GULLGUTT: Karsten Warholm ble hele Norges gullgutt da han gikk til topps i friidretts-VM. Han forteller om oppveksten i Ulsteinvik og den kommende generasjonen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
GULLGUTT: Karsten Warholm ble hele Norges gullgutt da han gikk til topps i friidretts-VM. Han forteller om oppveksten i Ulsteinvik og den kommende generasjonen. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Klubben i mitt hjerte: Karsten Warholm, friidrett

Warholm om bygde­kjærlighet og vinnerkultur: - Jeg har blitt vant til motvind

Karsten Warholm vet hvor han kommer fra. Nå gir Warholm-effekten troen på nye superstjerner fra den lille sunnmørskommunen.

(Dagbladet): - Jeg må få hilse til alle hjemme i Ulsteinvik, fordi dere er helt fantastiske. Jeg elsker dere, uttalte Karsten Warholm i seiersintervjuet på direktesendt fjernsyn etter å ha tatt VM-gull på 400 meter hekk.

I øyeblikket der han hadde beseiret verden, og verdens øyne var rettet mot han, ble tankene sendt tilbake til hjembygda med rundt 8000 innbyggere. Det var ikke et budskap om at «Jeg er best», men heller «Vi er best», 21-åringen ønsket å formidle.

Et uvanlig karaktertrekk for en ung mann, men det sier også noe om betydningen identitet og tilhørighet har for Warholm.

Stolthet og fordom

Spør du en sunnmøring om Sunnmøre, vil du ofte få et litt ovenpå og i overkant lokalpatriotisk svar tilbake. Det er et stolt folkeslag, definert av fjell, fjorder, hav og gründerånd.

Warholm selv legger heller ikke skjul på sin lokale stolthet.

- Jeg er faktisk veldig lokalpatriot, og det med god grunn. Jeg vil kalle meg en sunnmørspatriot, med ekstra kjærlighet for Ulsteinvik og Dimna IL. Jeg har mange gode minner knyttet til området.

Spør du andre folk om sunnmøringer, vil fordommer om gjerrighet dominere. Og som Warholm selv uttalte til TV2 etter å ha sikret VM-seieren: - Du legger ikke gull foran en sunnmøring.

Dermed er det kanskje en viss sannhet i fordommene også. Selv om det på ingen måte er materielle goder som har motivert hekkeløperen til å bli best.

Verden som nærmeste nabo

Warholms hjemsted, Ulsteinvik, er plassert ytterst i havgapet, noe lokalbefolkningen har dratt nytte av i lang tid. Området er på folkemunne kjent som «Den maritime klynga», og har en usedvanlig høy konsentrasjon av verdensledende, suksessfulle skipsverft og andre maritime bedrifter.

Det er i denne tradisjonen av verdensdominans, tross forutsetningene, Warholm også har vokst fram.

Det var oppsiktsvekkende da det lokale fotballaget, Hødd, vant cupgull i 2012. At Warholm, som representerer lille Dimna IL, skulle bli best i en verdensidrett, er nesten utrolig. Men med havet som nærmeste nabo, har veien til verden alltid vært kort for sunnmøringene.

Vinnerkultur

Gamle bilder viser Warholm trene på en frossen strand i Ulsteinvik. Været kan være utakknemlig langs kysten, men manglende tilgang til toppmoderne fasiliteter, hindret ikke den unge, håpefulle utøveren i å få gjennomført den nødvendige treningen.

- Det var klubben som sendte meg ned på stranda. Jeg har blitt godt rustet og blitt vant til motvind. Vi valgte kreative løsninger, der andre ville trukket inn i en hall, forteller han.

Warholm er den talentfulle høydehopperen, som satset på lengde, og ble verdens raskeste på 400 meter hekk. Han takker Dimna IL for det allsidige og gode grunnlaget som ble lagt i hans formative år.

- Det er en klubb der rammene var gode. Det var lett og god stemning, og folk som satt standarden. Det var mange folk som var flink til å jobbe med unger, og skapte et godt miljø. Det var en fin plass som klarte å skape idrettsutøvere, men også oppdro folk til å bare være folk. En blanding av et godt miljø og vinnerkultur, mener Warholm.

Warholm-effekten?

Selv om han har flyttet til Oslo, og fortsatt satsingen der, har Warholm valgt å fortsatt representere Dimna.

I de yngre rekkene er nye talenter på vei opp og fram. Under årets junior-NM i friidrett tidligere i år tok den lille sunnmørsklubben tre gull og fire bronsemedaljer.

- Det er positivt at det gror godt bak meg. Det er veldig kjekt at andre har fått interessen for friidrett, og holder på med det, mener verdensmesteren, som er usikker på om det er en Warholm-effekt man nå ser fruktene av.

- Ikke nødvendigvis. Det er en liten plass, hvor færre har drevet med friidrett, og folk hellerhar drevet med andre idretter. Det var et godt miljø da jeg vokste opp, men nå har det blitt enda mer interesse. Det synes jeg er kult.

- Hvis jeg først skulle få en utfordrer, skulle jeg gjerne sett at han kom fra Dimna, smiler han.

- Skummel fare for det

Høsten er ingen stor konkurransesesongen for Warholm og resten av friidrettsverden, og denne perioden bruker han til å bli enda raskere. Forhåpentligvis.

- Målet er å springe fortere. Det er det jeg og Leif Olav (Alnes, trener jour.anm) jobber for, men det er ingen garantier for at det skjer. Vi jobber for å maksimere sjansene.

Mellom de harde øktene, har 21-åringen gått til topps i et par kåringer. I oktober ble han kåret til «Rising star of the year» av Det europeiske friidrettsforbundet.

- Det er ikke et must, men det er hyggelig og trivelig, sier han om utmerkelsene.

Det er nye medaljer som er fokuset for hekkeløperen inntil videre. Warholm har en lang karriere foran seg, men når livet på tartandekket er over, er det ikke utenkelig at han ender opp i hjembygda.

- Det er en skummel fare for det, ja, for det er alltid godt å komme hjem. Men alt til sin tid, tenker jeg.