Z for Zidane

Zinedine Zidanes reise fra de tøffe bakgatene i Marseille til Madrid har vært preget av rasisme, politisk uenighet og fantastisk fotball. Han er stolt av sin algeriske arv, men han har valgt å gjemme seg for den politiske virkeligheten.

Zinedine Zidanes reise fra de tøffe bakgatene i Marseille til Madrid har vært preget av rasisme, politisk uenighet og fantastisk fotball. Han er stolt av sin algeriske arv, men han har valgt å gjemme seg for den politiske virkeligheten.

I dag mener mange at han er verdens beste fotballspiller, men hverdagen har ikke alltid vært rosenrød for Zinedine Zidane. Reisen fra de støvete bakgatene i bydelen La Castellane i Marseille har vært lang. Et område preget av sosial nød og fattigdom. Hit kom de første innvandrerne fra Algerie og Marokko på 50- og 60-tallet. De seinere åra har folk fra alle de fransktalende kolonilandene funnet veien til denne bydelen. Her vokste Zinedine Zidane opp. Fotballen var hans verktøy for å komme videre. Først til den franske naboklubben AS Cannes. Seinere til Juventus, Real Madrid og som lagkaptein for Frankrike.

MENNESKENE I LA CASTELLANE

har ingen problemer med å identifisere seg med Marseille, som alltid har hatt rykte som den tøffeste og mest vanskeligstilte byen i Frankrike. De samme menneskene sliter imidlertid med å identifisere seg med Frankrike.

Zinedine Zidane har aldri glemt sine røtter. Hans foreldre bor nå i et stort hus i den litt bedre bydelen Les Pennes-Mirabeau. En av hans brødre, Farid, trener det lokale fotballaget Nouvelle Vague, der Zinedine Zidane er president - på livstid.

-  Når barna sier at de er fra La Castellane, blir folk vanligvis redde. Først når de forteller at de spiller for et lag ledet av Zidane, får de respekt, sier Farid Zidane til avisa The Observer.

Begrepet respekt er viktig i de fattige bydelene, og Zidanes posisjon har ført med seg opprykk både når det gjelder status og respekt.

FAMILIEN ZIDANE

kom til Frankrike fra Algerie på midten av 60-tallet. Først prøvde familien lykken i området rundt Paris, men etter hvert fikk faren og familieoverhodet Smaol jobb på et lager i Marseille. Han jobbet knallhardt for å sikre familien, noe som medførte både dag- og nattarbeid.

Zinedine har ifølge familien alltid vært svært knyttet til sin far. Da han var liten gutt, våknet han ofte med mareritt mens faren var på jobb. Fotballspilleren snakker med stor respekt og stolthet om sin far.

-  Han har alltid inspirert meg. Og det var han som lærte meg at immigranter alltid må jobbe dobbelt så mye som alle andre, og at immigranter aldri må gi opp, sier Zinedine.

Pappa Smaol beskriver sin sønn som en høflig liten gutt, men med nok energi til å knuse alle lampene i blokkleiligheten hvor familien bodde.

Da sønnen spilte VM-finale i 1998, så ikke pappa Smaol kampen. I stedet passet han barnebarnet Luca - Zinedines sønn. Det ble familiens store dag.

-  Det var så stort. Vi var en familie som ikke hadde noe. Plutselig var vi respektert av alle franskmenn, forteller Smaol.

Kanskje ikke absolutt alle. Kort tid etter VM-seieren var den franske høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen på banen. Partilederen i partiet Front National kalte Zidane for «sønn av en fransk-algerier». Denne betegnelsen oppfattes som svært kontroversiell, ettersom de to landene har en trist forhistorie. Franskmennenes kolonistyre i Algerie endte i en blodig og langvarig krig som ble avsluttet i 1962. Le Pen antydet også at Zidanes familie hadde kjempet på fransk side i konflikten. Noe som resulterte i drapstrusler og bråk rundt fotballspilleren.

I KONFLIKTEN SOM FULGTE,

prøvde Zidane seg som brubygger. I oktober 2001 skulle Frankrikes og Algeries landslag møtes til kamp på Stade de France i Paris. Det som skulle bli et historisk øyeblikk for de to landene, endte med at kampen ble avblåst midtveis i andre omgang etter at banen ble stormet av tilskuerne. Dette presset Zidane til å bryte tausheten om familiens fortid.

-  Jeg sier dette én gang. Min far kjempet ikke mot sitt folk. Han er fra Algerie, og det er han stolt av. Jeg er stolt av min far, sa Zidane.

Etter dette har Zidane frontet flere kampanjer for innvandrerungdom. Sammen med skuespilleren Gérard Depardieu ledet han en kampanje mot Front National. Fotballspilleren har også blitt et forbilde for unge immigranter - av franskmennene kalt génération Zidane.

ETTER VM-SEIEREN

i 1998 skrev Zidane boka «My Friends First» sammen med Christophe Dugarry. I boka forteller han om hva seieren betydde for innvandrerbefolkningen.

-  Det var for Algerie og alle som er stolte av landet sitt, skrev Zidane.

Denne ene setningen var imidlertid fjernet da bokas andre opplag ble trykt. Venner beskriver ham som en person som kan være både smilende som mor Teresa og ha et ansiktsuttrykk så innbitt som en seriemorder. Han er sikker på at hans bakgrunn har gjort ham til en bedre fotballspiller.

-  Noe av det jeg har med meg fra det stedet hvor jeg vokste opp, er at man aldri skal slutte å kjempe. For meg er det viktigste at jeg fortsatt vet hvem jeg er. Jeg tenker på det hver dag. Først er jeg fra La Castellane, deretter en algerier i Marseille, og deretter en franskmann, sier Zidane til The Observer.

I kveld spiller han sin første kamp i EM - mot England på Estadio de Luz.

<B>VERDENSKLASSE:</B> Zinedine Zidane ble nylig plukket ut i en kåring av verdens 100 beste fotballspillere gjennom tidene.
<B>VINNER:</B> Frankrike har gull å forsvare når de møter England i kveld. Her kysser Zidane pokalen i Rotterdam i 2000.
<B>KJEMPER FOR FN:</B> Familien til Zinedine Zidane kommer fra Algerie, noe som har gjort at fotballstjernen har blitt i et politisk spill. Han har imidlertid ikke noe imot å stille opp for FN.
<B>I HJEMBYEN:</B> Siden 5. desember 1997 har en av bygningene i Marseille vært viet en sønn av byen. Veggen med Zidane har imidlertid flere ganger blitt angrepet.