Annonse

Nyhetsstudio - arkiv

Nakstad svarer om sykehus-presset

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet svarer om coronasituasjonen. Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo ba torsdag om svar på hvor presset sykehuskapasiteten i Norge nå her, og om situasjonen er så utfordrende at det forsvarer å holde tusenvis av folk borte fra arbeidsplassene sine.

- Hvis vi skal forstå presset, må vi se på hele helsetjenesten, sier Nakstad.

Han sier kommuner melder om både utfordrende eller kritisk tilgang på personell.

- Det betyr at sykehjem som pleier å ha flere sykepleiere på jobb på kveld og natt, nå kanskje bare har en person på jobb. Det betyr at legevakter som vanligvis kjører rundt på sykebesøk ikke kan gjøre dette lenger, sier Nakstad, og legger til at ambulansetjenesten også blir påvirket.

- Når det gjelder sykehusene er det klart at når man har så krevende pasienter innlagt, må annen aktivitet reduseres.

Dette gjelder blant annet planlagte operasjoner, som flere sykehus har måttet nedjustere med 20 prosent.

- Det blir da et etterslep på mange 100 operasjoner etter hvert. Det betyr rett og slett, at folk som ikke har covid-19, får dårligere helsetjenester enn andre.

Han sier norsk helsetjeneste normalt driftes veldig effektivt, og at omtrent 100 prosent av kapasiteten bruker hver eneste dag. En pandemi gjør derfor situasjonen utfordrende.

- I tillegg har man basert seg på vikarer fra Sverige når det er mye å gjøre, og den tilgangen har blitt vesentlig lavere. Så kommer også dette med sykefravær, at nå er det mange som er smittet, og mye helsepersonell som ligger hjemme og er syke. Og det gjør det ekstra vanskelig å bemanne opp. Det finslipte maskineriet vi har i norsk helsetjeneste, det har nå mye rusk i seg, sier han.

- Samlet gjør dette at hele systemet går dårligere, og det merker man i alle deler av helsevesenet.

Nakstad sier vi i fjor også ble hjulpet av at færre havnet på sykehus av andre årsaker, blant annet fordi vi var mer i ro, og det dermed ble mindre sykdom med andre sykdommer, og også færre trafikkulykker.

- Når du har brukt det meste kapasiteten på normaldrift, og så får du covid på toppen, da blir det veldig utfordrende.

Nakstad sier den absolutte grensen avhenger av hvor mange andre pasienter man avhenger av at ikke får behandling.

- Så langt har man klart å prioritere barn og kreftpasienter. De har fått den behandlingen de skal ha. Men venter du for eksempel på et nytt kne, da må du belage deg på å vente.

Han sier enkelte pasientgrupper må vente kanskje måneder og år på operasjonen de skulle hatt.

- Det gir et helsetap, et langvarig sykefravær, og det kan gå dårligere med helsa di, fordi du venter på operasjonen du trenger.

- Så det er ikke noen konkret grense, men et spørsmål om hvor mye redusert kvalitet man skal gi til andre grupper enn de som har covid-19, legger han til.

- Kan vi ikke bare få det overstått og bli smittet, spør mange. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det?

- Det er et godt spørsmål. Omikron gir mindre alvorlig sykdom, og kanskje bare en tredjedel av det som er med delta. Men den er mer smittsom, så får du tre ganger flere smittede samtidig, så har du mistet effekten og belastningen er nøyaktig den samme.

La oss for eksempel si at alle i Norge nå blir smittet i vinter, sier Nakstad.

- Da vet vi ikke om det gir en varig sterkere immunitet, eller om hvordan det blir på sikt. Og det kan dukke opp nye varianter som gjør at du blir smittet på nytt i sommer eller høst. Så det er ikke noen garanti at å gjennomgå omikron alle sammen nå gir en varig immunitet.

Han legger til at dette heller ikke er tilfeller med vaksiner, men sier vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom.

Nakstad sier en stor smittespredning også vil gå utover de uvaksinerte.

- De vil lettest bli syke om vi får stor smittespredning. Blir mange av de smittet samtidig, da får vi veldig mange innleggelser på intensivavdelinger. Omikron ser ut til å ramme stadig flere uvaksinerte, og flertallet av personer som legges inn er uvaksinerte.

- Man vet ikke helt om man får en flokkimmunitet av smitte. Kan du fortelle litt om arbeidet med å vite - hvor nøye må man være?

- Jeg sier ikke at det å få omikron ikke har betydning. Sannsynligvis er du bedre beskyttet mot å bli smittet på nytt, om du får omikron samtidig som du er vaksinert. Men det er ingen garanti for å bli smittet igjen.

- For det første vil mange bli alvorlig syke om mange smittes på kort tid, og sannsynligvis så vil vi ikke være ferdig med det.

I Danmark har smittevernekspert Lone Simonsen sagt til TV 2 at landet vil utnytte omikron for å komme seg ut av pandemien, og at det bare er spredningstempoet de nå vil kontrollere.

- Dette er uttalelser fra Lone, og det er andre eksperter som har sagt andre ting, men vi er egentlig tilbake på det vi nettopp diskuterte, at ja, hvis du har en vaksinert befolking som er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, så er kanskje konsekvensen at færre blir smittet, og hvis det bygger en immunitet, da kan det være fordelaktig. Men det er ikke sikkert at immuniten er varing, så ikke sikkert at det tjener deg så godt som man tror.

I Danmark er det nå daglig rundt 25 000 smittetilfeller.

- Vi ser også at dødstallene går opp, så noen konsekvenser får det. Men det er åpenbart at helsevesenet tåler mer smitte enn tidligere.

Han peker også på langtidseffektene.

