KVITFJELL/MOLDE (Dagbladet): Norges største langrennsstjerner er oppgitt over det internasjonale skiforbundet (FIS) og flere av endringene FIS har gjort i terminlista denne sesongen:
- Fellesstart med skibytte, populært kalt skiathlon, er fjernet fra verdenscupprogrammet i den kommende 2018/19-sesongen, som Dagbladet skrev i mai.
- I tillegg er det stor ubalanse mellom antall fristils- og klassiskrenn kommende sesong. Eksempelvis vil bare to av sju renn i Tour de Ski gå i klassisk.
Det får flere av Norges langrennsprofiler til å reagere.
- Det er veldig synd at det er så lite klassisk i touren. Det er urettferdig at det er mange flere fristilsrenn enn klassiskrenn. Det burde vært mer 50/50, sier Heidi Weng til Dagbladet.
- Jeg synes også det er dumt at det ikke er skiathlon. Det er en morsom øvelse med mye action, sier forrige sesongs verdenscupvinner.
Dyrhaug: - For dårlig
Også de norske herrene er kritiske til terminlista i verdenscupen.
- Den synes jeg er for dårlig. Jeg synes terminlista i år kunne vært veldig mye bedre. For det første er det vanvittig stor forskjell på antall renn i klassisk og skøyting. Det er for få klassiskrenn. I tillegg er det bare én eneste tremil. Jeg synes det er en veldig spesiell terminliste, sier Niklas Dyrhaug til Dagbladet.
- Jeg synes det er et skritt tilbake fra tidligere sesonger. Det har vel Mignerey innrømmet også, sier Dyrhaug og henviser til Dagbladets sak i vår.
Kroghs savn
Finn Hågen Krogh er mest oppgitt over at skiathlon ikke er på verdenscupprogrammet.
- Det er synd. Skiathlon er en veldig kul øvelse. Jeg vet ikke hvorfor de fjerner den, om den er for lang for å skape underholdning? Man kunne eventuelt kuttet ned øvelsen til 10+10 kilometer, så hadde det blitt enda mer show og action, sier Krogh til Dagbladet.
- Blir det ikke veldig vanskelig for utøverne å kvalifisere seg til skiathlon i VM og ikke minst for trenerne å gjøre uttaket når øvelsen ikke gås i verdenscupen?
- Ja, det blir en utfordring med tanke på VM-uttaket, men vi skal nok få de sterkeste løperne på startstrek på skiathlon i VM uansett.
Johaug: - Synd
Therese Johaug har en viss forståelse for FIS' valg, men innrømmer at hun skulle ønske at terminlista var annerledes.
- Jeg liker godt skiathlon og synes det er synd at øvelsen er borte. Samtidig liker jeg den gamle jaktstarten også, med et individuelt renn først og jaktstart etterpå. Jeg synes den øvelsen er litt kul, jeg, sier Therese Johaug til Dagbladet.
- Jeg skulle ønske at det var flere klassiskrenn og mer 50/50-fordeling av stilartene. Jeg forstår at det er en kabal som skal gå opp, og for min del liker jeg begge stilarter godt, men det mest rettferdige er at det er jevnere fordelt enn det er nå.
Østbergs frykt
Ingvild Flugstad Østberg frykter at den populære skiathlon-øvelsen, som riktignok er på VM-programmet, snart vil forsvinne helt.
- Dette er vel første steg mot at skiathlon forsvinner helt. Det synes jeg er dumt, jeg som trives godt i begge stilarter og kombinasjonen av det. Det er en fin øvelse og en fin distanse med 15 kilometer, sier Flugstad Østberg til Dagbladet.
- Samtidig prøver langrennssporten hele tiden å fornye seg. Noe skal inn, og noe må da ut. Det er ikke alltid vi utøverne har så mye vi skulle ha sagt, selv om vi prøver å ytre vår mening. Da må vi prioritere litt hvilke kamper vi skal ta.
- Det viktigste for oss er da å beholde klassisk, i hvert fall for min del. Hvis det skal stå mellom å beholde klassisk og skiathlon, skal jeg kjempe enda hardere for klassisk. Men jeg vil gjerne ha begge deler, tydeliggjør Flugstad Østberg.
Gjøvik-jenta er ikke noen tilhenger av at det bare er to klassiskrenn i Tour de Ski.
- Jeg mener i utgangspunktet at en tour bør være så jevnt så mulig, tilnærmet 50/50. Dette er litt for skjevfordelt, mener hun.
Harsem kritisk til skjevhet
Kathrine Harsem skulle gjerne bevart fellesstart med skibytte.
- Hva tenker du om at øvelsen ikke er på verdenscupprogrammet denne sesongen?
