Annonse

Nyhetsstudio

Guldvog: - Tror det kan bli vesentlige lettelser

Dagbladet møter Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, torsdag ettermiddag.

Guldvog presenterer Helsedirektorates ukesrapport som kom klokka 13.

- Omikron medfører i den norske befolkningen vesentlig lavere risiko for alvorlig sykdom enn tidligere varianter, innleder Guldvog.

- Risisko for sykehusinnleggelse kan ifølge FHI være ned til en fjerdedel av det vi så med delta, og risiko for sykehusinnlagte har behov for intesivbehandling er ytterligere redusert, sier han.

Han presiserer at viruset samtidig er mer smittsomt, og peker også på omikrons undervariant.

- Det som begrenser mulighetene våre til å slippe opp alle tiltak samtidig, er først og fremst et svært høyt sykefravær, legger han til.

Guldvog sier at Helsedirektoratet mener det er grunnlag for å gå videre med trinnvis lettelser av tiltak når regjeringen skal gjøre sin vurdering, og sier at de er enige i FHIs anbefalinger.

- Dersom du nå tester positivt på en selvtest, oppfordrer vi alle til å registrere resultatet hos din kommune på det nettstedet de har laget, oppforrer Guldvog.

Ikke alle kommuner har dette systemet på plass.

Det er en sterkt økende smittetrend.

- 50 prosent av kommunene rapporterer om god kapasitet. 50 prosent rapporterer om utfordringer med tilgang på personell og tilgang på kritisk kompetanse. Fire av kommunene melder om kritisk tilgang.

Han fortsetter med å si at antall innlagte med covid på for eksempel sykehjem, øker.

- Det er nå 390 innlagte, mot 108 for tre uker siden. Det betyr at det er flere innlagt på instutisjonene i kommunene, enn på sykehusene.

Guldvog sier at det forventes at presset i helsetjenesten vil bli ytterligere forsterket og at sektoren må planlegge for et sykefravær på opp mot 20 prosent.

- Kommunene har meldt at det kan bli behov for regional og nasjonal personellbistand på kritiske samfunnsfunskjoner, i tillegg til barnehager, skoler og i helsetjenestene.

Litt om spesialisthelsetjenesten, melder Guldvog.

- Per 27. januar er 253 covid-19-pasienter innlagt på sykehus, 60 på intensiv og 36 med invasiv respiratorbehandling.

24. januar utgjorde dette 2,9 prosent av alle pasienter innlagt på somatisk døgnopphold i Norge.

På intensivavdelingene utgorde tallet 26 prosent.

- Totalbelastningen på sykehusene er som tidligere ujevnt fordelt mellom regioner og sykehus, slik at najsonale tall i liten grad gjenspeiler den regionale og lokale belastningen.

Guldvog understreker at tall fra andre land tyder på at omikron gir mindre alvorlig sykdom, og at færre vil trenge behandling på intensivavdelinger.

- Når det gjelder innreise, så har vi sett en nedgang i andel positive testtilfeller på grensa. I sist uke var det 2,3 prosent.

Helsedirektoratet mener nå at testing ved grensa har liten betydning, og at denne løsningen kan avvikles etter hvert.

- Mandag denne uka innførte vi en mulighet for å teste seg ut istedenfor å gjennomføre karantene når du har vært i kontakt med en smittet person. Når vi har en så eksplosiv smitteøkning som nå, så vil det innebære at det blir behov for mange flere tester, sier Guldvog.

Derfor anbefaler Helsedirektoratet nå at testing i skoler og barnehager bør prioriteres lavere fordi det ikke lenger har den samme smittvernfaglige begrunnelsen.

I går kom FHI med en ny risikovurdering, og de sier at de fleste tiltak kan fjernes relativt raskt. Hvordan vurderer dere det?

- Vi er enige med FHI at nå er situasjonen slik at det er mulig for regjeringen å beslutte lettelser på en rekke områder. Og så tror vi fremdeles det er behov for at noe står tilbake, slik at ikke altfor mange blir smittet samtidig, og at vi da får et så høyt sykefravær at det går utover nøkkelfunksjoner i samfunnet, svarer Guldvog til Dagbladets reporter på stedet.

- Alle de øvrige tiltakene vil bli vurdert fortløpende, sier Guldvog.

- Jeg tror det kan bli vesentlige lettelser, sier Guldvog på spørsmål om hvilke lettelser vi kan vente oss neste uke.

Hva tenker du om skjenkestopp klokka 23 for eksempel?

- Det er jo en av de tingene som naturligvis vil bli vurdert. Om det er forsvarlig, om det er forholdsmessig i den situasjonen vi er i nå, sier Guldvog.

Hvordan vurderer dere lettelser med tanke på isolasjon?

- Det vil vi også se på forløpende. Enkelte andre land har redusert denne tiden. Dette er avveininger vi ser på fra dag til dag.

Hvor lenge tror du TISK-systemet i Norge er gjennomførbart?

- Det må vi også vurdere løpende. Det er mye som nå er lettet i systemet, men det viktigste, og det som blir stående lengst, er å bekrefte sykdom hos de som har symptomer, samt det å teste ut av karantene for nærkontaktet og tilsvarende nære.

Guldvog: - Tror det kan bli vesentlige lettelser
Foto: NTB
Annonse

Netflix med advarsel etter skoleskyting

Natt til fredag slippes den fjerde sesongen av Netflix-suksessen «Stranger Things» i USA.

I kjølvannet av skoleskytingen i Texas tirsdag, har strømmegiganten lagt til en advarsel i første episode, skriver Deadline.

