Havvindprosjektet Sørlige Nordsjøen II kan komme til å koste skattebetalerne 23 milliarder kroner, bekrefter partiene som er enige om vilkårene for utbyggingen.

- Dette er godt nytt for norske strømpriser og for klimaet. Dette er startskuddet for at en konkurransedyktig, norsk leverandørindustri innen havvind kan vokse og videreutvikle seg langs hele kysten. Og etter hvert skal også nord med, leder sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) av Stortingets energi- og miljøkomité.

Regjeringspartiene er enige med SV, MDG og KrF om havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II. Partiene er enige om en havvindsatsing på inntil 23 milliarder kroner.

Det bekreftet partiene på en pressekonferanse fredag morgen. De ble torsdag kveld enige om rammevilkårene for det de kaller en historisk havvindsatsing i havområdet Sørlige Nordsjø II.

Enigheten innebærer dessuten at det skal tas inn grundige miljø- og faunalkartlegginger i utredningen. Det er avgjørende å få på plass ambisiøse mål og god kunnskap for å sikre god sameksistens og ivaretakelse av natur, miljø og marint liv. God naturforvaltning skal være et konkurransefortrinn i den norske havvindsatsingen, og relevante miljøkrav vil integreres i konsesjonen for havvindparken.

Dette er noe av det partiene er enige om:

• Øke støttetaket til 23 milliarder kroner.
• Fjerne reservasjonsprisen. Kontraktsprisen settes i markedet gjennom auksjonen.
• Ber Regjeringen sikre at kartlegging av havmiljøet og sjøfugl integreres i beslutningsgrunnlaget frem mot konsesjonsbehandling.
• I forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områder som blir aktuelle for norsk havvindutbygging.
• Videreføre og styrke MAREANOs arbeid med å øke kunnskap om havbunnen som har viktige funksjoner som leveområder og om marine bunnøkosystemers tåleevne og sårbarhet for påvirkning og samlet belastning.
• Gjennomføre følgeforsking i utbyggings- og driftsfasen av Sørlige Nordsjø II. Kunnskapen om konsekvensene for miljøet skal brukes i den videre havvindsatsingen.
• Vurdere økt vektig av bærekraftskriterier og positive lokale ringvirkninger ved framtidige havvindutbygginger.
• Inflasjonsjusteringen bør skje fra 1. kvartal 2023, for å fange opp den høye kostnadsveksten i inneværende år.
• Et vindvektet månedssnitt. Det innebærer at referanseprisen i større grad gjenspeiler svingningene i kraftprisene time for time, noe som reduserer risikoen for vindkraftprodusenten.

(NTB/Dagbladet)

- Det er tid for mobilisering, sier miljødirektør Ellen Hambro.

I en ny rapport peker Miljødirektoratet på 85 tiltak som kan gjøre at Norge når klimamålene.

- Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Dersom det skal være mulig å få så store utslippskutt så fort som vi har lagt grunn, er det behov svært rask utvikling av klimapolitikken. Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås, sier miljødirektør Hambro i en pressemelding.

Hun la fredag fram en rapport med 85 tiltak som vil redusere klimautslippene i alle sektorer. For hver av dem peker direktoratet på hvilke hindre som må ryddes av veien for å få det til.

- Rapporten viser at elektrifisering, mer fornybar kraft, energieffektivisering og karbonfangst og lagring er blant tiltakene som vil framskynde de største kutt i klimagassutslippene, sier klima- og energiminister Espen Barth Eide (Ap).

- Alt dette er tiltak regjeringen arbeider aktivt med. Samtidig er det tydelig at vi både vil trenge mye ny poltikk og raskere tempo i omstilling for å lykkes, og at dette vil kreve kunnskap, lederskap og vilje til å ta tydelige valg, sier han videre.

Dersom alle tiltakene gjennomføres vil utslippene i 2030 kunne bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, ifølge rapporten. Dersom man i tillegg øker bruken av flytende biodrivstoff til veitrafikk og ikke-veigående maskiner, vil utslippene i 2030 kunne bli 55 prosent lavere enn de var i 1990.

- Dette tiåret er det avgjørende. Utslippene må ned raskt, sier Hambro på en pressekonferanse fredag morgen.

På sine nettsider peker Miljødirektoratet på noen grep som kan settes i gang relativt raskt, gi betydelige kutt i klimagasser, og bidra til nødvendig omstilling:
* En virkemiddelpakke for elektrifisering av tungtransporten
* Økt bruk av krav og premiering av nullutslipp på offentlige bygge- og anleggsplasser
* Lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy
* Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien
* En «omvendt» avgift for CCS fra ikke-fossile kilder (biologisk materiale og omgivelsesluft)

Disse ti tiltakene skisseres som de største i 2023:

* Karbonfangst og -lagring på industrianlegg
* Kraft fra land
* Forbruk i tråd med nasjonale kostholdsråd
* Økt bruk av biomasse i industriprosesser
* Overgang til bruk av hydrogen i industriprosesser
* Fangst og lagring av CO2 fra omgivelsesluft
* 100 prosent av nye lastebiler er elektriske eller går på biogass
* Karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg
* Forbud mot fossil fyring i industrien
* Direkte og indirekte elektrifisering av industriprosesser

Andre tiltak som trekkes fram i perioden fram til 2030 er blant annet redusert matsvinn og transportmiddelskifte fra bil til kollektiv.

(Dagbladet/NTB)

Vegtrafikksentralen nord advarer om at det går mye rein både på og ved E6 ved Ramnåga sør for Mosjøen.

- Vær oppmerksom og kjør forsiktig, skriver Vegtrafikksentralen på Twitter.