Annonse

Nyhetsstudio

Nakstad svarer om sykehus-presset

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet svarer om coronasituasjonen. Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo ba torsdag om svar på hvor presset sykehuskapasiteten i Norge nå her, og om situasjonen er så utfordrende at det forsvarer å holde tusenvis av folk borte fra arbeidsplassene sine.

- Hvis vi skal forstå presset, må vi se på hele helsetjenesten, sier Nakstad.

Han sier kommuner melder om både utfordrende eller kritisk tilgang på personell.

- Det betyr at sykehjem som pleier å ha flere sykepleiere på jobb på kveld og natt, nå kanskje bare har en person på jobb. Det betyr at legevakter som vanligvis kjører rundt på sykebesøk ikke kan gjøre dette lenger, sier Nakstad, og legger til at ambulansetjenesten også blir påvirket.

- Når det gjelder sykehusene er det klart at når man har så krevende pasienter innlagt, må annen aktivitet reduseres.

Dette gjelder blant annet planlagte operasjoner, som flere sykehus har måttet nedjustere med 20 prosent.

- Det blir da et etterslep på mange 100 operasjoner etter hvert. Det betyr rett og slett, at folk som ikke har covid-19, får dårligere helsetjenester enn andre.

Han sier norsk helsetjeneste normalt driftes veldig effektivt, og at omtrent 100 prosent av kapasiteten bruker hver eneste dag. En pandemi gjør derfor situasjonen utfordrende.

- I tillegg har man basert seg på vikarer fra Sverige når det er mye å gjøre, og den tilgangen har blitt vesentlig lavere. Så kommer også dette med sykefravær, at nå er det mange som er smittet, og mye helsepersonell som ligger hjemme og er syke. Og det gjør det ekstra vanskelig å bemanne opp. Det finslipte maskineriet vi har i norsk helsetjeneste, det har nå mye rusk i seg, sier han.

- Samlet gjør dette at hele systemet går dårligere, og det merker man i alle deler av helsevesenet.

Nakstad sier vi i fjor også ble hjulpet av at færre havnet på sykehus av andre årsaker, blant annet fordi vi var mer i ro, og det dermed ble mindre sykdom med andre sykdommer, og også færre trafikkulykker.

- Når du har brukt det meste kapasiteten på normaldrift, og så får du covid på toppen, da blir det veldig utfordrende.

Nakstad sier den absolutte grensen avhenger av hvor mange andre pasienter man avhenger av at ikke får behandling.

- Så langt har man klart å prioritere barn og kreftpasienter. De har fått den behandlingen de skal ha. Men venter du for eksempel på et nytt kne, da må du belage deg på å vente.

Han sier enkelte pasientgrupper må vente kanskje måneder og år på operasjonen de skulle hatt.

- Det gir et helsetap, et langvarig sykefravær, og det kan gå dårligere med helsa di, fordi du venter på operasjonen du trenger.

- Så det er ikke noen konkret grense, men et spørsmål om hvor mye redusert kvalitet man skal gi til andre grupper enn de som har covid-19, legger han til.

- Kan vi ikke bare få det overstått og bli smittet, spør mange. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det?

- Det er et godt spørsmål. Omikron gir mindre alvorlig sykdom, og kanskje bare en tredjedel av det som er med delta. Men den er mer smittsom, så får du tre ganger flere smittede samtidig, så har du mistet effekten og belastningen er nøyaktig den samme.

La oss for eksempel si at alle i Norge nå blir smittet i vinter, sier Nakstad.

- Da vet vi ikke om det gir en varig sterkere immunitet, eller om hvordan det blir på sikt. Og det kan dukke opp nye varianter som gjør at du blir smittet på nytt i sommer eller høst. Så det er ikke noen garanti at å gjennomgå omikron alle sammen nå gir en varig immunitet.

Han legger til at dette heller ikke er tilfeller med vaksiner, men sier vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom.

