Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kritisk til kriterier i Egebergs Ærespris

Wirkola reagerer: - På kanten

Bjørn Wirkola og Knut Anders Fostervold mener skisporten favoriseres og ønsker modernisering av kriteriene i Egebergs Ærespris. I dag oppfyller selv ikke Erling Braut Haaland kriteriene som er satt til utøvere med fotball som hovedidrett.

HØYAKTUELL FOR EGEBERGS ÆRESPRIS: Therese Johaug mottar etter all sannsynlighet Egebergs Ærespris i løpet av året. Bjørn Wirkola mener kombinasjonen langrenn og langdistanseløping er litt for likt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HØYAKTUELL FOR EGEBERGS ÆRESPRIS: Therese Johaug mottar etter all sannsynlighet Egebergs Ærespris i løpet av året. Bjørn Wirkola mener kombinasjonen langrenn og langdistanseløping er litt for likt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Egebergs Ærespris har de siste åra vært en pris som har blitt dominert av vinteridrettsutøvere med talent i en annen utholdenhetsidrett. Prisen blir gitt en idrettsutøver som har vært i verdenstoppen i en idrett, samtidig som han eller hun har prestert på nasjonalt nivå i en annen idrett.

På 2000-tallet er det Anette Bøe, Anders Aukland, Ole Einar Bjørndalen, Hilde Gjermundshaug Pedersen, Trond Einar Elden, Stein Johnsen, Lars Berger, Frode Andresen, Helge Bjørnstad, Jens Arne Svartedal, Hedda Berntsen, Kristin Størmer Steira, Odd-Bjørn Hjelmeset, Mariann Vestbøstad Marthinsen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Nils-Erik Ulset og Birgit Skarstein som har mottatt hedersprisen.

SYNES FOR MANGE FÅR EGEBERGS ÆRESPRIS: Bjørn Wirkola mener flere utøvere aldri burde ha blitt tildelt hedersprisen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SYNES FOR MANGE FÅR EGEBERGS ÆRESPRIS: Bjørn Wirkola mener flere utøvere aldri burde ha blitt tildelt hedersprisen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Therese Johaug og Didrik Tønseth kan bli de to neste.

Den forrige vinneren som hadde verdens største idrett - fotball - som en av sine idretter, var Bjørn Wirkola. Han vant Egebergs Ærespris i 1971 for den storslåtte kombinasjonen skihopp og fotball.

Til Dagbladet sier Wirkola at han synes prisen har blitt delt ut til for mange som har kombinert like idretter, som langrenn + skiskyting, langrenn + skiorientering og også langrenn + langdistanseløping.

- Det er mye enklere for en langrennsløper å klare å kombinere disse idrettene. Selv i Therese Johaugs tilfelle, synes jeg det blir litt likt. Langrenn og langdistanseløping henger veldig sammen. Det er på kanten, synes jeg. Det er to like grener. Løping og skigåing er mye av det samme, sier Bjørn Wirkola til Dagbladet.

- Når det gjelder de som har vunnet prisen for langrenn og skiskyting - og langrenn og skiorientering - synes ikke jeg det er riktig. Det er for mange som får Egebergs Ærespris for prestasjoner i like idretter, mener hopplegenden.

Johaugs svar

UNIK KARRIERE: Bjørn Wirkola var verdens beste skihopper og kombinerte det med en imponerende fotballkarriere for Rosenborg. Foto: Scanpix
UNIK KARRIERE: Bjørn Wirkola var verdens beste skihopper og kombinerte det med en imponerende fotballkarriere for Rosenborg. Foto: Scanpix Vis mer

Når Dagbladet gjenforteller Wirkolas budskap til prisaktuelle Johaug, som er nominert til hedersprisen i år, svarer hun forsiktig:

- De får mene det de mener. Jeg har veldig stor glede i å løpe. Jeg tar med meg motivasjon derfra, sier Johaug til Dagbladet.

Wirkola oppfordrer til en ny gjennomgang om kriteriene bør endres.

- Det bør gå an å se på om kriteriene bør endres. Det skal mye til for at det går an å kombinere fotball og skihopp som jeg gjorde. Det går neppe i dag. Det er dumt om vi ikke får se noen vinnere av Egebergs Ærespris som kombinerer to helt ulike idretter. Da får vi heller se på kriteriene, mener han.

- Urettferdig

En som definitivt kunne ha mottatt hedersprisen for en liknende kombinasjon, er Knut Anders Fostervold. Han fikk aldri Egebergs Ærespris, til tross for NM-gull som fotballspiller for Molde og spill i Champions League-gruppespillet, blant annet mot Real Madrid, i tillegg til sju NM-medaljer som syklist og VM-deltakelse som Norges representant på tempo.