- Det synes jeg er synd. For min del har det vært en ulempe å være best i klassisk når det skal gås skiathlon, men nå trives jeg også veldig godt i skøyting, så skiathlon passer meg bedre og bedre. Det er også en morsom øvelse, sier Harsem til Dagbladet.
- Rent egoistisk er det ikke så ille for meg lenger at det er færre klassiskrenn, fordi jeg har tatt store steg i skøyting. Men på generelt grunnlag mener jeg at det burde være mer jevnt fordelt mellom stilartene, for alle løpernes skyld. Når det er skjevfordelt, favoriserer det enkeltløpere.
Falla støtter FIS
Maiken Caspersen Falla støtter på sin side FIS' beslutning.
- Jeg skjønner at skiathlon er borte. Det er veldig få renn som kan arrangere den øvelsen. Vi kan ikke bare ha renn i Norge og Skandinavia. Vi må passe på at langrennsinteressen lever utenfor Skandinavia, sier Caspersen Falla til Dagbladet.
- Jeg skjønner det, selv om jeg synes skiathlon er en veldig fin øvelse. Som utøver er den veldig spennende å gå. Det er helt annerledes enn andre renn.
Hagas hjertesukk
Ragnhild Haga er delt i sitt syn på saken.
- Det er synd, fordi skiathlon er en morsom øvelse, både for publikum og for oss utøvere, sier Haga til Dagbladet.
- Samtidig har det vært dårlig snøforhold en del år, og da har det vært vanskelig å arrangere. Da er det like greit med 10 kilometer under sikre og gode forhold. Diskusjonen da er om skiathlon bør være i mesterskapsprogrammet, når den ikke er i verdenscupen.
- Hva mener du?
- Jeg kan skjønne om de går bort fra skiathlon. Selv om det er en morsom øvelse, krever det mye i yngre klasser av foreldre og smørere. Kanskje er jaktstart en bedre løsning i framtida, mener Haga.
- Hvordan blir uttaket til skiathlon i VM når øvelsen ikke finnes på verdenscupprogrammet?
- Skiathlon i NM blir vel viktig da. Ellers blir det vel å legge fram resultatene i klassisk og skøyting. Det er trenernes oppgave. Det er godt jeg ikke trener.
Uttakstrøbbel
Det samme tenker Niklas Dyrhaug.
- NM-skiathlon blir veldig viktig i år, siden distansen ikke gås i verdenscupen. Jeg skal i hvert fall være i veldig god form i NM. Det er skiathlon og 15 kilometer klassisk jeg har pekt meg ut ved siden av stafetten i VM, forteller Dyrhaug.
Emil Iversen, som er best i klassisk, ser på få klassiskrenn som en mulighet til å ta steg i fristil.
- Hva betyr dette for deg?
- Jeg får lære meg å skøyte, da. Det går an å utvikle seg. Det skal ikke være umulig å bli god i skøyting. Jeg har tross alt vunnet et skøyterenn, sier Iversen til Dagbladet.
FIS' forklaring
Pierre Mignerey er renndirektør i det internasjonale skiforbundet (FIS). Til Dagbladet forklarer han hvorfor skiathlon ikke er en del av verdenscupprogrammet i 2018/19-sesongen.
- Saken er sammensatt: Skiathlon er den mest krevende øvelsene å organisere og arrangere. Man trenger en stor arena, man trenger to ulike traseer på 3,75 kilometer (én for hver stilart), man trenger spesialutstyr for å sette opp byttestasjonene og man trenger å ha nok snø til å dekke to løper på 3,75 kilometer, sier Mignerey til Dagbladet.
Kowalczyk freser mot FIS-beslutning som rammer Weng: - En farse
- Bare et fåtall arrangører har infrastrukturen som kreves. Kostnadene for TV-produksjon er også høyere ved skiathlon enn de fleste andre øvelsene, fordi to såpass lange løyper må bli dekket.
- Totalen gjør at skiathlon definitivt er den vanskeligste å arrangere i verdenscupen rent økonomisk og organisatorisk. I tillegg er det veldig mange andre hensyn å ta for at totalen i sesongen skal gå opp, forklarer franskmannen.
- For å unngå at dette skal skje igjen, har komiteen blitt enig med Norges Skiforbund om at Lillehammer vil arrangere skiathlon i 2019/20-sesongen og i kommende sesonger etter det. Konsekvensen av det blir at Lillehammer ikke lenger får arrangere minitourer annethvert år. Nå blir det Ruka hvert år, sier Mignerey til Dagbladet.
- Blant dagens verdenscuparrangører er Lillehammer trolig den eneste hvor vi kan være sikre på at de klarer å gjennomføre skiathlon før mesterskap. Derfor er jeg veldig glad for at Norges Skiforbund og Lillehammer tar ansvar for øvelsen i framtida.
