Vi bryr oss om ditt personvern

er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut
KORSBÆRER: Mobbingen han opplevde som barn har gjort ham til den han er i dag, mener Sondre Mulongo Nystrøm. Foto: Morten Rakke
KORSBÆRER: Mobbingen han opplevde som barn har gjort ham til den han er i dag, mener Sondre Mulongo Nystrøm. Foto: Morten Rakke Vis mer

Stjernekamp-Sondre: Måtte kjempe mot rasisme

Nå slåss Sondre Mulongo Nystrøm (25) for å nå stjernene.

Stjernekamp-Sondre. Det er det folk flest kjenner ham som nå. Men det var ei tid da Sondre Mulongo Nystrøm hadde andre kallenavn.

«Pepperkakemann». «Apekatt». «Brun bæsj». Mobbeordene ble ropt og hvisket etter ham av dem han hadde trodd var vennene hans på barneskolen hjemme i Øyer utenfor Lillehammer.

Først lo han med. Så var det ikke gøy lenger.

- Det var betegnelser som gikk direkte på utseendet mitt. De syntes jeg var stygg, rett og slett. Det er klart det gjorde noe med meg.

Sondre Mulongo Nystrøm har en dobbel iskaffe i hendene. Det er tidlig morgen på en café i Oslo. Den mørke kaffen blander seg med den hvite melka.

- Det var vondt, sier han.

- Jeg var bare sju, åtte år gammel, og skjønte ikke at det var rein og skjær rasisme.

Han valgte å holde det vonde inni seg, fortalte ingenting hjemme.

- Jeg ville ikke at mamma og pappa skulle bli lei seg, det var sånn jeg tenkte. I ettertid har jeg skjønt at det var feil taktikk. Ingen bør ha det så vanskelig uten å fortelle om det til noen de kan stole på.

Skoletimene var fine, det var friminuttene han gruet seg til. Fnisingen fra de andre elevene, de stygge kommentarene som ble slengt etter ham. Usikkerheten i magen.

- Jeg ble avhumanisert, jeg følte at jeg ikke hadde noen verdi som menneske. Det førte til at jeg trakk meg unna de andre. Jeg ble asosial og stolte ikke på noen.

Han stengte alle ute i frykt for å bli såret. Selv de som hadde gode intensjoner slapp ikke inn til ham, for tenk om de begynte å erte ham de også?

FREMMED FUGL: -  Jeg er her mot alle odds, sier Sondre Mulongo Nystrøm. Han er født i en fjellandsby i Kenya, og skulle settes ut for å dø da moren døde under fødselen. Foto: Morten Rakke
FREMMED FUGL: -  Jeg er her mot alle odds, sier Sondre Mulongo Nystrøm. Han er født i en fjellandsby i Kenya, og skulle settes ut for å dø da moren døde under fødselen. Foto: Morten Rakke Vis mer

Sinnet og frustrasjonen han bar på, fikk han etter hvert ut gjennom idrett og musikk. Det begynte med barnegospel i kirka hjemme, seinere avanserte han til ungdomsband og kulturskoletimer i gitar og piano.

- Var det ingen som så at du hadde det vanskelig?

- Så lenge jeg fikset skolen og var god i sport, var det ingen varsellamper som blinket. De rundt meg tenkte at alt var greit siden jeg ikke klagde. Men det var det jo ikke.

En iskald vinterdag fikk han nok. En av gutta var etter ham hele tida, og ga ham ikke fred for stygge kommentarer.

- Jeg tok tak i ham og sa at hvis han ikke holdt kjeft, måtte jeg bli fysisk. Jeg visste jeg var sterkere enn ham. Han ga seg ikke, og da slang jeg ham så hardt ned i snøen at han ble borte et øyeblikk.

- Du slo ham ned?

- Ja, og selv om jeg angret etterpå, føltes det godt der og da. Han hadde vært etter meg så lenge.

- Ga han seg?

- Ja, det var aldri noe tull fra ham etter den episoden. Men det var et engangstilfelle, jeg bestemte meg for aldri å slå noen igjen. Jeg fant andre uttrykk.

Historien om Sondre Mulongo Nystrøm kunne ha sluttet før den rakk å begynne. Det hender han tenker at han har vunnet førstepremien i livets lotto.

21. juni 1994 kommer Sondre og tvillingsøsteren til verden i en liten fjellandsby i Kenya, nær grensa til Uganda. Fødselen er dramatisk, og moren dør av blodtap. De to hjelpeløse spedbarna er overlatt til sin skjebne.

- Tradisjonen var at dersom moren døde i barnefødsel, skulle barna også dø. Så ja, det kunne ha sluttet der.

Han kikker ut av kafévinduet.

I Kenya er polygami både tillatt og utbredt. Sondres biologiske far hadde flere andre barn og koner å fø på, og kunne ikke ta vare på ham og tvillingsøsteren. Det var morens bror som tok grep. Han hadde hørt om et gatebarnprosjekt i en nærliggende by.

Nyfødte og nakne, med et akutt behov for legehjelp og næring, ble de to spedbarna overgitt til misjonærparet Margrethe Bagstad og Svein Nystrøm. Det norske paret drev et senter for gatebarn, og det tok ikke lang tid før de adopterte tvillingene.

- Det er rart å tenke på, sier Mulongo Nystrøm.

- Jeg er her mot alle odds, egentlig.

SVEVE OVER OSLO: Sondre Mulongo Nystrøm tar sats for å nå toppen med musikken sin. På nyåret kommer plata. Foto: Morten Rakke
SVEVE OVER OSLO: Sondre Mulongo Nystrøm tar sats for å nå toppen med musikken sin. På nyåret kommer plata. Foto: Morten Rakke Vis mer

Han husker leken med de andre ungene i landsbyen. Latteren og gleden, nærheten og varmen. Maten og alle luktene sitter i kroppen fortsatt.