Nakstad sier en stor smittespredning også vil gå utover de uvaksinerte.

- De vil lettest bli syke om vi får stor smittespredning. Blir mange av de smittet samtidig, da får vi veldig mange innleggelser på intensivavdelinger. Omikron ser ut til å ramme stadig flere uvaksinerte, og flertallet av personer som legges inn er uvaksinerte.

- Man vet ikke helt om man får en flokkimmunitet av smitte. Kan du fortelle litt om arbeidet med å vite - hvor nøye må man være?

- Jeg sier ikke at det å få omikron ikke har betydning. Sannsynligvis er du bedre beskyttet mot å bli smittet på nytt, om du får omikron samtidig som du er vaksinert. Men det er ingen garanti for å bli smittet igjen.

- For det første vil mange bli alvorlig syke om mange smittes på kort tid, og sannsynligvis så vil vi ikke være ferdig med det.

I Danmark har smittevernekspert Lone Simonsen sagt til TV 2 at landet vil utnytte omikron for å komme seg ut av pandemien, og at det bare er spredningstempoet de nå vil kontrollere.

- Dette er uttalelser fra Lone, og det er andre eksperter som har sagt andre ting, men vi er egentlig tilbake på det vi nettopp diskuterte, at ja, hvis du har en vaksinert befolking som er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, så er kanskje konsekvensen at færre blir smittet, og hvis det bygger en immunitet, da kan det være fordelaktig. Men det er ikke sikkert at immuniten er varing, så ikke sikkert at det tjener deg så godt som man tror.

I Danmark er det nå daglig rundt 25 000 smittetilfeller.

- Vi ser også at dødstallene går opp, så noen konsekvenser får det. Men det er åpenbart at helsevesenet tåler mer smitte enn tidligere.

Han peker også på langtidseffektene.

- Der kommer det studier nå som viser at en ganske stor andel av de som har hatt mild sykdom får en del konsentrasjonsvansker til å begynne med og mister luktesansen. Dette har vi visst om lenge, men det er nå enda tydligere i studier at dette faktisk rammer ganske mange. Så helt ukomplisert er det ikke.

Simonsen mener også pandemien er over i løpet av våren, og at vi framover vil få vinterepidemier - i likhet med influensa. Hva tenker du om det hun sier?

- Hun har helt rett i at det kan være at dette hjelper oss ut av pandemien, og immuniteten blir så stor at covid-19 i 2022/2023 stort sett opptrer, på den nordlige halvkule i hvert fall, sånn som influensa i januar/februar. Og det er den veien vi håper det går alle sammen, men vi er usikre på når det vil skje.

Nakstad sier noen spår at det kan skje i år, og at noen også peker på at flertallet i verden blir vaksinert.

- Det ser ut som de aller fleste i verden vil bli tilbudt vaksiner i løpet av året, og det vil bremse veldig på viruset. Da blir det færre mutasjoner. At mange også har vært syke, vil gi en immunitetseffekt som varer en god stund.

Nakstad sier vi da raskere vil komme i en situasjon hvor covid-19 "plager oss" mest på vinteren.

- Spørsmålet er om vi kommer oss dit nå, eller om det tar litt mer tid. Og sannsynligvis blir det en gradvis overgang, hvor vi kan leve mer og mer normalt, men sannsynligvis med noe økt fokus i vintermånedene.


Annonse

Tenåring påkjørt av båt i Telemark

Ei tenåringsjente er fraktet til sykehus etter å ha blitt påkjørt av en båt under et båtløp ved Akkerhaugen i Midt-Telemark kommune søndag ettermiddag.

Jenta er moderat skadd og sendt til sykehus, opplyser operasjonsleder Inge Langstrød til Dagbladet.

- Jenta satt i egen båt og hadde på hjelm, men ble truffet i overkroppen. Båtene de bruker er åpne, forklarer han.

Helse på stedet betegnet henne som moderat skadd, og hun ble kjørt til sykehus, opplyser operasjonsleder.

