BITTERT: Rosenborg ledet fram til det 93. minutt. Da satte Aleksandr Kokorin inn utligningen på kampens med kampens siste spark på ballen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
BITTERT: Rosenborg ledet fram til det 93. minutt. Da satte Aleksandr Kokorin inn utligningen på kampens med kampens siste spark på ballen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer

Ny norsk skuffelse i Europa League

Zenit var svake - Rosenborg var dessverre ikke gode nok

Det nest siste sparket på ballen spente mest sannsynlig bein på Rosenborg i Europa. Det er like synd som det er typisk.

Rosenborg-Zenit St. Petersburg 1–1 (0–0)

INTERNASJONAL FOTBALL HANDLER blant mye annet om to absolutte sannheter. 1) Du må ikke gi fra deg eller miste ballen i farlige posisjoner, og du må ikke komme i undertall i egen boks. 2) Du må score på de store sjansene. For gjør du ikke det vil selv en overraskende svak motstander alltid leve i håpet om et resultat.

Det var det som skjedde da Zenit utliknet til 1–1 to minutter og femtifire sekunder inn i de tre overtidsminuttene på Lerkendal.

UFLAKS? JA, SELVFØLGELIG, men også ispedd mye udyktighet. Hadde Rosenborg satt de enorme sjansene sine, tre i tallet, kunne Tore Reginiussen vært én mot ti i sluttsekundene uten at det hadde spilt noen rolle. Men Rosenborg gjorde ikke det, de var ikke gode nok da det gjaldt som mest foran russernes mål.

Derfor, da Tore Reginiussen var én mot to da den siste crossen kom, ble det én Zenit-spiller for mye.

I ST. PETERSBURG spilte Rosenborg med fem mann i backrekka (5-3-2) av naturlige defensive årsaker. Det kostet dem offensivt. I den formasjonen er det ikke like lett å få flyttet fram nok folk når overgangene går og det du trenger er dybdeløp inn bak motstanderens forsvarsrekke. Og slik ble Rosenborg, som egentlig gjorde en god førsteomgang etter sjokkstarten og Zenits første scoring da minuttet var spilt, mest liggende og stange mot russernes forsvar.

Det er ikke da Norges beste fotballag er gode.

ROSENBORGS OFFENSIV HANDLER om relasjoner i vante omgivelser, altså 4-3-3. Det er når de evner å samhandle i stort fart i lengderetningen Rosenborg er Rosenborg. Det er når bevegelsene kommer av seg sjøl de er gode. Og denne kvelden, fordi alt handlet om å gjøre det de ikke fikk til før det var for seint i bortekampen, å true Zenits bakrom, var duellkraften og viljen til å gå framover de første minuttene en god inngang på matchen.

Men så var det dette med presisjonen da.

Og de mange dårlige valgene.

ROSENBORGS TRØBBEL I Europa de siste årene har først og fremst handlet om manglende kollektive ferdigheter med ballen i laget. Det blir for mange upressede balltap. Når laget er avhengig av å holde i ballen blir den altfor ofte gitt bort gjennom enkle pasningsfeil. Og slik blir altfor ofte godt forsvarsspill til mer forsvarsspill når du ikke evner å bruke ballen.

Mot et for kvelden ganske middels Zenit burde ikke det vært så vanskelig.

ZENIT VAR PÅ Lerkendal for å sikre det ene poenget som ville ta dem videre i Europa League og det så du på dem. Det handlet om balanse og nok folk bak ballen, bruddene som alltid gir kontringsmuligheter og å vende spillet tidlig på en trønders forsvarsrekke. De var ikke interessert i veldig mye mer. I hvert fall ikke før Nicklas Bendtner slo inn 1–0 fra straffemerket. Og etter det var de ikke i stand til så veldig mye mer heller, innenfor 90 minutter produserte de én eneste sjanse, for øvrig en kjempesjanse André Hansen reddet mesterlig.

Det var det. Til klokka slo 92.54. Da ble det 1–1. Og det var ikke fordi Zenit på noen som helst måte var gode.

Det var fordi Rosenborg ikke var gode nok.