedisinene skulle forbys etter VM i Falun i 1993, men i stedet ble det bestemt at man måtte være diagnostisert med astma for å bruke medisinene.

- I VM i Falun var det totale antallet som brukte astmamedisin hele 40 prosent, inkludert utlendingene. Da tok Inge Bråten kontakt med meg, og vi startet et prosjekt for å undersøke hvem som trengte astmamedisin og hvem som ikke trengte det, slik vi fikk luket dem vekk. I OL i Lillehammer var antallet mer enn halvvert, forteller Carlsen.

- Da var det grundig diagnostikk og bare behandling til de som trengte det. Reglene ble endret i 2002 av IOC, men så endret tilbake i 2012. Medisinene ble fristilt, og alle kan bruke dem, selv uten diagnose. Tidligere måtte man ha astmadiagnose etter objektive tester for å anvende salbutamol og formatunol, men det trenger man altså ikke lenger.

- Hvorfor ikke?

- WADA kom fram til at det ikke hadde prestasjonfremmende effekt, forteller Carlsen.

- I tillegg medførte det mindre byråkrati og papirarbeid, supplerer Kaggestad.

Landslagssjef Vidar Løfshus ønsker ikke å ta et standpunkt til om regelen bør endres.

FORHOLDER SEG TIL REGELVERKET: Langrennssjef Vidar Løfshus ønsker ikke å ta et standpunkt til om den omstridte astmaregelen bør endres.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FORHOLDER SEG TIL REGELVERKET: Langrennssjef Vidar Løfshus ønsker ikke å ta et standpunkt til om den omstridte astmaregelen bør endres.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Det må leger uttale seg om. Vi forholder oss til det regelverket som til en hver tid eksisterer, sier Løfshus til Dagbladet.

Dopingjeger: - Det vil forbause meg

Carlsen og Kaggestad ønsker altså en endring av den omstridte regelen. Det tviler imidlertid den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim på.

- Det vil forbause meg om regelen blir endret, men om det har forskningsbelegg, må selvfølgelig det gjøres en ny vurdering, forteller til Dagbladet.

- Det er en kontinuerlig forskning som har vist at astmamedisin ikke har noen tilleggseffekter. Dette er undersøkelser gjort over hele kloden.

Den danske forskeren Morten Hostrup har imidlertid forfektet at astmamedisin kan ha en prestasjonfremmende effekt når det kommer til spenst, kraft og eksplosivitet.

- Holstrup er ny i bransjen, og jeg vet ikke helt hva han står for, sier Lerheim.

- Hans forskning er korrekt, men er knyttet til kraft og spenst og med høye doser. Det er der forskningen hans viser at det kan være prestasjonsfremmende, men ikke når det kommer til utholdenhet og oksygenopptak. Det finnes mye dokumentasjon på at det ikke bidrar til økt utholdenhet og kondisjon, supplerer Carlsen.

- Mistenkelig med få dopingsaker

Mads Kaggestad er klar på at det er mye å ta tak i idretten.

- Jo bedre antidopingarbeidet blir, jo mer misbruk blir det av medisinske fritak, tror jeg. For da leter man i sterkere grad etter alternative løsninger. Det finnes jo leger som har skrevet ut EPO fordi de har ment at utøverne trengte det grunnet for lave blodverdier, sier Kaggestad.

- Jeg synes det er mer mistenkelig med idretter hvor det aldri er positive dopingtester enn i idrettene hvor det er mange tilfeller. Det er et bevis på at det ryddes opp, slik som i sykkelsporten, som har fått ufortjent mye kritikk. I dag går sykkelsporten foran i kampen mot doping. Det er få som er så åpne om tematikken som syklistene.

Den tidligere sykkelproffen mener idretten bør ta et oppgjør med seg selv.

- I dag er idretten representert i styret i WADA. Idretten bør lære av næringslivet og trenger en full gjennomgang og revisjon. Idrett er butikk. Det er milliardindustri. Systemet i dag er ikke troverdig, mener Kaggestad.

- Hvilke idretter har et antidopingarbeid som fungerer bra? Hvilke har det ikke? De som ikke gjør en bra nok jobb, bør havne i rød sone og kanskje bli utestengt i OL. Da vil de miste sponsorer, inntekter og må gjøre noe for å endre holdningen.

- Er det greit?

Orienteringsløper og farmasøyt Anne Margrethe Hausken Nordberg mener toppidrett blir aldri 100 prosent rettferdig.

KRITISK: Orienteringsprofilen Anne Margrethe Hausken Nordberg liker ikke at Norges Skiforbund forsøker å hente sekunder gjennom å operere i etiske gråsoner. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX .
KRITISK: Orienteringsprofilen Anne Margrethe Hausken Nordberg liker ikke at Norges Skiforbund forsøker å hente sekunder gjennom å operere i etiske gråsoner. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX . Vis mer

- Det er alltid noen som har noen fordeler og noen som har mangler. Det er noen som har perfekte lunger, naturlig høye blodverdier og unormalt mye testosteron. Men bare noe av det bli regulert. Skal vi utjevne blodverdiene på samme måte? Man kan gjøre det med høydetrening og høydehus til en viss debatt, men er det greit? Er det etisk riktig? spør den triple verdensmesteren i orientering.

- Samtidig kan man ikke gjøre det slik at man kan regulere alt. Uansett hvordan man gjør det blir det ikke helt rettferdig. Det er mest synlig med testosteron hos kvinner. Det ser man, mens perfekte lunger og høye blodverdier ikke synes på samme måte, mener hun.

Hausken er opptatt av å spre gode holdninger i kampen mot doping fra ung alder.

- Å dyrke denne holdningen, om at det er galt å jukse, galt med doping og operere i etiske gråsoner, må man begynne med i enda sterkere grad fra tidligere i alder. Jeg har barn i femårsalderen og merker at de forstår mye allerede. Hvis så unge barn begynner å jukse tidlig, skaper det en negativ holdning. Det er barna som er lettest å påvirke, og vi må begynne med å forfekte gode holdninger i barneidretten veldig tidlig, mener hun.