Nyhetsstudio

Vegard Kristiansen Kvaale

Russebråk flere steder:

Det var tilløp til slagsmål da ti-tolv russebusser samlet seg ved Skaret i Hole kommune. Busser som kom fra Oslo og Bærum, ble bortvist fra stedet.

Sørøst politidistrikt fikk melding om saken klokka 2.35 natt til fredag.

– Vært tilløp til slagsmål og gjort skadeverk på en annen russebuss. Politiet har vært på stedet. Russen hadde i tillegg forsøplet mye. Det var mye russ fra Oslo og Bærum, melder operasjonssentralen.

Bussene fra Oslo og omegn ble bortvist fra stedet i 24 timer.

Samme natt ble Øst politidistrikt nedringt av personer som er plaget av støy fra russ, særlig i Follo-regionen.

– Vi har bortvist en rekke russebusser som har reist over kommunegrensene, og to av bussene er anmeldt for å ha spilt for høy musikk, opplyser operasjonssentralen.

I Kristiansand kom det melding om at russen spilte høy musikk ved Sørlandsparken og at dette forstyrret natteroen for overnattingsgjester i området. Flere steder i Grimstad var det også høy musikk fra russ.

Byrådet i Oslo innførte tirsdag denne uka et forbud mot kjøring av russebusser i hovedstaden. Det skjedde etter at det oppsto et coronautbrudd blant russen i Oslo vest.

Samme dag vedtok Bærum et tilsvarende forbud. Det skal gjelde til og med 16. juni, mens forbudet i Oslo gjelder til og med 18. juni.

(NTB)

Studioet fortsetter under annonsen

Helikopterstyrt i Telemark:

Torsdag kveld opplyser Sørøst politidistrikt at et helikopter har styrtet i Telemark. Politiet opplyser at helikopteret har fløyet inn i en høyspentlinje og styrtet i området ved Lannerheia.

Politiet ble varslet om hendelsen klokka 22.56.

Nødetatene har delvis ankommet området. Politiet opplyser at det er uavklart hvor mange personer som er involvert i hendelsen.

Nye israelske luftangrep mot Gazastripen:

For andre gang siden Israel og Hamas inngikk en våpenhvile etter en elleve dager lang krig, har Israel gjennomført nye luftangrep mot Gazastripen.

Luftangrepene ble gjennomført torsdag kveld etter at palestinske aktivister sendte brannstiftende ballonger over grensen til Israel for tredje dag på rad.

Det er ikke blitt meldt om drepte eller sårede så langt.

Israel gikk også til angrep onsdag morgen. Ifølge israelske myndigheter var de rettet mot Hamas-bygninger. Ingen skal ha blitt drept eller såret.

(©NTB)

Drammen: Vei har rast ut:

Sør-Øst politidistrikt melder på sin Twitter-side at de torsdag kveld klokka 21.40 fikk melding om at en vei hadde raskt ut og truffet et hus.

- Ikke personskade. Politiet og brann er på stedet. Veitrafikksentralen er varslet i og med dette en fylkesvei. Hele veien er ikke rast ut men veien er sperret, skriver politiet.

Advokatpar dømt - retter våpen mot demonstranter:

Et advokatpar i St. Louis rettet våpen mot demonstranter under en Black Lives Matter-demonstrasjon i juni i fjor. Torsdag ble paret dømt for forseelser, melder nyhetsbyrået AP News.

Mark og Patricia McCloskey erkjente begge straffskyld og ble dømt til å betale en samlet mot på 2750 dollar, i overkant av 23 500 norske kroner.

Hver gang mobben nærmer seg meg, vil jeg gjøre det jeg kan for å sette dem i overhengende fare for fysisk skade, fordi det er det som hindret dem i å ødelegge huset mitt og familien min

Hendelsen fant sted da flere hundre aktivister var på vei til ordfører Lyda Krewsons hjem for å demonstrere. På grunn av veisperringer gikk de forbi Mark og Patricia McCloskeys hjem. Da demonstrantene passerte huset, ble de møtt av advokatekteparet, som sto i inngangspartiet - barføtte, ropende og bevæpnet med ei rifle og en pistol.

Den amerikanske grunnlovens andre lovtillegg gir borgerne rett til å eie og bære våpen. Til den lokale TV-stasjonen KMOV har Mark McCloskey tidligere forklart at han og kona bevæpnet seg fordi de fryktet for sine liv.

