Annonse

Nyhetsstudio

Nytt bilde fra Mars
På bildet vises hjulsporene Nasa-roboten Perseverance etterlot seg på Mars under sin første kjøretur. Perseverance landet 18. februar. Foto: NASA / JPL-Caltech via AP / NTB

Nytt bilde fra Mars

Nasa-roboten Perseverance har i løpet av uka kjørt 21 fot, drøyt 6 meter, på Mars, to uker etter at den landet.

Roboten forlot landingsstedet for sin første testrunde torsdag. Kjøreturen på drøyt 33 minutter gikk litt rundt omkring og fram og tilbake, og gikk så bra at sekshjulingen igjen var ute på vift fredag.

Nasa-ingeniør Anais Zarafian kan derfor nå vise fram hjulspor fra Mars fredag.

- Jeg har aldri blitt så glad for å se hjulspor, og jeg har sett en god del av dem. Dette er en stor milepæl for oppdraget, sa ingeniøren.

Så fort systemundersøkelser er unnagjort, skal roboten reise til et foreldet elvedelta for å samle steiner, som den skal ta med tilbake til jorden om et tiår.

(NTB/Dagbladet)

Annonse

Dom: Seksuelt overgrep på dansegulv

En mann i 30-årene er dømt til fengsel i to år og ti måneder for et seksuelt overgrep mot en kvinne på et utested.

Dommen er ikke rettskraftig og vil bli anket, melder Romerikes Blad.

Overgrepet skal ha skjedd på dansegulvet på et nå nedlagt utested på Jessheim 3. oktober i fjor. Den tiltalte mannen nektet straffskyld og nektet for å ha gjort det han ble beskyldt for da han møtte i Romerike og Glåmdal tingrett i midten av november.

Den tiltaltes forklaring er ikke forenlig med den fornærmede kvinnens forklaring, men retten fester avgjørende lit til hennes forklaring, ifølge dommen. Flere vitner styrket kvinnens forklaring.

Handlingen skjedde så raskt at kvinnen ikke fikk stanset mannen før overgrepet hadde funnet sted, heter det i den enstemmige dommen.

Mannen i 30-årene er i tillegg til nesten tre år i fengsel, dømt til å betale kvinnen 150.000 kroner i oppreisningserstatning.

Tiltaltes forsvarer, Per Ove Marthinsen, sier til Romerikes Blad at dommen vil bli anket på skyldspørsmålet.

(NTB)

Annonse

Vil ha flere legemidler på lager

Det har vært stor legemiddelmangel i år. Nå vil helsemyndighetene ha flere legemidler på lager enn i dag, skriver Aftenposten.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt et forslag om beredskapslager for primærhelsetjenesten på høring. Forslaget innebærer blant annet at grossistene får en utvidet beredskapsplikt sammenlignet med før pandemien. Høringsfristen er 6. januar neste år.

Blant legemidlene det har vært mangel på i år, er det betennelsesdempende preparatet Prednisolon, Mirtazapin, som er et antidepresivum, flere typer hostesaft, blant annet Cosylan, og Cyanokobalamin, som brukes til å behandle vitamin B-mangel.

Myndighetene vurderer også å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd. Rådet skal gi anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff og eventuell kriseproduksjon av legemidler.

Helsedirektoratet har i dag ansvaret for legemiddelberedskapen i Norge. Oppstår det en nasjonal eller europeisk legemiddelkrise, er det direktoratet som har ansvar for at det finnes nok av kritiske legemidler tilgjengelig.

– Under pandemien fikk Legemiddelverket hjemmel til å innføre rasjonering på legemidler. Det var for å sikre tilgang og rettferdig fordeling av legemidler, sier områdedirektør Sayeh Ahrabi ved Legemiddelverket til Aftenposten.

(NTB)

Annonse

Kongressen fikk Trumps skattedokumenter

USAs finansdepartement opplyser at skattepapirene til tidligere president Donald Trump er overlevert til kontrollkomiteen i Kongressen.

Høyesterett avviste i forrige uke enstemmig Trumps siste appell om å hindre at justisdepartementet utleverte dokumentene om hans og noen av hans selskapers skatt de siste seks årene.

Trump nektet i valgkampen i 2016 å offentliggjøre sine skattepapirer, slik alle presidentkandidater i mange år har gjort, og det var først etter en årelang juridisk strid at komiteen til slutt fikk tilgang til opplysningene. Trump beskylder komiteen for å være politisk motivert.

Komiteen som nå skal granske papirene, tar seg blant annet av spørsmål om skattelovgivning. De får imidlertid ikke lang tid til å gå gjennom dem, siden republikanerne fra januar har flertall i Representantenes hus og dermed styrer komiteene.

(NTB)

Annonse

Anerkjenner hungersnød som folkemord

Tysklands nasjonalforsamling har vedtatt en resolusjon som kaller hungersnøden i Ukraina under Stalin på 30-årene, for folkemord.

Resolusjonsforslaget ble lagt fram i Forbundsdagen av de tre partiene i statsminister Olaf Scholz' regjeringskoalisjon – Sosialdemokratene SPD, De Grønne og FDP, samt kristeligdemokratene CDU/CSU.

Samtlige partier fordømte hungersnøden som Stalin anklages for å ha vært ansvarlig for, men to partier – ytre høyre-partiet AfD og venstrepartiet Die Linke, avsto fra å stemme for resolusjonen som ble vedtatt ved håndsopprekning.

I resolusjonen slås det fast at hungersnøden ikke var resultat av feilslåtte avlinger, men at den politiske ledelsen under Stalin var ansvarlig. Minst 3 millioner mennesker døde under hungersnøden, og noen mener dødstallet var langt høyere.

Historikerne er delt i spørsmålet om hungersnøden var folkemord. Hovedpoenget er om Stalin hadde som mål å drepe alle ukrainere for å slå ned en uavhengighetsbevegelse mot Sovjetunionen, eller om hungeren var resultat av en feilslått politikk kombinert med ugunstige naturforhold.

Uansett ligger hungersnøden, som ukrainerne kaller holodomor, bak en rotfestet bitterhet mot Russland i Ukraina. 17 andre land i verden har anerkjent hungerkatastrofen som folkemord.

I debatten ble det understreket at parlamentarikerne ved å fremme forslaget ikke var ute etter å nedtone tysk historie, inkludert nazistenes krigsforbrytelser i Sovjetunionen.

- Tvert imot har Tyskland på grunn av sin fortid et særlig ansvar for å markere forbrytelser mot menneskerettighetene og ta dem opp, sa Gabriela Heinrich fra SPD.

(NTB)