GLADE DAGER FOR NORSK FRIIDRETT: Karsten Warholm og Leif Olav Alnes viser bedre enn de fleste hvilke verdier som løfter fram norske talenter. Til uka stiller Norge i EM med tidenes beste tropp. FOTO: Svein Ove Ekornesvaag / NTB scanpix
GLADE DAGER FOR NORSK FRIIDRETT: Karsten Warholm og Leif Olav Alnes viser bedre enn de fleste hvilke verdier som løfter fram norske talenter. Til uka stiller Norge i EM med tidenes beste tropp. FOTO: Svein Ove Ekornesvaag / NTB scanpixVis mer

EM-friidrett 2018

Warholm er født til suksess. Men nå har han virkelig flaks

Plutselig var Norge i Europatoppen. Det er mye planlagt, litt tilfeldig og skjer akkurat idet medaljer i friidrett har fått mer verdi .

ALDRI har norsk friidrett vært snakket så mye opp som før det Europamesterskapet som starter i Berlin på mandag. Det er både moro og fortjent. En helt ny, streng dopinglinje har gjort at det igjen er lov å glede seg over fine prestasjoner i denne sporten, og optimismen kommer etter mange år med solid klubbarbeid Norge rundt som har gitt en sterk medlemsvekst blant de yngste.

Da er det lov å ha flaks med timingen. For akkurat rett tidspunkt er en av grunnene til at vi har grunn til å tro på flere bra resultater i EM.

Norsk friidrett stiller sterkere enn noen gang fordi mange utøvere, trenere og ledere har jobbet riktig over lang tid. Men ikke minst fordi sporten plutselig har fått uvant mye stjernemateriale samtidig:

RETT TID: Karsten Warholm og treningskamerat Amalie Iuel er blitt gode i perfekt tid. Strengere dopkontroll forsterker den brede norske framgangen. FOTO:Heiko Junge / NTB scanpix
RETT TID: Karsten Warholm og treningskamerat Amalie Iuel er blitt gode i perfekt tid. Strengere dopkontroll forsterker den brede norske framgangen. FOTO:Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
  • Karsten Warholm og de tre brødrene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen er født til det.

Det rent genetriske grunnlaget utgjør en stor del av resultatene helt oppe i verdenseliten i den svært spesialiserte friidretten, men slike spesielle talenter fødes ikke på bestilling. Resten er en miks av flere ulike forhold som det er mulig for et bevisst idrettsmiljø å kontrollere. Til sammen blir dette kombinasjonen av arv og miljø som over tid løfter fram de virkelig gode.

DA Norge sist gang hadde mye moro i internasjonale friidrettsmesterskap på midten av 1990-tallet, brukte den rutinert friidrettstreneren Eystein Enoksen den gullgenerasjonen som en del av materialet på å forske fram kunnskap om hva som egentlig utvikler idrettstalent. Studien strakte seg fra 1975 til 2000 og ble et spennende doktorgradsarbeid som viser sammenfallende trekk ved de norske talentene som valgte å satse på friidrett.

- Mye trening gjennom flere år må til for å nå et elitenivå i friidrett. Karakteristisk for de som har lykkes å nå et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, var trening forankret i et bredt aktivitetsgrunnlag med en tiltakende spesialisering fra 14-16 års alder, konkluderte blant annet Enoksen som i tiår som trener og professor ved Idrettshøyskolen har vært sentralt plassert i den demokratiske norske idrettstenkningen der selve talentbegrepet er vidt og der utøveren får hovedansvaret for sin egen karriere .

FEM faktorer er vesentlige også for de mange lovende unge norske utøverne som konkurrerer i EM, og nå er midt på samme veien:

  • Selve talentpotensialet som foruten det fysiske medfødte også dreier seg om evnen til å utnytte denne gaven.
  • Den indre motivasjonen som driver fram mye allsidig trening gjennom svært mange år.
  • Et tett forhold til en faglig flink trener.
  • Et sosialt godt treningsmiljø med solid kunnskap om skadeforebygging.
  • Omgivelser som stimulerer tålmodighet.

Pluss sjansen til å være med på en ærlig konkurranse.

NETTOPP den historiske sjansen etter at det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i 2015 skiftet ledelse, er kanskje den største forskjellen fra de mesterskapene der norsk friidrett forrige gang hadde flere enn en eller to medaljekandidater:

  • Den plutselig økte dopingkontrollen i internasjonal friidrett, gir et norsk lag i framgang en helt annen konkurransekraft.

Den fordelen vil synes best i et Europamesterskap der Russland er utestengt og der de afrikanske og karibiske nasjonene med svakest dopingkontroll ikke deltar.

DESSUTEN vil en nær dopingfri treningskultur som den norske, ha en klar fordel idet bruken av ulovlige stoffer reduseres. Da øker uttellingen for de miljøene som er vant til å se helhetlig på treningsarbeidet.

Der de tunge statlige dopingsatsingene på 1970 -og 80-tallet betraktet utøverne som «prestasjonsmaskiner», vil miljøer med selvstendige utøvere stå sterkere i en mer ærlig konkurranse. Den forskjellen har vist seg tydelig i avviklingen av statlig russisk dopidrett, selv om de siste års avsløringer har fortalt at dette juksesystemet holdt seg mye lenger enn de fleste av oss trodde.

NORGES største gullkandidat i EM er staseksempelet på en selvstendig utøver med kontroll over egen karriere. Karsten Warholm er unik med sitt medfødte talent, men denne naturlige fordelen er utviklet i et miljø der han har lært å tenke allsidig.

Det er denne ganske felles forståelsen i hjemlig friidrett som gjør den nye brede norske framgangen så spennende. Bak Warholm og Ingebrigtsen-brødrene kommer det en helt ny generasjon som vil få fordelen av gode lokale friidrettstradisjoner med kunnskap om sunne treningsprinsipper, medlemsvekst og 10 nye innendørshaller. Kommer Nord-Norge etter samtidig; som Oslo får anlegg som matcher den store friidrettsinteressen, er sporten bedre forberedt enn noen gang.

HVA dette betyr i medaljer allerede til uka, får så være. Det viktigste er den underliggende utviklingen med flere unge utøvere som har mulighet til å være med lenge.

Det vil gi en gullalder for norsk friidrett akkurat samtidig som medaljene i denne sporten begynner å få en tilnærmet ærlig verdi.

Det er i hvert fall flaks.