Nå blir det opp til særforbundene og deres antidopingorganer å treffe beslutningene om opprettelse av dopingsaker.
De 298 mistenkte idrettsutøverne ble identifisert både gjennom opplysninger i databasen fra Moskva-laboratoriet, funn fra McLaren-etterforskningen i 2016 og lagrede dopingprøver hentet ut fra Moskva-laboratoriet.
Tilgang til databasen fra Moskva-laboratoriet var ett av kravene da utelukkelsen av Russlands antidopingbyrå ble opphevet i 2018. Dette ble innvilget for et drøyt år siden, men Wada konkluderte senere med at deler av databasen var blitt manipulert.
Det førte til utelukkelse av Russland fra store mesterskap i fire år, en avgjørelse som er anket til Idrettens voldgiftsrett (CAS).
Halvparten manipulert
Wada opplyser på sitt nettsted at det av de 298 utøverne som er mistenkt for brudd på antidopingbestemmelsene og rapportert til sine respektive særforbund er 145 utøvere der det er mistanke om manipulasjon av data.
For de øvrige 153 er det ikke mistanke om slik manipulasjon.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger