EN OVERLEGEN VINNER: Karsten Warholm er årets vinner av Folkets Idrettspris. Den vant han med god margin. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
EN OVERLEGEN VINNER: Karsten Warholm er årets vinner av Folkets Idrettspris. Den vant han med god margin. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Karsten Warholm er vinner av Folkets Idrettspris 2017

Warholm er vinner av Folkets idrettspris: - Begynner å føle at det bare er nedoverbakke herfra

Karsten Warholm har vunnet så mye i 2017 at han er redd det bare kan gå nedover herfra. Verdensmesteren på 400 meter hekk er årets vinner av Folkets Idrettspris.

(Dagbladet): - Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg hadde ganske god kontroll, egentlig. Alt gikk på skinner, selv om jeg ikke hadde noen tanker om at dette nødvendigvis skulle bli gull. Jeg hadde en tanke om at dette ikke kunne bli så veldig mye bedre. Jeg hadde gjort alt det jeg kunne. Oppvarminga var så bra som den kunne være, jeg følte at alt klaffa. Det er det beste utgangspunktet for å kunne få til noe sånt, forteller Karsten Warholm.

Verdensmesteren på 400 meter hekk, Norges første friidrettsverdensmester for herrer i en løpsøvelse, mimrer tilbake til en kjølig og regntung augustkveld i London.

Onsdag 9. august 2017 passerte 21 år gamle Karsten Warholm fra Ulsteinvik 10 hekker på Olympiastadion på tida 48.35.

Hjemme i Norge satt 1,1 millioner nordmenn i sofaene sine og så på i minst 40 av dem. De siste 8.35 sekundene, og i minuttene etterpå, er det stor sannsynlighet for at mange av oss forlot sofaen til fordel for hopping på stuegulvet.

Stor stas

Det var i hvert fall liten tvil om hvilken prestasjon Dagbladets lesere mente var verdt Folkets Idrettspris. Med langt mer enn halvparten av det totale stemmeantallet tok Warholm hjem prisen med god margin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg syns jo det er hyggelig at man kan nå ut til folk. Det vil jeg tro har litt med personligheten å gjøre også. Jeg håper i hvert fall det, og ikke at det bare er prestasjonen. Så det er stas med denne prisen, sier Warholm.

Folkets Idrettspris føyer seg inn i rekka av priser Warholm har hanket med seg etter den formidable sesongen. VM-gullet er én ting, det kan være lett å glemme at han totalt sett var best i Diamond League på 400 meter hekk også.

I tillegg vant han U23-EM-gull, kongepokalen i NM og satte norske rekorder på 400 meter med og uten hekker.

Og oppi alle seire og rekorder ble han kåret til årets «Rising Star» av både det europeiske og internasjonale friidrettsforbundet. Du kan kanskje si at han vant alt han stilte opp på, og enda litt til.

- I utgangspunktet er jeg veldig happy for det. Jeg blir ikke lei av det på noen måte, jeg syns det er kult med hver eneste pris som blir spedd på. På den andre siden begynner jeg å lure på om jeg skal vinne alt på et år, liksom.

Han ler. Høyt og hjertelig.

- Jeg begynner å føle at det bare er nedoverbakke herfra, på en måte.

Ikke tom likevel

Normalt må det et OL-gull til for at en friidrettsutøver skal vinne Folkets Idrettspris i Dagbladet. Vebjørn Rodal (1996) og Andreas Thorkildsen (2004) er de to eneste friidrettsutøverne som har vunnet den i løpet av prisens snart tredve år lange historie.

Kanskje må det et OL-gull til for å toppe den sesongen Warholm har vært gjennom.

- Jeg vil jo i alle sammenhenger sette OL høyere enn VM. Det tror jeg de fleste vil, og det tror jeg har å gjøre med at det bare er hvert fjerde år og hele den pakka der, selv om konkurransen er den samme. Jeg tror jeg ville hengt den litt høyere, men det er litt tidlig å begynne å snakke om det nå, sier Warholm og ser ut på snøen som ligger rundt toppidrettssenteret på Sognsvann.

For mange utøvere, uansett idrett, kan sesongen etter et mesterskapsgull bli tung. Utladningen etter å ha lykkes kombinert med jakten på ny motivasjon er ofte tung når du har nådd karrieremålene.

- Jeg har vært litt fram og tilbake der, egentlig. I begynnelsen sa jeg at jeg var tom, men så har jeg endra litt mening, som den hykleren jeg er. Jeg har funnet ut at det er en seiersrus som er så fin at man egentlig bare blir sulten på mer. Du får ikke kjøpt den rusen på svartebørsen, så jeg må vinne for å få den igjen. Det er en drive der, for det er en så enormt god følelse av mestring som man bare kan få gjennom å mestre det jeg driver med, sier han.

Ekstrem satsing

Likevel er det sjelden det som var godt nok i fjor duger i år. Sånn er toppidrettens natur, man vrir gjerne litt på vinnerformelen for å fortsatt sitte på den. Det har også Karsten Warholm gjort.

- Vi har jo skrudd opp litt på intensiteten. Jeg har aldri lagt så mye tid i treningsarbeidet som jeg har gjort det halvåret her. Det har vært ekstremt mye, faktisk.

Han drar ut den andre e-en i ekstremt mens han forteller. Warholm har ikke tenkt til å la fjorårets suksess ødelegge for kommende begivenheter, selv om det også er fristende.

Derfor har han allerede lagt bak seg det faktum at han er verdensmester i friidrett.

- Jeg har prøvd å gå videre, for jeg tror det er en felle å bli fornøyd med seg selv. Jeg merker at det frister veldig å slappe av og drite i alt, men det har jeg ikke tenkt til å gjøre. Sånn sett har jeg vært veldig bevisst på at jeg bare må holde det gående videre. Jeg trener jo fordi jeg ønsker å få til dette her, da, og så syns jeg de bieffektene det har fått er ganske positive. Det gir motivasjon til å prøve og å få det til på nytt, sier han, og legger til:

- Jeg har nok heller aldri vært så dedikert som jeg har vært nå heller, men det er det som kreves for å holde nivået.

FORNØYD: Warholm syns det er stor stas at han er blitt stemt fram som vinner av Folkets idrettspris av Dagbladets ledere. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FORNØYD: Warholm syns det er stor stas at han er blitt stemt fram som vinner av Folkets idrettspris av Dagbladets ledere. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Full åpenhet

Da Reuters-fotografen Phil Noble løp mot Karsten Warholm i sekundene etter gull-løpet i London, fikk han et møte han aldri kommer til å glemme.

Warholm ba Noble om å klype ham i armen og forsikre ham om at det som skjedde var ekte. Så la han seg ned i løpebanene og lot regne kjøle ham ned før han møtte pressen.

I bakgrunnen sto forhåndsfavoritten Kerron Clement og kunne konstatere at han ikke hadde klart å psyke ut Warholm i forkant av løpene. Det manglet ikke på forsøkene.

- Men er det noe som ikke er blitt fortalt?

- Ikke så mye, egentlig. Jeg kjørte full åpenhet, i norsk idretts ånd.

Han ler igjen. Han gjør ofte det.

- Det er ikke så mange spektakulære «behind the scenes»-ting som ikke er kjent, men det skjer jo mye på bakrommet. Der snakker jeg og Leif gjennom en god del ting som jeg ikke en gang husker i etterkant, men som gir utslag der og da. Jeg tenker at det viktigste er å finne en grunn til hvorfor man fortjener det. Man må finne driven, men det er ikke akkurat en hemmelighet heller, så jeg kan dessverre ikke gi deg så veldig mye mer.

Kompisfest i Stryn

Som et av friidrettens heteste navn er naturlig nok interessen for Warholm blitt større etter VM-gullet. Én ting er sponsorinteressen, der jobbes det sakte men sikkert for å få på plass noen langsiktige partnere, en annen ting er fest og moro.

Det blir noen invitasjoner til arrangementer som ønsker Warholms glans.

- Ja, jeg har blitt invitert på en del kule fester, men det er ikke alle jeg har dratt på, smiler han, og røper at selv for en verdensmester i friidrett er det de nære tingene som veier tyngst, også her.

- Den kuleste festen jeg var på, var en fest sammen med kompisene mine. Vi var på Oktoberfest i Stryn, selv om det var en fest jeg hadde vært på uansett om jeg ble verdensmester eller ikke. Jeg inviterte meg selv. Men jeg fester ikke så mye, jeg er mer glad i en fin middag med en god prat. Det er kanskje det beste, og det er blitt noen sånne også.