Annonse

Nyhetsstudio

Mistenkelig dødsfall - kvinne nekter straffskyld
MISTENKELIG: En mann i 50-årene døde i Verdal lørdag morgen. Politiet betegner dødsfallet som mistenkelig. Foto: Lars Lilleby Macedo / NTB scanpix

Mistenkelig dødsfall - kvinne nekter straffskyld

En mann i 40-åra og en kvinne i 60-åra er siktet for grov kroppsskade med døden til følge, etter at en mann bosatt i Verdal ble funnet død lørdag morgen på en privat adresse.

Politiet betegner dødsfallet som mistenkelig.

Rolf Christensen er forsvarer for kvinnen i 60-åra.

- Hun erklærer ikke noe straffskyld i det hele tatt. Hun har ingen kjennskap til hva som har skjedd. Det er hennes forklaring, sier Christensen til Dagbladet.

Han bekrefter at kvinnen har vært i avhør lørdag.

- Jeg kan ikke gå inn på hennes forklaring på nåværende tidspunkt. Dokumentene er klausulert. Hun erklærer ingen straffskyld, og ingen medvirkning til det som har forårsaket at vedkommende er død.

Christensen vil ikke gå i detalj på relasjonen mellom avdøde og hans klient, men sier følgende:

- Jeg kan bekrefte at de er bekjente, og at det er noen relasjoner der.

Avdøde skal obduseres søndag, opplyser politiet i en pressemelding lørdag kveld. Dødsårsak er foreløpig ikke kjent.

Christensen tror obduksjonsrapporten vil være avgjørende for utviklingen i saken.

- Jeg skal bli orientert fra politiet så snart den er klar, og vil ta kontakt med min klient så snart jeg får resultatene.

Det har foreløpig ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra Per Ove Sørholt, som er den siktede mannens forsvarer.

De siktede hadde tidligere status som vitner i saken.

«På bakgrunn av det samlede bevisbildet fikk to av vitnene etter hvert status som siktet og ble pågrepet», skriver politiet i en pressemelding lørdag kveld.

Les hele saken

To siktet etter dødsfall

Annonse

Florida: 2,5 millioner innbyggere er evakuert

2,5 millioner innbyggere i Florida er under evakuering i forkant av orkanen Ian, sier guvernøren Ron DeSantis, ifølge CBS News.

Ian regnes for øyeblikket som en kategori tre-orkan. Det betyr at ødeleggelser vil oppstå. Den kraftige vinden kan fjerne tak og trær kan velte. Også strømbrudd kan ventes, ifølge National Hurricane Center.

Tirsdag morgen norsk tid var orkanen i ferd med å treffe kysten av Cuba.

Vinden blåser opptil 155 kilometer i timen, ifølge Reuters.

Orkanen er ifølge nyhetsbyrået ventet å tilta i styrke til kategori tre av fem, eller enda høyere, i det den treffer kysten av Florida.

- Må få alle fakta på bordet

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg taler tirsdag kveld til Europaparlamentet.

- Jeg snakket med Zelenskyj for noen timer siden. Da sa jeg at vi står i solidaritet med ham, sier Stoltenberg.

Han legger til at grunnen til at støtten er trappet opp, er for å signalisere til president Putin at man ikke kan få det som man vil ved å gjennomføre et slikt angrep.

Tirsdag kom nyheten om at gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 lekker like utenfor den danske øya Bornholm i Østersjøen. Rørene frakter gass mellom Russland og Tyskland.

- Her må vi få alle fakta på bordet, og vil se nøye på dette de kommende timene og dagene, sier Stoltenberg om situasjonen.

Han legger til at det har vært dialog med blant annet Danmark og Sverige om det som er omtalt som en mulig sabotasje. Samtidig sier han Europa må være forberedt på tøffe tider.

- Vi betaler en pris som europeere. Energipriser, inflasjon, men vår pris måles i penger. I Ukraina måles prisen i blod. Derfor må vi forberede oss på en hard vinter, være forberedt på å fortsette å støtte Ukraina, fordi vi risikerer å betale en langt høyere pris hvis ikke, sier generalsekretæren.

Stoltenberg fortsetter sin tale med en tirade mot Putin og Russland.

