Annonse

Nyhetsstudio

En person pågrepet etter Mortensrud-drapet

Oslo politidistrikt har etter drøye to ukers intensiv etterforskning i dag pågrepet en mann siktet for medvirkning til drapet på Hamse Hashi Adan.

Det melder politiet i en pressemelding.

To andre menn er også siktet i saken.

- Vi har grunn til å tro at de befinner seg utenlands, og de er etterlyst internasjonalt. Politiet gjør fortløpende vurderinger av hvorvidt personene skal etterlyses offentlig. Vi oppfordrer de aktuelle personene om å melde seg til politiet, skriver politiet videre.

Mannen som nå er pågrepet, vil bli framstilt for varetektsfengsling i løpet av helga.

- Siktelsene i denne svært alvorlige saken er et resultat av grundig etterforskning hvor godt samarbeid med lokalbefolkningen har vært viktig.

Det var på kvelden torsdag 7. oktober at Hamse Hashi Adan ble skutt på Mortensrud i Oslo. Dagen etter døde han av skadene.

Bistandsadvokat for Adans familie, John Christian Elden, skriver i en sms til Dagbladet at de håper dette betyr at politiet er på rett vei, og at det vil være et gjennombrudd.

Den siktedes forsvarer, advokat Arve Ringsbye, opplyser til Dagbladet at mannen nekter straffskyld etter siktelsen.

- Han er sikker på at politiets etterforskning vil vise at han ikke har noe med drapet å gjøre, sier Ringsbye til Dagbladet.

Dagbladet følger saken.

Annonse

Høyre kritisk til manglende Taliban-info

Leder for Forsvars- og utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide, er kritisk til at Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen ikke be godt nok varslet om at møtene med Taliban skulle skje i Norge. Det melder NRK.

Røykutvikling i omsorgsbolig

Sju personer er evakuert, etter røykutvikling i en omsorgsbolig i Svarstad mandag ettermiddag.

Det melder Sør-Øst politidistrikt på Twitter.

Nødetatene er nå på stedet, men det skal ikke være sett noen åpne flammer i leilighetskomplekset som totalt skal bestå av seks leiligheter.

Annonse

UD fraråder ikke-nødvendige reiser til Ukraina

Det melder regjeringen i en pressemelding.

Utenriksdepartementet skriver at frarådet alle reiser til og opphold i fylkene Donetsk og Luhansk, samt på den okkuperte Krim-halvøya siden 2014.

Nå frarådes det reiser til hele landet.

- Velger du å reise til Ukraina nå, oppfordrer vi deg til å gjøre grundige vurderinger av egen sikkerhet og kontakte forsikringsselskapet ditt for å sikre at du har gyldig reiseforsikring, skriver departementet.

Samtidig oppfordres nordmenn som allerede oppholder seg i Ukraina til å følge situasjonen tett.

- Gjør grundige vurderinger av egen sikkerhet, inkludert å få oversikt over utreisemuligheter dersom det skulle bli nødvendig, skriver departementet.

Til Dagbladet forteller UD det foreløpig ikke er fatte noe beslutning om å kalle hjem eller evakuere personell fra den norske ambassaden på nåværende tidspunkt.

- Vi har imidlertid planer klare for både hjemkalling og evakuering som vi kan iverksette dersom sikkerhetssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta sikkerheten til våre ansatte, skriver dem i en e-post.

Nakstad om nye coronavarianter

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad svarer på spørsmål om nye coronavarianter og lemping av tiltakene ca. klokka 15.30.

WHO-sjef mener at det nå er ideelle forhold for en ny coronavariant på verdensbasis. Hvilke konsekvenser tror du det kan få?

- Det som WHO antakelig tenker på er at smittetallene er i rekordhøye i store deler av verden og viruset har en større anledning til å endre seg når det smitter mange personer. Så det er klart at vi vil se underarter av omikron, og kanskje andre varianter etter hvert. Men det viktigste er at de variantene ikke gir mer alvorlig sykdommer, sier Nakstad.

- Antakalig tenker man på sykdomsbelastningen rundt i verden opg at omikron gir mildere sykdom for de aller fleste, svarer Nakstad på spørsmålet om at WHO også har uttalt at vi er på vei ut av den kritiske fasen i verden.

- Det er klart at når veldig mange smittes samtidig, så blir oså noen flere alvorlig syke enn om hvis det var få smittede, presiserer Nakstad.

Han understreker også at man ikke vet hvordan langtidsvirkningene er knyttet til omikronvarianten.