Overlever i mesterskap
Dopingtatt VM-stjerne sjokkerer jussekspert: Kunne Johaug deltatt i OL likevel?
Mignerey opplyser videre at skiathlon vil leve videre i kommende VM og OL. Det var en reell fare for at øvelsen ville bli helt skrotet fra internasjonal langrenn for all framtid.
- Nå er det 100 prosent sikkert at skiathlon vil overleve på programmet i noen mesterskap til, sier franskmannen til Dagbladet.
- Hvor mange mesterskap da?
- Avgjørelsen er tatt for flere år. Jeg kan ikke si det nøyaktig, men vil tippe at øvelsen lever i de neste to OL-periodene.
Skjevfordelingen mellom stilartene i Tour de Ski - to mot fem - er noe også det internasjonale skiforbundet beklager overfor Dagbladet.
FIS' utfordring
FIS' renndirektør Pierre Mignerey forklarer hva som faktisk er årsaken til at det ble som det ble:
- Gjennom den kommende sesongen hadde vi uheldigvis noen utfordringer og endringer i siste minutt, og komiteen måtte tilpasse utkastet som ble lagt fram i høst. Selv om vi måtte gjøre disse endringene, er verdenscupkalenderen som helhet i ganske god balanse mellom stilartene, slik som ved førsteutkastet i oktober, sier Mignerey til Dagbladet.
- Når det gjelder stilartene og den tekniske balansen i Tour de Ski, måtte vi uheldigvis endre en av sprintene fra klassisk til fristil, uten mulighet for å legge inn ny klassisk sprint et annet sted i sesongplanen. Det var definitivt ikke intensjonen til komiteen å ende opp i denne situasjonen. Vi vil gjøre alt for å unngå at det skjer igjen i framtida, forsikrer FIS' renndirektør.
Fortvilet Weng etter løpetur i naturen: - Min søster og jeg fikk sjokk
Den vanskelige kabalen
Prosessen med å sette opp verdenscupkalenderen er svært kompleks. FIS må ta hensyn til en rekke faktorer, hvorav flere er motstridende. Hovedelementene FIS må ta hensyn til er:
* Ønskene fra de nasjonale skiforbundene (ønsker som stort sett er motivert av resultatene og de økonomiske aspektene og konsekvensene).
* Hvor logisk og fornuftig programmet er for utøverne, blant annet med tanke på restitusjonstid. Derfor kjører FIS en sprinthelg etter Tour de Ski.
* Tradisjonene, for eksempel diskusjonen rundt tremil og femmil i Holmenkollen og etter hvert monsterbakken i Alpe Cermis i Val di Fiemme.
* Tilgjengeligheten for løyper og arenaer. Noen løyper møter ikke kravene for å arrangere eksempelvis en fellesstart eller klassiskløype. Noen løyper er for korte til å holde en intervallstart (minimum fem kilometer).
* Snøsituasjonen på det aktuelle tidspunktet på året.
* VM- og OL-programmet, spesielt med tanke på hvilke teknikk de respektive øvelsene skal være i i mesterskapet.
* Målet om å bevare spenning lengst mulig. Derfor brukes ofte jaktstarter på siste etappe av tourer og minitourer kjøres inn mot slutten av sesongen på grunn av verdenscupen sammenlagt.
Harsem vil ikke diskutere med Iversen:
- Han hogger løs på meg
* Ønsket om balanse mellom stilartene gjennom sesongen.
* Lagenes logistikk.
Kom med motforslag
Mignerey sier:
- I lys av dette er det å kombinere alle disse faktorene - hvor noen motsier hverandre - en vanskelig oppgave, hvor vi forsøker å gjøre best mulig kompromisser. Det som er klart, er at det er umulig å gjøre alle utøvere, trenere og tilskuere fornøyde, forsikrer han til Dagbladet.
- Videre får hver enkelt avgjørelse konsekvenser for de øvrige, med tanke på at totalen skal gå opp. Det er et komplisert regnestykke.
- Jeg foreslo å kompensere ubalansen i Tour de Ski med å endre fristilssprinten i Lahti til klassisk sprint. Dette forslaget ble imidlertid ikke støttet av det finske skiforbundet og komiteen for øvrig, sier Migenerey til Dagbladet.
Årets Tour de Ski-program innledes med en fristilssprint i Toblach 29. desember og dernest 10 km fristil intervallstart samme sted. Så følger en ny fristilssprint i Val Müstair. I Oberstdorf står en 10 km fristil jaktstart og en 10 km klassisk fellesstart på programmet. I Val di Fiemme er det 10 km klassisk fellesstart og den avsluttende jaktstarten i fristil. Touren avsluttes 6. januar.