- Jeg ville gjort det igjen, skal Mark McCloskey ha sagt i retten.

Siden advokatparet er dømt for forseelser, risikerer de ikke å miste noen lisenser, og kan fortsette å eie skytevåpen, skriver AP.

Et ektepar i St. Louis rettet våpen mot en gjeng demonstranter for Black Lives Matter-bevegelsen i juni i fjor. Nå er de dømt. Foto: Laurie Skrivan / AP / NTB
Trakk våpen mot demonstranter

Trakk våpen mot demonstranter

dagbladet

Fare for styrtregn på Sør- og Østlandet i natt:

Det ventes kraftige regnbyger på Sør- og Østlandet torsdag kveld og natt til fredag. Det er fare for overvann i tettbygde områder, samt stengte veier.

Meteorologisk institutt har sendt gult varsel for kraftig regnbyger torsdag kveld og natt til fredag. Områdene det gjelder er Oslo, Viken og Agder, samt Vestfold og Telemark.

Meteorologene gjør samtidig oppmerksom på at været kan endres raskt. Samtidig ber de om at man holder seg unna bratte skråninger, samt bekker med stor vannoverføring.

(NTB)

Sjokkrapport: - Kunne reddet liv:

Alvorlige sikkerhetsmangler førte til dødsfall som kunne vært unngått i terrorangrepet mot Manchester Arena i Machester, England, hvor 22 personer mistet livet 22. mai 2017.

Det er konklusjonen i den rapporten fra en offentlig utredning, ifølge blant andre The Guardian.

Rapporten holder blant andre politistyrken British Transport Police (BTP) «prinsipielt ansvarlig» for tapte muligheter til å redde liv.

Høyesterettsdommer John Saunders, som har ledet arbeidet, uttaler i rapporten at «en kompetent BTP-ansatt ville handlet på en måte som kunne reddet liv», hadde de vært til stede i foajeen av lokalene lenger enn de var, ifølge Sky News.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at Salman Abedi burde vært identifisert som en trussel før angrepet var et faktum. Det understrekes at dette neppe ville hindret ham i å detonere bomben, men at liv kunne vært reddet i prosessen.

Allerede før funnene ble offentliggjort fikk utredningen bred medieomtalte i Storbritannia. Paul Price, som overlevde angrepet, men mistet kjæresten Elaine McIver, retter skarp kritikk mot BTP.

– Mye heroisk skjedde etter eksposisjonen, men feilene som ble begått før eksplosjonen er utilgivelige, sier han til BBC.

DØMT: Salman Abedis yngre bror, Hashem Abedi, ble dømt til et minimum av 55 år i fengsel for sin medvirkning til terrorangrepet. Foto: Greater Manchester Police / AFP Photo / NTB

Storbritannia: Høyeste smittetall siden februar:

Antallet nye coronatilfeller i Storbritannia var torsdag det høyeste på nesten fire måneder. Trolig er det deltavarianten som står bak smitteøkningen.

11 007 nye tilfeller er det høyeste antallet registrerte tilfeller på ett døgn siden 19. februar, ifølge britiske myndigheter.

Deltavarianten, som har sin opprinnelse i India, står nå for om lag 95 prosent av alle nye coronatilfeller i Storbritannia. Myndighetene regner med at den er mellom 40 og 80 prosent mer smittsom enn tidligere varianter. De fleste nye tilfellene oppstår blant yngre aldersgrupper som ikke er blitt vaksinert.

Smitten gjorde at Storbritannia måtte utsette å oppheve de fleste gjenværende coronatiltakene. Den planlagte gjenåpningen 21. juni er utsatt i opptil fire uker.

(NTB)

London. Foto: Shutterstock / NTB

Avslutter midlertidig bevæpning av politiet:

Politiet har siden november 2020 vært midlertidig bevæpnet på bakgrunn av PST sin vurdering om at terrortrusselen fra ekstrem islamisme er skjerpet. Fra og med 21. juni kl. 1500 vil politiet ikke lengre være bevæpnet i daglig tjeneste, skriver politiet i en pressemelding.

− I den siste trusselvurderingen vi har mottatt fra PST fremgår det at den skjerpede terrortrusselen har avtatt. Med en redusert terrortrussel bortfaller også politiets hjemmelsgrunnlag til å opprettholde en midlertidig bevæpning av mannskapene våre, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Politiet har tett dialog med PST og vurderer fortløpende hvilke tiltak som anses som nødvendige for å møte utviklingen i trusselbildet.

− Det er vanskelig å forutse hvordan trusselbildet vil utvikle seg, men når det ikke lenger anses som en skjerpet trusselsituasjon må tiltaket med midlertidig bevæpning opphøre. Situasjonen kan imidlertid endre seg på kort tid, og politiet er forberedt på å raskt tilpasse seg endringer i trusselbildet, sier Bjørnland.

USA bevarer Obamas helsereform:

Høyesterett i USA har avvist søksmålet mot tidligere president Barack Obamas helsereform. Dermed beholder millioner av amerikanere helseforsikringen.

Med sju mot to stemmer besluttet høyesterettsdommerne torsdag å bevare hele lovgivningen som utgjør helsereformen. Kun de to konservative dommerne Samuel Alito og Neil Gorsuch gikk imot flertallet. De øvrige fire konservative dommerne, blant dem Clarence Thomas, støttet synspunktet til sine liberale kolleger.

Flertallet slår fast at verken Texas, andre republikanskledede delstater eller to enkeltpersoner har noen rett til å bringe sitt søksmål inn for en føderal domstol.

Reformen, populært kalt Obamacare, sørger for helseforsikring til flere enn 20 millioner mennesker i USA, særlig fattige, unge under 26, og mennesker med kroniske lidelser.

Høyesterett opprettholder også muligheten for å bøtelegge de som velger å stå uten helseforsikring – en paragraf som i praksis ikke er i bruk lenger, etter at kongressen i 2017 reduserte bøtesatsen til null.

Dette er viktig ettersom det var dette Texas og de andre republikanskledede delstatene brukte som utgangspunktet for sitt søksmål. De argumenterte for at uten et av sine mest sentrale prinsipper var hele loven ugyldig.

I flertallets konklusjon, som ble skrevet av dommer Stephen Breyer, heter det imidlertid at den saksøkende part har grunnlag for å angripe rettssaken som ugyldig.

(NTB)

EMA tar oppgjør: - Skaper forvirring:

Torsdag ettermiddag holder Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) pressekonferanse for å orientere om siste nytt om coronavaksinene.

Men før pressekonferansen startet, tok kommunikasjonssjef Marie-Agnes Heine i EMA et oppgjør med feilinformasjon om AstraZeneca-vaksinen.

Nylig ble vaksinesjef Marco Cavaleri ved EMA intervjuet av den italienske avisa La Stampa, som siterte ham på at han foreslo å stanse bruken av AstraZeneca-vaksinen på personer over 60 år.

EMA har seinere klargjort at Cavaleri ble feilsitert, og at de fortsatt mener at forholdet mellom risiko og gevinst ved bruken av vaksinen er positivt. EMA har også understreket at det er opp til hvert enkelt land å vurdere om de vil tilby AstraZeneca-vaksinen til sin befolkning.

- Før vi starter i dag, vil jeg si noen ord om den nylige feilinformasjonen knyttet til EMAs anbefalinger om bruken av AstraZeneca-vaksinen, som dessverre ble plukket opp av flere mediehus. Siden pandemien startet, har vi blitt konfrontert med en økende mengde feilinformasjon, sier Heine og fortsetter:

- Dette skaper forvirring og undergraver folks tillit til coronavaksinene, samt EMAs arbeid som tilsynsorgan.

Deretter tok EMA-topp Noël Wathion ordet, og innledet med å adressere CureVacs vaksinekandidats resultater i en av fase-3-studiene. Vaksinekandidaten viste seg å være bare 47 prosent effektiv mot covid-19, mens EMA legger til grunn at vaksinene bør være minst 50 prosent effektive for å bli godkjent, uten at dette er et absolutt krav.

Til sammenlikning viste Moderna og Pfizers vaksinekandidater seg å være omkring 94 prosent effektive mot covid-19 i deres fase-3-studier.