ALLSIDIGHET: Eks Molde-kaptein Knut Anders Fostervold, her i duell mot RBKs Jan Dereks Sørensen, vant cupgull og spilte i Champions League-gruppespillet før han vant flere NM-medaljer og representeret Norge i sykkel-VM. Likevel har han aldri fått Egebergs Ærespris. Foto: NTB Scanpix
ALLSIDIGHET: Eks Molde-kaptein Knut Anders Fostervold, her i duell mot RBKs Jan Dereks Sørensen, vant cupgull og spilte i Champions League-gruppespillet før han vant flere NM-medaljer og representeret Norge i sykkel-VM. Likevel har han aldri fått Egebergs Ærespris. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Egebergs Ærespris favoriserer vinteridretter. Det er ikke en pris jeg tenker på, men det er ikke vanskelig å være enig i at det er en typisk vinteridrettspris hvor vinnerne har prestert i relativt like idretter. Det gis ikke ekstra poeng for å gjøre det bra i veldig ulike idretter, sier Fostervold til Dagbladet.

- Det blir urettferdig for dem som bedriver kjempestore idretter og må konkurrere på samme vilkår som med en liten idrett. Så lenge ingen vil endre kriteriene, er det ingen fotballspillere som kan vinne en slik pris. Egebergs Ærespris er for andre idretter, mener han.

Fostervold vant totalt sju NM-medaljer som syklist, fire av dem på individuell tempo.

Ingen av dagens norske fotballspiller har oppnådd fotballkriteriene i Egebergs Ærespris og kan ikke motta prisen om de så vinner OL-gull i tennis ved siden av.

Umulig for fotballspillere: - Meningsløst

Årsaken til det er følgende:

FRA FOTBALL TIL SYKKEL: Knut Anders Fostervold gikk fra NM-gull og Champions League-deltakelse i fotball til en rekke NM-medaljer på sykkelsete, her sammen med Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen på pallen. Det holdt ikke til Egebergs Ærespris. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
FRA FOTBALL TIL SYKKEL: Knut Anders Fostervold gikk fra NM-gull og Champions League-deltakelse i fotball til en rekke NM-medaljer på sykkelsete, her sammen med Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen på pallen. Det holdt ikke til Egebergs Ærespris. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

Om en utøver har fotball som sin hovedidrett, må vedkommende ha vunnet medalje for Norge i et EM, et OL, i Paralympics eller deltatt i et VM-sluttspill. Før kriteriene nylig ble endret, var også VM-medalje et krav.

All den tid Norges fotballherrer ikke har deltatt i et EM-sluttspill siden år 2000 og ikke et VM-sluttspill på herresiden siden 1998, er det ingen av dagens fotballspillere som oppfyller dette kriteriet.

Det vil altså si at om Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard eller Joshua King skulle supplere fotballkarrieren - per det de har oppnådd i dag - med å vinne et OL-gull i en annen idrett, vil de likevel ikke være kvalifisert for Egebergs Ærespris med dagens kriterier.

- Det har blitt sånn, ja. Det er vanskelig med to ulike idrettsgrener i dag. Før i tiden kunne man dele opp året i fotball om sommeren og skihopp om vinteren, sier Wirkola til Dagbladet.

TO STOLTE VINNERE AV EGEBERGS ÆRESPRIS: Oddvar Brå (t.v.) og Bjørn Wirkola. Foto: Berit Roald / Scanpix
TO STOLTE VINNERE AV EGEBERGS ÆRESPRIS: Oddvar Brå (t.v.) og Bjørn Wirkola. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer

- Medalje i OL i fotball – du hører at det er vinteridrettskrav. Det er meningsløst. Det er utrolig få norske fotballspillere som har spilt i Champions League-gruppespill. Det er ikke mange som har vært i et VM i sykkel heller. Kombinasjonen er det ingen andre som har gjort. Jeg er ikke en bitter mann av den grunn, men det er litt rart å tenke over at det ikke holder, supplerer Fostervold.

- Umulig for mange idretter

Han bruker Kurt Asle Arvesen fra sykkelsporten som et annet hypotetisk eksempel.

- Kurt Asle Arvesen vant gull i U23-VM og har etappeseier i blant annet Tour de France, men ingen internasjonale medaljer. Hadde han blitt kjempegod i en annen idrett, hadde det likevel ikke vært nok til å vinne denne prisen. Det viser hvor umulig det er for mange idretter. Det må være en mer helhetlig vurdering basert på prestasjon. I dag er det ingen skjønnsvurdering. Da blir det bare skiløpere som får prisen, sier Fostervold.