- Vi filmet denne sesongen av Stranger Things for et år siden. Men gitt den nylige tragiske skytingen på en skole i Texas, kan åpningsscenen til episode 1 oppleves som urovekkende for seerne. Vi er dypt rystet over denne ufattelige volden, og våre hjerter går ut til hver familie som sørger over sine kjære, heter det i advarselen ifølge underholdningsmagasinet.

Zelenskyj: Russland begår folkemord
Foto: AP / NTB

Zelenskyj: Russland begår folkemord

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller Russlands framferd i Donbas-regionen for folkemord.

I sin daglige videotale til det ukrainske folk, sa Zelenskyj at Russland synes å ha til hensikt å gjøre regionen ubeboelig og legge byene der i ruiner.

– Alt dette, inkludert deporteringen av vårt folk og massedrapene på sivile, er en åpenbar folkemordspolitikk ført av Russland, sa Zelenskyj.

Da Russlands president Vladimir Putin i slutten av februar sendte styrker inn i Ukraina, sa han at det ble gjort for å stanse et folkemord som angivelig pågikk og var rettet mot russiskspråklige øst i Ukraina.

USAs president Joe Biden har også kalt Russlands handlinger i Ukraina for folkemord, og sa at Putin synes å være innstilt på å «viske ut selve ideen om at det er mulig å være en ukrainer».

Canadas statsminister Justin Trudeau sa seg enig med Bidens utspill. Russland reagerte med harme på Bidens utspill, og har siden krigen brøt ut avvist påstander om at russiske styrker har gjort seg skyldig i krigsforbrytelser.

(NTB)

Annonse

- USA vil trolig sende rakettsystem til Ukraina

Biden-administrasjonen forbereder seg på å sende langdistanserakettsystemer til Ukraina, opplyser flere kilder til CNN. Ukraina sier systemene er livsviktige.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa denne uka at landets største behov om de skal kunne stå imot Russland store overtak, er rakettsystemet MLRS.

Det amerikanskproduserte systemet kan skyte raketter mot mål opptil 30 mil unna, mye lengre enn Ukraina er i stand til nå, noe ukrainerne mener kan bidra til å vippe krigen i deres favør, skriver CNN.

Den amerikanske regjeringen heller mot å sende systemet som del av en større pakke med bistand til Ukraina. Den kan bli kunngjort allerede neste uke, får kanalen opplyst av flere tjenestepersoner.

Ukraina har også bedt om rakettsystemet HIMARS, som er lettere og kan ta i bruk mange av de samme typene ammunisjon som MLRS.

Russland har de siste ukene rettet tallrike angrep mot Øst-Ukraina, der ukrainerne er i undertall og har svakere våpenarsenal.

Spørsmålet om å sende rakettsystemene eller ei har vært på toppen av agendaen i møter i Det hvite hus, får CNN opplyst.

Frykten er at å sende tunge våpen til Ukraina vil bli sett på som provokasjon som kan føre til represalier fra russisk hold. Systemenes lange rekkevidde vil gjøre det enklere for Ukraina å angripe mål i Russland.

I tillegg har det blitt stilt spørsmål om USA har råd til å tømme lagrene for så mange tunge våpen. En mulig løsning er å sende rakettsystemer med kortere rekkevidde, får CNN opplyst.

(NTB)

Melding om bygårdsbrann - flere evakuerte

Nødetatene rykket natt til fredag ut etter melding om en brann i en bygård på Frogner i Oslo.

- Det er mye røyk på stedet og en god del evakuerte, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt, Vidar Pedersen, til Dagbladet.

Brannen skyldtes tørrkok i en leilighet.

- Det var to voksne og et barn i den aktuelle leiligheten. De har pustet inn en del røyk og er fraktet til Ullevål sykehus for sjekk, sier operasjonslederen.

Det har vært en del spredning av røyk oppover i etasjene, opplyser 110-sentralen på Twitter. Øvrige beboere i bygården vil få tilsyn av helsepersonell dersom de har pustet inn røyk.

- Det er full kontroll på stedet nå og det jobbes med lufting slik at beboere kan få trekke inn igjen, sier Pedersen til Dagbladet like etter klokka 01.30.

Annonse

Skyting er den vanligste dødsårsaken blant barn i USA

Hendelser med skytevåpen har forbigått trafikkulykker som den vanligste dødsårsaken blant amerikanske barn. Nesten to tredeler av dem blir drept.

Til sammen døde 4.368 barn og unge som var opp til 19 år gamle, fordi de ble skutt i 2020. Det tilsvarer 5,4 per 100.000 barn, viser tall fra smittevernetaten CDC.

Drap utgjorde nesten to tredeler av dødsfallene. Nesten 30 prosent var selvmord, like over 3 prosent var uhell, og i 2 prosent av tilfellene var det ikke mulig å slå fast om det var en villet handling som førte til dødsfallet eller ei.

Til sammenligning var det 4.036 dødsfall tilknyttet ulykker med kjøretøy, tidligere den vanligste dødsårsaken, i samme periode.

Avstanden mellom de to har blitt stadig smalere de siste tiårene, da sikkerhetstiltakene i trafikken har blitt stadig bedre, samtidig som våpenrelaterte dødsfall har blitt flere.

De nyeste tallene er fra 2020. Forfatterne bak et innlegg publisert i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) forrige uke, skriver at tallene er i tråd med andre indikasjoner på at volden med skytevåpen blusset opp under koronapandemien.

Grunnene er uklare, men det «kan ikke antas at den senere vil gå tilbake til nivåene fra før pandemien», skriver de.

(NTB)