- Det er et paradoks at vi må bruke så mye penger på forsvar. Men realiteten er at vi ikke har noe valg når vi blir møtt av slike angrep. Penger vi skulle brukt på andre områder, må vi bruke på å støtte Ukraina, for hvis de taper vil det være ille for oss alle, sier Stoltenberg.

Nato-lederen legger til at det aldri vil være akseptabelt med en atomkrig. Han understreker derfor at det er gitt klare signaler om at en slik krig aldri skal kjempes.

- Og så må vi huske at dette ikke er en krig mellom Nato og Russland. Vi er ikke en part i denne krigen. Vi støtter Ukraina, men vi er ikke en part - vår oppgave er å bevare fred, sier Stoltenberg.

- Må få alle fakta på bordet
Foto: Jonathan Ernst / Pool / NTB
Annonse

Stoltenberg: Kaller «folkeavstemningene» en bløff

- Jeg hadde en samtale med NATOs generalsekretær @JensStoltenberg for å takke ham for å ha fordømt Russlands ulovlige «folkeavstemninger», skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter.

Zelenskyj og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har diskutert krigens utviklingen i Ukraina og ytterligere støtte fra medlemsland til de ukrainske væpnede styrker.

Stoltenberg kaller i en Twitter-melding de såkalte folkeavstemningene en bløff og et åpenbart brudd på folkeretten.

– Disse områdene tilhører Ukraina, tvitrer han.

De såkalte folkeavstemningene som er holdt i russisk-okkuperte områder i Ukraina, er avsluttet, melder NTB.

Foreløpige resultater viser stort flertall for å innlemme dem i Russland, ifølge russiske medier.

Avstemningene har funnet sted i de østlige regionene Luhansk og Donetsk, men også i Zaporizjzja og Kherson, som ligger sør i Ukraina.

Ifølge russiske nyhetsbyråer viser foreløpige tall når 18 prosent av stemmene er talt opp at 96 prosent ønsker at områdene blir en del av Russland.

Lederen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, Føderasjonsrådet, sier at de alt 4. oktober kan komme til å stemme over om de fire regionene i Ukraina skal innlemmes i Russland.

Det kan bane vei for at president Vladimir Putin kunngjør annektering.

Norsk skoleskip seilte forbi: - Kjente gasslukt
Fullriggeren SS Christian Radich. Foto: Halvard Alvik / NTB

Norsk skoleskip seilte forbi: - Kjente gasslukt

Det norske skoleskipet Christian Radich seilte forbi en av de store Nord Stream-gasslekkasjene i Østersjøen da varselet kom mandag, melder SVT.

- Vi kunne ikke se det, men vi følte at det var litt gass i luften, forteller kaptein Fridtjof Jungeling til SVT.

- Det var mørkt da vi seilte forbi men vi kunne se det på radaren. Det ga ganske tydelig ekko, legger han til.

Skipet, med 50 personer om bord, var nordøst for danske Bornholm da de ble varslet av kystvakten om at noe ikke stemte mandag kveld. De bestemte seg derfor for å endre kurs.

Danmark og Sverige har satt krisestab for å samordne håndteringen etter gasslekkasjene i Østersjøen. Flere spekulerer på at gasslekkasjene på Nord Stream 1 og 2 skyldes sabotasje, men det er ikke bekreftet.

(NTB)

Annonse

Beredskapen på norsk sokkel skjerpes etter gasslekkasjen

Olje- og energiminister, Terje Aasland, sier at beredskapen på norsk sokkel skjerpes etter gasslekkasjen.

Tirsdag kom nyheten om at gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 lekker like utenfor den danske øya Bornholm i Østersjøen. Rørene frakter gass mellom Russland og Tyskland.

- Det har i dag vært tett kontakt mellom regjeringen, politiet, Forsvaret og operatørene på norsk sokkel. På bakgrunn av dette har regjeringen besluttet å iverksette tiltak for å skjerpe beredskapen knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Noe av bakgrunnen er rapporter om økt droneaktivitet, sier Aasland i en epost til NTB.

Aasland gikk tirsdag ut og sa at det per nå er ingenting som tyder på at det kan komme angrep på norske gassrørledninger.

Både Danmark og Sverige satte tirsdag krisestab for å håndtere situasjonen. Danske og svenske myndigheter har også hatt kontakt gjennom dagen.