Annonse

Nyhetsstudio

Ny Nav-tabbe

Flere fedre kan urettmessig ha fått avslag på sin søknad om betalt fedrekvote. Nå innrømmer Nav at avslagene er gitt på feil grunnlag.

Ifølge Aftenposten har et ukjent antall fedre – og noen mødre – mistet 15 ukers lønnet fedrekvote på grunn av en feil hos Nav.

Avslagene ble gitt fordi Nav ikke hadde mottatt opplysning om inntekten til brukerne fra arbeidsgiver innen fristen. Nav mente dermed at de som hadde søkt ikke hadde oppfylt kravet om opplysningsplikt.

Men denne tolkningen har møtt motstand hos Trygderetten, som har uttalt at Nav ikke uten videre kan skyve ansvaret for «sakens opplysning» over på søkeren, og at Nav har et selvstendig ansvar for å opplyse slike saker.

Likevel har Nav fortsatt å gi avslag selv etter denne uttalelsen. Saken har dermed likhetstrekk med skandalen rundt EØS-lovgivningen, der nettopp den manglende oppfølgningen av kjennelser fra Trygderetten har vært sentralt.

Fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav opplyser til Aftenposten at feil er gjort i flere saker og at det hovedsakelig gjelder fedre som har søkt om utsettelse av fedrekvoten.

– Vi arbeider nå med å få en oversikt over hvor mange og hvem dette gjelder, sånn at vi kan vurdere disse sakene på nytt og gi informasjon til dem som er berørt, sier han.

(NTB)

Annonse

Forsvarsjefen med dyster advarsel

Forsvaret mangler ammunisjon, drivstoff, personell og luftvern, og har begrenset evne til å beskytte seg mot cyberangrep. Det mener forsvarssjefen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skal legge fram sitt fagmilitære råd overfor forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) onsdag.

Ifølge Dagens Næringsliv – som har lest et sisteutkast til planen fra 10. mai – tegner Kristoffersen et dystert bilde av både sikkerhetssituasjonen og tilstanden til dagens forsvar.

«Sannsynligheten for direkte konflikt og krig på norsk jord eller på territoriet til våre allierte har økt», heter det blant annet i utkastet. Kristoffersen beskriver Russland som «strategisk svekket, både på kort og lang sikt», men mener likevel at det kan føre til økt spenning, uro og konflikt i Norges nærområder,

Til tross for flere milliardinvesteringer de siste årene, er ikke Kristoffersen imponert over forsvarsevnen og beskriver muligheten til å operere over tid som «marginal». Han skriver at «Forsvaret ikke vil være i stand til å løse sine mest krevende oppgaver på en tilfredsstillende måte».

Ifølge Kristoffersen mangler Forsvaret ammunisjon, drivstoff og personell. Han peker også på store utfordringer med å beskytte militære og sivile mål mot lufttrusler. Han mener at det selv om det har blitt investert i mye nytt materiell, ikke er satt av nok midler til løpende oppdateringer, reservedeler, ammunisjon og utstyr.

Forsvaret har store utfordringer og problemer med IKT. Evnen til å beskytte seg mot cyberangrep beskrives som «begrenset». På ønskelisten står også en betydelig styrking av marinen, større satsing på luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og en styrket IKT-satsing.

Kristoffersen ønsker ikke å kommentere utkastet som avisen har fått tilgang til.

(NTB)

Annonse

Afghanistan: 80 jenter forgiftet på skoler

Nesten 80 jenter ble innlagt på sykehus etter å ha blitt forgiftet ved to skoler nord i Afghanistan, opplyser en lokal tjenestemann.

Det har gått bra med alle elevene, sier Mohammad Rahmani, som leder utdanningsdepartementet i Sar-e-Pul, til AP.

Rahmani sier videre at myndighetene etterforsker saken, og at de tror at noen betalte en tredjepart for å utføre angrepet. Det er uklart hvor gamle jentene er. Rahmani sier at de gikk i 1. til 6. klasse.

Det antas å være det første angrepet av denne typen siden Taliban tok makten i Afghanistan i august 2021. Siden har islamistgruppa innskrenket kvinners rettigheter kraftig i landet.

Jenter får ikke gå på skole lenger enn til sjette klasse, og kvinner er stengt ute fra de fleste jobber og offentlige steder.

Nabolandet Iran har siden i vinter blitt rammet av en rekke forgiftningsangrep, primært mot jenteskoler. Det er ikke klart hvem som kan stå bak angrepene, ei heller hvilke – om noen – kjemikalier som ble brukt.

(NTB)

Annonse

Takket nei til internasjonale toppjobber

Høyre-leder Erna Solberg har sagt nei til flere tilbud om internasjonale toppjobber. Hun vil heller satse på å bli statsminister igjen.

Da hun tapte forrige stortingsvalg og måtte overlate statsministerrollen til Jonas Gahr Støre, var det flere som regnet med at hun ville la seg lokke til en utenlandsk toppjobb, men slik ble det ikke.

Solberg har sagt nei til flere internasjonale toppjobber hun kunne tenke seg å ta – men kom til at hun i stedet vil forsøke å bli statsminister igjen, skriver VG.

- Jeg blir i Norge fordi jeg har mer å gjøre i norsk politikk. Selv om jeg engasjerer meg i mange store globale spørsmål, så er det å drive politikk for å gjøre Norge bedre, er det viktigste, sier hun til avisen.

Hun har i dag et sentralt verv i FN som leder i FNs bærekraftmål-satsing, men heltidsjobb er ikke aktuelt. Hun vil ikke si hvilke konkrete stillinger hun har vært aktuell for, men sier det har vært flere, også i FN-regi.

Høyre har fått skikkelig vind i seilene foran årets kommune- og fylkestingsvalg, og gjør det veldig bra på meningsmålingene. I 2025 er det nytt stortingsvalg, og Solberg har lyst på statsministerposten igjen.

På spørsmål om hun vil finne det naturlig å gi seg som partileder i 2025, hvis Høyre ikke vinner valget, svarer hun at det da vil være naturlig å begynne å tenke om tiden kan være inne for et skifte. Men det vil hun i så fall ikke kunngjøre på valgnatta.

- Det kan jeg garantere deg at ikke skjer. Valgnatt-dramatiske uttalelser er ikke min måte å gjøre ting på. Jeg tenker at man må sette seg ned og gjøre opp status i ro og fred etter en milepæl. Et valg er en milepæl, sier hun.

(NTB)

Annonse