Danmark har hatt et stort smittetrykk den siste tida, men imidlertid få mennesker som trenger respiratorbehandling.

- Det vi har sett i Danmark er at de har hatt ganske mange innlagt med covid-19 som bi-diagnose, som vil si at de er på sykehuset av en annen grunn, men får påvist smitte som også inngår i tallene. I tillegg tester man flere i Danmark, så andelen positive har vært høyere i Danmark.

- Den beste fasiten her er å se på intensivavdelingene, og der ser vi at vi har hatt flere innlagt i Norge enn i Danmark. Men det har også en annen forklaring. Vi har hatt mye Delta-smitte. Vi har rett og slett hatt mange som har ligget alvorlig syke med Delta-varianten, sier Nakstad, og forklarer at det derfor er noe vanskelig å sammenlikne de to landenen.

Hva vet vi om andre land som har hatt høyt sykefravær i ukesvis?

- Vi har ikke andre tall enn anekdotiske beretninger fra for eksempel Sverige, hvor det har vært problematiske barnehager og skoler flere steder. Vi hører også fra våre egne helsetjenester at man stadig må gjøre om på vaktlister fordi det stadig er sykefravær. Så det er utfordrende i mange land, men så lenge man får folk til å dekke opp på de vaktene som er viktig, og ikke må stenge ned virksomheter, så ser det ut til at man har klart dette flere steder, si er Nakstad og presiserer at det i Sverige noen steder er kritisk nå.

Er det samfunnskritiske funksjoner i for eksempel Danmark og Sverige som er truet nå?

- Vi har ikke detaljoversikt fra sykehus til sykehus i for eksempel Sverige, men vi registrerer jo at det er barnehager som rapporterer at 1/6 ansatte kommer på jobb. Det er klart at dette påvirker, men fra hver uke som går så er det flere som blir ferdig med sykdommen og som får immunitet. sier Nakstad og peker på at det ser ut til at Norge har en flatere smittekurve enn våre naboland.

Er det henholdsmessig å holde på restriksjonene framover? Eventuelt, når tror du det er tid for å lette mer på tiltakene?

- Dette er noe man nesten må følge fra dag til dag. Det er klart at det er en økning på innleggelser på sykehus med omikron nå i forhold til for en uke siden. Me det er ikke så rart fordi det har vært betydelig mer smitte også den siste uka, enn uka før. Dette med sykefraværet og antallet pasienter som trenger behandling, vil varierer veldig om smitten dobler seg, eller tredobler seg, forklarer Nakstad.

- Det som betyr noe er hvor mange mennesker vi har kontakt med i deg daglige. Og så lenge vi er hjemme når vi er syke, tester oss, isolerer oss når vi blir smittet, bruker munnbind og jobber hjemmefra der vi kan, så vil de fleste av oss ha mye mindre kontakt med andre, sier Nakstad, selv om kulturarrangementer nå tillatter flere publikummere.

- Så fort vi kommer gjennom denne bølgen og ting roer seg litt igjen med tanke på smitte, så vil det sikkert bli muligheter for å trappe ytterligere ned på ting, sier Nakstad.

Nakstad forklarer at mange vil bli syke denne vinteren, men at også mange er vaksinert. Han mener at det derfor vil være mye mindre coronavirus i sirkulasjon mot slutten av vinteren/starten av våren.

- Sannsynligvis når vi er mer ute på våren og sommeren, så vil det kanskje bli veldig lite smitte, knapt noen ting hvis vi er heldige. Hvis det skjer går vi mest sannsynlig inn i et sommerhalvår hvor vi lever veldig normalt. Så kan det være at høsten 2022 og vinteren at det kommer uker og måneder hvor det er mye spredning med coronavirus. Hvis det er slik, så vil det i prinippet være slik som influensa også sprer seg.

Nakstad forteller at han håper at vi kommer dit at viruset hovedsakelig sprer seg i vinterhalvåret, men ikke for mye, og uten store konsekvenser.

- Det går sakte, men sikkert den veien, men så kan vi få nye overraskelser med nye varianter og ting som kan skje, så det er ingen garanti at vi kommer dit i 2022, sier Nakstad.

Annonse

Eierskapet til sjelden sametromme overføres til Norge

Danmarks kulturminister har bestemt at eierskapet til en sjelden tromme fra 1691 kan overføres til det samiske museet i Karasjok i Norge.

Det samiske folket i Norge har lenge krevd at eierskapet skal overføres.

Nå opplyser den danske kulturministeren Ane Halsobe-Jørgensen at hun har gitt tillatelse til dette.

(NTB)