Om den slovenske sykkelstjerna Primoz Roglic hadde vært norsk, ville heller ikke han oppfylt kriteriene til Egebergs Ærespris, selv om hans kombinasjon av hopp og sykkel er en av idrettens mest spektakulære. Roglic er juniorverdensmester i skihopp og har blant annet vunnet Spania Rundt sammenlagt.

REAGERER PÅ KRITERIER: Knut Anders Fostervold, her fra VM-debuterte i sykkel-VM i Østerrike. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
REAGERER PÅ KRITERIER: Knut Anders Fostervold, her fra VM-debuterte i sykkel-VM i Østerrike. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer

- En så sinnssyk utøver som Roglic hadde heller ikke fått Egebergs Ærespris med disse kriteriene. Da er det ikke allsidige utøvere som får prisen. Det er på tide å gå gjennom og modernisere reglene om det skal være noe poeng å ha Egeberg Ærespris, mener Fostervold.

- Vi bør ha mer åpne kriterier og fokus på prestasjon enn på lukkede kriterier. Størrelse på idretten må spille inn. Man kan i teorien vært best i verden som fotballspiller uten å delta i mesterskap og dermed ikke oppfylle kriteriene.

Komiteens svar og forklaring

Dagbladet har snakket med Børre Rognlien, som er leder for komiteen for tildeling av Egebergs Ærespris. Han mener at regelverket er modernisert, der det for år siden ble korrigert fra krav om VM-medalje til VM-sluttspill, EM- eller OL-medalje for utøvere med fotball som hovedidrett.

- Vi har modernisert regelverket de siste åra, så seint som i fjor. Komiteen la fram endring av kriterier som idrettsstyret vedtok. I fotball virket det daværende kravet som et uoverkommelig mål, men da glemmer man at jentene tok OL-gull i år 2000, sier Rognlien til Dagbladet.

- For herrene er det vanskeligere, ja, men skal man lage egne kriterier for herrer og kvinner? Kriteriene må være kjønnsnøytrale. Vi gjorde en endring i kriteriene, der deltakelse i VM-sluttspill i fotball nå er tilstrekkelig for dem som har fotball som hovedidrett- eller eventuelt medalje i EM, OL eller PL.

SVARER: Børre Røgnlien forklarer hvordan komiteen i Egebergs Ærespris tenker.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
SVARER: Børre Røgnlien forklarer hvordan komiteen i Egebergs Ærespris tenker. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Ting endrer seg fort. For noen år siden var VM-medalje for håndballgutta et fjernt mål. Men nå har de tatt VM-sølv i håndball på herresiden. Da måtte vi ta en ny gjennomgang om noen håndballspillere hadde en god nok sideidrett.

Uenig i påstander

- I fotballen er nivået i Champions League, Premier League, La Liga osv. vel så høyt som i internasjonale mesterskap. Vil ikke det være naturlig at store prestasjoner i disse turneringene også kan kvalifisere norske fotballspillere til prisen?

- Det blir vanskelig å vurdere ligaer og turneringer og ha egne kriterier for egne idretter. Vi har nevnt at i store individuelle idretter som tennis og golf, vil det også vurderes topplasseringer i store internasjonale turneringer, svarer Rognlien.

- Nå mener mange at det er slik at vinnerne av prisen domineres av langrennsløpere med talent i en annen utholdenhetstalent?

- Det stemmer ikke. Før krigen var det flere fotballspillere om vi fikk prisen.

- Men ingen i nyere tid. Er kriteriene blitt umulig å oppnå slik fotballen har utviklet seg?

- Vi så at fotball og ishockey hadde kjørt seg fast og at kriteriene hadde blitt umoderne. Derfor ble kriteriene modernisert for få år siden. Samtidig: Første gang dette ble tatt opp, vant kvinnene OL-gull i fotball. Idretten er dynamisk.

- Haaland må jobbe mer

«For idretter med stor internasjonal utbredelse, kan også EM vurderes. Likeså kan utøvere som har prestert på landslag over lang tid og på et høyt internasjonalt nivå vurderes», er en ny presisering i kriteriene.

- Rune Bratseth og John Arne Riise oppfyller sånn jeg kan se det fotballkriterier med prestasjoner på landslag over lang tid og på et høyt internasjonalt nivå, forklarer Rognlien.

- Hva med det Erling Braut Haaland utretter i Champions League?

- Haaland må jobbe mer enn å være på et fotballag i Champions League, men vi tar høyde for prestasjoner i lag også, om man presterer godt der i tillegg til landslaget over lang tid. Men vi har god tid til å vurdere Haaland og andre klubbspillere, da de også må prestere på høyt nasjonalt nivå i en annen idrett.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!