- Jeg husker ganske mye, faktisk. Det var et ubekymret liv for oss ungene, med mye lek og moro. Vi har massevis av opptak på gamle VHS-kassetter.

Sondre Mulongo Nystrøm og tvillingsøsteren hans var seks år da familien flyttet hjem til Norge, til postkortlandskapet utenfor Lillehammer, med skigarder og kritthvit snø. Kontrasten til livet i Kenya var total.

- Jeg elsket det fra første stund. Det er i Øyer jeg har hjertet mitt. Når det første snøen legger seg og jeg kan ta fram skia … Det er lite som slår den følelsen.

I 2010 dro familien tilbake til Kenya for at tvillingene skulle bli kjent med røttene sine, og treffe sin biologiske familie. Det ble et sterkt møte.

- Det var en sånn rar «connection» der fra første stund. Jeg liknet ikke mye på min biologiske far, men jeg er veldig lik onkelen min. Smilet, de samme faktene, det var rart å se.

Mulongo Nystrøm snakket swahili som barn, men det forsvant da han flyttet til Norge. I Kenya gjorde han seg forstått på «broken English».

Det første hans biologiske far spurte ham om, var om han var gift og hadde egen familie.

- Jeg var seksten år den gangen, og det var selvfølgelig helt fjernt for meg. Da han var på samme alder hadde han flere unger. Da jeg besøkte ham, fikk vi hilse på fjorten hel- og halvsøsken. Vi har sikkert fått flere søsken siden den gangen.

Det hender han tenker på hvor annerledes livet kunne ha vært om han var blitt værende i Kenya.

- Vi snakket mye om det tidligere. Det er andre forhold der nede, og barnedødeligheten er høy. Hvis min biologiske mor hadde overlevd fødselen, kan det hende jeg hadde vært gjetergutt eller bonde. Hvis jeg i det hele tatt hadde vokst opp.

STJERNENE: Sondre Mulongo Nystrøm var del av årets Stjernekampgjeng. Foto: Frank Karlsen
STJERNENE: Sondre Mulongo Nystrøm var del av årets Stjernekampgjeng. Foto: Frank Karlsen Vis mer

«Sondre? Er det virkelig deg?»

Ei godt voksen dame kommer bort til cafébordet. Hun forteller at hun satt og grein hjemme i sofaen da han sang Halvdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland». Mulongo Nystrøms tolkning av låten om toleranse og inkludering ble personlig og nær.

- Det er engelsk som er språket mitt når jeg synger, så det å synge på norsk var både uvant og fint. Og tematikken i sangen er fortsatt veldig aktuell, sier han.

Etter å ha sjarmert seerne og sunget alt fra opera til folkemusikk, endte han opp på en tredjeplass i «Stjernekamp». Han er ikke skuffet.

- Det har vært en fest fra start til slutt. Eller, det blir helt feil å kalle det slutt. For det er nå det begynner.

Mulongo Nystrøm liker å tenke som en gründer, og bygger karrieren sin stein på stein. Han har levd av musikken siden 2016, da han deltok i «The Stream» på TV2 under artistnavnet Sondrey. På nyåret slipper han et egenprodusert album, halve plata er ute allerede.

- Det er en vanskelig bransje jeg har valgt, og jeg må tenke langsiktig hvis jeg skal få det til å rulle. Å være kreativ er bra, men det er også viktig å sette seg mål. Hvis ikke blir det bare sus og dus.

For to år siden kjøpte han seg leilighet i Groruddalen. Det var et stolt øyeblikk å kunne stå støtt på egne bein.

Flere av mobberne fra barndommen har tatt kontakt etter at han fikk et navn som musiker. Et par av dem har sagt unnskyld.

Han forteller at han hadde to valg da han dro fra Øyer.

- Jeg kunne velge å være den såra og bitre typen, han som ikke ble ferdig med fortida, eller jeg kunne velge å legge det vonde bak meg og ha det gøy, sier Mulongo Nystrøm.

Han valgte det siste.

- Jeg hadde ikke fått så mye ut av livet hvis jeg hadde forblitt en kald og distansert fyr.

Smilet er stort og hjertelig.

- Bakgrunnen min har gjort meg til den jeg er i dag.

TIL TOPPS: - Jeg har tenkt å overta R & B-tronen i Norge, jeg vil vise at den er min, sier Mulongo Nystrøm. Foto: Morten Rakke
TIL TOPPS: - Jeg har tenkt å overta R & B-tronen i Norge, jeg vil vise at den er min, sier Mulongo Nystrøm. Foto: Morten Rakke Vis mer

På vei opp på Operataket blir han stoppet av flere som har sett ham på tv. Han smiler og småprater med alle som kommer bort. Plutselig blir han stående og synge for seg selv, med telefonen mot munnen.

- Hva skjer?

- Sorry, ass, men jeg fikk en låt i hodet og da måtte jeg bare nynne den inn.

Det er sånn han jobber fram låtene sine, en liten nynning som kanskje blir noe bra når han får satt seg ned med produksjonsverktøyet sitt. Foreløpig har det resultert i en lang rekke sanger med personlig budskap.

- Det kommer til å smelle ganske hardt nå. Jeg har tenkt å overta R & B-tronen i Norge, jeg vil vise at den er min.

- Du er ikke direkte beskjeden?

Han gliser.

- Jeg eier ikke skam! Men det er ikke noe som skjer over natta, det vil være et resultat av langsiktig og målrettet jobbing, sier Sondre Mulongo Nystrøm.

- Jeg skal vise at jeg virkelig har fortjent det når jeg klatrer til topps. •

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media