- Som dere vet vurderes vaksinen løpende av EMA. Resultatene som ble kommunisert av CureVac i går vil evalueres i forbindelse med denne løpende vurderingen. Så snart de endelige resultatene er på plass og har blitt videreformidlet til EMA, vil byrået være i stand til å avgjøre hva som skjer videre, sier Noël Wathion.

Wathion opplyser også at EMAs sikkerhetskomité PRAC har konkludert med at kappilærlekkasjesyndrom skal inkluderes i produktomtalen som en ny bivirkning av AstraZeneca-vaksinen, og at folk som tidligere har hatt syndromet ikke skal vaksineres med vaksinen.

- Kappilærlekkasjesyndrom er en veldig sjelden og alvorlig tilstand, sier han.

Georgy Genov opplyser at i forbindelse med PRACs undersøkelser, ble det rapportert om 14 mulige tilfeller av kappilærlekkasjesyndrom etter vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen. Det var imidlertid ikke mulig å fullt ut diagnositisere seks av tilfellene. Videre opplyser Genov at én av pasientene døde. Vedkommende hadde en forhistorie med kappilærlekkasjesyndrom, men Genov vil ikke opplyse hvilket land vedkommende var bosatt i.

Ellers kan Genov opplyse at det på nåværende tidspunkt har blitt rapportert om 405 tilfeller mulige av den sjeldne og alvorlige tilstanden som knyttes til vaksinering med AstraZeneca-vaksinen, som kjennetegnes av blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger. Genov opplyser at tallet ble registrert blant totalt 45 millioner vaksinerte personer.

For Janssen-vaksinen er det samme tallet ti mulige tilfeller blant totalt seks millioner vaksinerte personer.

Genov opplyser også at man ser en redusert dødelighet knyttet til tilstanden, noe som kan skyldes økt oppmerksomhet omkring den, samt forbedret behandling.

Tidlig i juni opplyste helsedepartementet i Israel at de mener at det er en sammenheng mellom Pfizers coronavaksine, som er bygget på såkalt mRNA-teknologi, og hjertemuskelbetennelse hos menn i aldersgruppa 16 til 30 år.

Wathion opplyser at EMAs sikkerhetskomité PRAC på nåværende tidspunkt mener at de har for lite informasjon til å kunne fastslå en slik årsakssammenheng.

- PRAC analyserer også bekyrmingsmeldinger knyttet til tilfeller av hjertemuskel- og hjereposebetennelse som har blitt oppdaget etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner. Vi har fulgt nøye med på dette siden april, men det er ikke nok data til å fastslå en årsakssammenheng på nåværende tidspunkt, sier Wathion.

- Det ser imidlertid ut som at antallet tilfeller er veldig lavt, og at tilfellene hovdesaklig får et mildt sykdomsforløp som går over i løpet av noen få dager. Noen pasienter har blitt innlagt på sykehus, men helsetilstanden har siden bedret seg.

Wathion oppfordrer helsepersonell til å rapportere om tilfeller av hjertepose- og hjertemuskelbetennelse, og andre alvorlige tilstander, hos nylig vaksinerte personer.

- Pasienter som opplever kortpusthet, unormal hjerterytme og brystsmerter etter vaksinasjon, bør kontakte lege umiddelbart. Komiteen vil fortsette å følge nøye med på slike tilfeller, og vil ta nødvendige grep.

For tida vurderer EMA en søknad om å utvide godkjenningen av Modernas coronavaksine, slik at den også inkluderer barn og unge mellom 12 og 17 år. Moderna-vaksinen ble godkjent av EMA til bruk på personer over 18 år i januar.

- CHMP (EMAs legemiddelkomite) utfører på nåværende tidspunkt en hastevurdering av informasjon som har de har fått tilsendt i forbindelse med denne søknaden, inkludert resultater fra en stor pågående klinisk studie med deltakere i alderen 12 til 17 år. Vi vil si ifra om utfallet av denne vurderingen, som er forventet å være ferdigstilt i juli dersom vi ikke får behov for ytterligere informasjon for å kunne fatte en beslutning, sier Wathion.

Tips oss!

Tips Dagbladet om gode nyheter!
Vi belønner månedens beste tipsere.

Vi ønsker tips om det som opptar deg: Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?
Tips oss på 2400 0000 eller ring 2400 0000.

Vi belønner månedens beste tipsere.- Som tipser kan du selvsagt være anonym. Kildevern og husregler.