- Der kommer det studier nå som viser at en ganske stor andel av de som har hatt mild sykdom får en del konsentrasjonsvansker til å begynne med og mister luktesansen. Dette har vi visst om lenge, men det er nå enda tydligere i studier at dette faktisk rammer ganske mange. Så helt ukomplisert er det ikke.

Simonsen mener også pandemien er over i løpet av våren, og at vi framover vil få vinterepidemier - i likhet med influensa. Hva tenker du om det hun sier?

- Hun har helt rett i at det kan være at dette hjelper oss ut av pandemien, og immuniteten blir så stor at covid-19 i 2022/2023 stort sett opptrer, på den nordlige halvkule i hvert fall, sånn som influensa i januar/februar. Og det er den veien vi håper det går alle sammen, men vi er usikre på når det vil skje.

Nakstad sier noen spår at det kan skje i år, og at noen også peker på at flertallet i verden blir vaksinert.

- Det ser ut som de aller fleste i verden vil bli tilbudt vaksiner i løpet av året, og det vil bremse veldig på viruset. Da blir det færre mutasjoner. At mange også har vært syke, vil gi en immunitetseffekt som varer en god stund.

Nakstad sier vi da raskere vil komme i en situasjon hvor covid-19 "plager oss" mest på vinteren.

- Spørsmålet er om vi kommer oss dit nå, eller om det tar litt mer tid. Og sannsynligvis blir det en gradvis overgang, hvor vi kan leve mer og mer normalt, men sannsynligvis med noe økt fokus i vintermånedene.


Annonse

PST tettet «hull» brukt av russiske hackere

PST har samarbeidet med FBI og flere andre land for å tette sikkerhetshull på rutere som har blitt brukt som hoppepunkter for et russisk hackernettverk.

Land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Brasil har deltatt i den omfattende operasjonen, som ble gjennomført nå i februar.

- Vi fikk en henvendelse fra FBI om å være med på en global dugnad. Da tettet vi sikkerhetshullene som var i en bestemt ruter-type som russerne brukte, sier avsnittsleder Atle Tangen i PSTs kontraetterretningsavdeling til NTB.

I Norge tok man ned rundt ti rutere, hvor man stengte bakdøren og tettet sikkerhetshullene. Det var snakk om et relativt lite antall sammenliknet med andre land, ifølge Tangen.

PST har vært i kontakt med de berørte. Det er ingen grunn til å tro at de berørte i seg selv har vært mål for russisk etterretning, ifølge Tangen. Ruterne av denne typen brukes bare som hoppepunkter, hvor hackerne beveger seg fra ruter til ruter i et land før de etter hvert retter angrepet mot hovedmålet, som ofte er myndigheter, forsvar og kritisk infrastruktur. Deretter hopper hackerne tilbake igjen med informasjonen de har stjålet.

- Dette betyr at disse ti personene slipper at russerne bruker ruteren sin som garasje for spioninformasjon, sier Tangen.

Samme hackere som angrep Stortinget
Den store samarbeidsoperasjonen dreide seg om rutere benyttet av den russiske hackergruppen APT28, også kjent som Fancy Bear. APT28-gruppen knyttes til Russlands militære etterretningstjeneste GRU.

Gruppen har tidligere stått bak en rekke andre angrep mot vestlige land, deriblant dataangrepet på Stortinget i 2020.

Man antar også det var denne gruppa som forsøkte å påvirke det amerikanske valget i 2016.

– Det er en potent og farlig aktør. De bruker hele listen av metoder og digitale virkemidler, sier Tangen.

Denne metoden med å benytte privatpersoners rutere, er en utvikling PST har fulgt nøye med på over flere år.

– Det er viktig for Norge å være med på dette. Samarbeid er det eneste som duger mot denne typen trusselaktører i det digitale domenet. Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

– Dårlig sikkerhet
Hjemmeelektronikk er et attraktivt mål for datahackere i Russland og Kina, ifølge PST. Tangen viser til at mange privatpersoner har rutere med dårlig sikkerhet, noe som kan gjøre dem til potensielt enkle bytter for slike hackergrupper.

– Så skal vi ha disse hjemmedingsene våre, de skal selges så billig som mulig. Da er det ikke stor sikkerhet på dem. Pluss at det kan være krevende å gjøre de grepene som er nødvendig for å sikre den godt, sier han.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (MSN) har en rekke råd og anbefalinger til hvordan nordmenn kan sikre sine digitale enheter bedre.

Nå når hele dette ruternettverket til de russiske hackerne er tatt ned, er kapasiteten deres midlertidig gått ned, ifølge Tangen.

– Selv om man kan puste lettet ut i forhold til akkurat APT28 denne gangen, så betyr ikke det at den ruteren du har, går fritt neste gang, sier han.

(NTB)

Lite barn alvorlig skadd etter gasseksplosjon

Annonse

Lillestrøm: Gutt truet med kniv

Like før klokka 19 søndag rykket politiet ut med flere bevæpnede politipatruljer til området rundt kinoen på Lillestrøm, opplyser Melissa Krag, operasjonsleder ved Øst politidistrikt, til RB.

- Flere enheter ble sendt ut etter meldinger om at det var framvist enkniv,sier hun til avisa.

Den fornærmede, en 15 år gammel gutt fra Romerike, varslet selv politiet. Han er ikke fysisk skadd.

Politiet søkte etter tre personer. Én av dem skal ha trukket fram kniv. Ingen er foreløpig pågrepet.

- Vi har litt å gå etter. Også de mistenkte er unge personer, forteller Krag.

15-åringen ble ikke skadd eller ranet. Han har oppfattet bruken av kniven som trussel, ifølge politiet.

Den siktede kvinnen i Løten er varetektsfengslet

Annonse