Sørøst politidistrikt fikk melding om ulykken klokka 15.

Politiet snakker med vitner på stedet for å få klarhet i hendelsesforløpet.

(NTB)

Selverklært ordfører skal være skadd i eksplosjon
Foto: Telegram

Selverklært ordfører skal være skadd i eksplosjon

Den selverklærte ordføreren i den russisk-okkuperte ukrainske byen Enerhodar, Andrej Sjevtsjik, og hans livvakter skal ha blitt skadd i en eksplosjon søndag morgen.

Det hevder byens folkevalgte ordfører, Dmitry Orlov, på Telegram.

De skal være innlagt på sykehus med varierende skadeomfang.

Også det statlige russiske nyhetsbyrået Tass melder om hendelsen. Nyhetsbyrået siterer en ikke navngitt kilde på at eksplosjonen sjedde ved inngangen til Sjevtsjiks boligblokk.

- Det var plassert hjemmelagede eksplosiver ved inngangen, hevder kilden.

Ifølge Dmitry Orlov skal ingen andre beboere ha blitt skadd i eksplosjonen.

Annonse
Olena Zelenska: - Ingen kan ta mannen min
Førstedamen og presidenten sammen i begravelsen til tidligere president i Ukraina, Leonid Kravchuk, i Kyiv i mai. Foto: Reuters

Olena Zelenska: - Ingen kan ta mannen min

I et intervju med den ukrainske kanalen RADA TV snakket Ukrainas førstedame, Olena Zelenska, om tiden etter at krigen brøt ut - og om ekteskapet sitt.

Førstedamen lot seg intervjue sammen med ektemannen, president Volodymyr Zelenskyj. Det er andre gangen de to opptrer sammen siden krigen brøt ut.

I intervjuet, som er sitert av Sky News, fortalte hun blant annet at familien mer eller mindre har vært helt adskilt siden midten av februar.

- Vi har ikke sett ham på to og en halv måned. Vi har bare snakket på telefonen, forteller Zelenska, som forteller at mannen «bor på jobb».

Da programlederen kommenterte at krigen «praktisk talt har tatt fra henne mannen hennes», kontret førstedamen raskt:

- Ingen kan ta mannen min fra meg. Ikke engang krigen, sa hun, før hun la til:

- Akkurat nå er jeg takknemmelig for å være her, for det betyr at vi får tilbringe tid sammen.

MC-fører til sykehus med luftambulanse

Sør-Øst politidistrikt melder om en trafikkulykke på fylkesvei 37 i Gransherad i Telemark.

- Politi og ambulanse jobber på stedet, pasient blir fraktet med luftambulanse. Veien er sperret for en periode, opplyste politiet like etter klokka 14.

Klokka 14.40 opplyser Vegtrafikksentralen at veien igjen er åpen for trafikk.

Annonse

Apekopper: Advarte for tre år siden

Den uvanlige infeksjonssykdommen apekopper er påvist flere steder i Nord-Amerika og Europa.

Allerede for tre år siden advarte britiske eksperter om at det kunne skje, melder The Telegraph.

Ifølge avisa var det under et seminar i London i 2019 at noen av Storbritannias fremste folkehelseeksperter uttrykte bekymring for at apekopper skulle fylle tomrommet etter den beslektede og langt mer alvorlige sykdommen kopper, som ble erklært utryddet i 1980.

Under seminaret skal flere ha etterlyst en ny vaksine mot apekopper.

Avisa trekker også fram en rapport publisert i 2020 der forskerne bak trekker fram at mindre enn en av tre har beskyttelse mot kopper og apekopper.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er dette første gang det er rapportert smittekjeder i Europa, der de smittede ikke har vært på reise til områder i Afrika, eller hatt kontakt med andre smittede personer.

Apekopper: Advarte for tre år siden
Foto: Brian W.J. Mahy / CDC / Reuters / NTB