USA har bedt om et åpent møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere situasjonen med de russiske militærstyrkene langs grensa til Ukraina.

Sikkerhetsrådet skal i dag diskutere situasjonen i Ukraina, og det forventes at Sikkerhetsrådet også enes om en prosedural stemme, ifølge NTB.

Russland overtar tirsdag formannskapet i FNs sikkerhetsråd etter Norge, som har hatt formannskapet i januar.

Mens vestlige land er redd Ukraina vil bli invadert, hevder Russland at det er USA som sprer grunnløse påstander og «anti-russisk hysteri»

Saken oppdateres fortløpende.

Russlands FN-ambassadør, Vasily Nebenzya, sier innledningsvis at møtet er kalt inn på bakgrunn av "ubegrunnede anklager".

Ifølge NTB anklager Russland USA for å «piske opp hysteri» ved å tvinge fram et møte i FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Ukraina. Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist at de planlegger å invadere nabolandet.

Representant Linda Thomas-Greenfield fra USA, sier at hun mener det nå er på tide å ha et møte i offentligheten.

- Tenk på hvor ukomfortabel du hadde vært om du hadde hatt 100 000 soldater langs grensa, sier hun.

Hun beskriver den russiske styrekeoppbyggingen langs den ukrainske grensa som "den største mobiliseringen av tropper i Europa på flere tiår".

- Dette handler ikke om Russland og USA, sier hun også.

Hun sier det er viktig at Sikkerhetsrådet ikke bare sitter og ser på hva som skjer, men faktisk gjør noe.

- Dette er ikke bare en trussel mot Ukraia, men også mot Europa, sier Thomas-Greenfield.

Hun mener den russiske trusselen eskalerer - og viser til at landet blant annet har flyttet tropper inn i Hviterussland, i forbindelse med en militærøvelse der.

Ifølge henne er det allerede 10 000 tungt bevæpnede russiske tropper i Hviterussland, og hun sier videre at det er ventet å være 30 000 der i begynnelsen av februar.

Hun påpeker også at styrker utplassert i Hviterussland vil være mindre enn to timer unna den ukrainske hovedstaden Kiev.

- Vi søker fredens vei. Vi søker dialogens vei. Vi ønsker ikke konfrontasjon. Men vi vil være besluttsomme, raske og forenede dersom Russland skulle invadere Ukraina ytterligere, sier hun.

Thomas-Greenfield sier videre at dette er årsaken til at de ønsker å ta opp den spente situasjonen i Sikkerhetsrådet i dag.

Hun sier at man ikke bare må se på de russiske uttalelsene, men også handlingene deres "med klare øyne".

Storbritannias viserepresentant ved FN, James Kariuki, advarer mot krig, basert på hvor "destabiliserende" det ville være.

Frankrikes FN-ambassadør, Nicolas de Rivière, sier at den internasjonale reaksjonen vil være "robust og samlet" hvis Russland invaderer.

Ghanas representant Harold Adlai Agyeman oppfordrer også til fred og dialog.

Indias representant i FN, T. S. Tirumurti, ber om en de-eskalering.

Kinas FN-ambassadør, Chen Xu, gjentar at Beijing motsatte seg å holde dette offentlige møtet i sikkerhetsrådet. Ambassadøren sier at Russland har gjort det klart at de ikke vil invadere (Ukraina).

- Det vi presser på nå er stille diplomati, men ikke mikrofondiplomati, sier han.

- Dessverre godtok ikke USA et slikt forslag, tilføyer han.

Russlands FN-ambassadør, Vasily Nebenzya, sier at utplassering av tropper på deres eget territorium ikke betyr at det er en aggresjonshandling, og at det ikke er behov for hysteri.

- Det er ingen bevis for at en slik handling vil finne sted, sier han.

Storbritannia innfører nye sanksjoner mot personer de mener kan knyttes til forsyning av Putins krigsmaskin i Ukraina, melder Reuters.

Det israelske forsvaret sier at to tilfeldig drepte sivile for hvert medlem av Hamas som blir uskadeliggjort, er relativt sett en «positiv statistikk».

Uttalelsen stammer fra militærtalsmann Jonathan Conricus i et intervju med CNN og er en reaksjon på kritikk som går ut på at det blir drept uforholdsmessig mange sivile.

AFP siterte først en høyt plassert israelsk offiser som sa at det i gjennomsnitt blir drept to sivile på Gazastripen for hver person som Israel har drept for å være Hamas-medlem.

– Jeg kan bekrefte disse opplysningene. Om man sammenligner med andre kriger som er utkjempet i et bymiljø mellom soldater og en terrororganisasjon som bruker mennesker som skjold, ser man at forholdet er svært positivt og kanskje unikt i verden, sier Cornicus i CNN-intervjuet.

IDF har gjentatte ganger sagt at israelske styrker bruker høyteknologisk programvare for kartlegging av mål for å begrense tap av sivile liv.

Det Hamas-styrte helsedepartementet i Gaza sier at over 15.000 personer er blitt drept under ukene med israelske angrep fra bakke og luft. De fleste drepte sies å være kvinner og barn.

En israelsk militærkilde sier at rundt 5000 Hamas-krigere er blitt drept under offensiven etter 7. oktober.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, opplyste mandag kveld at 130 av deres ansatte på Gazastripen er drept i angrepene. De sier videre at 85 prosent av befolkningen på Gaza er internt fordrevet og nå lever som flyktninger.

(NTB/Dagbladet)

Minst 85 landsbyboere ble drept da en drone ved et uhell rammet en landsby nordvest i Nigeria, opplyser landets nødetater.

Mandag meldte landets hær at en angrepsdrone hadde rammet en landsby i delstaten Kaduna mens innbyggerne feiret en muslimsk høytid.

Tirsdag ble det klart at minst 85 sivile ble drept da dronen eksploderte.

I en uttalelse fra de statlige nødetatene som er lagt ut på Facebook, står det at det så langt er funnet levninger av 85 mennesker, og at søket fortsatt pågår.

(NTB)

Ap, Sp, Frp og Høyre er etter flere ukers forhandlinger enige om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen.

Norge vil med dette være blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler.

Partiene har blitt enige om en stegvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utviklingsprosjekter, på samme måte som det gjøres for enkelte utvinningsprosjekter i petroleumssektoren.

- Dette gir kjente og forutsigbare rammer for næringsaktørene som skal delta i den nye næringen. Krav til miljø og miljøkartlegging i letefasen og myndighetenes ansvars presiseres i enigheten, der myndighetene i forkant av en eventuell utvinning skal lage et oppdatert og sammenstilt kunnskapsgrunnlag om virkninger for miljø, skriver Høyre i en pressemelding.

Gruvedrift på havbunnen er svært omstridt. I sitt ferske direktiv om kritiske råvarer slår EU fast at de ikke vil støtte slike prosjekter før alle miljøkonsekvenser er fullt ut kartlagt.

Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen, og regjeringen ønsker å legge til rette for at dette kan bli en ny næring. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.

Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen har vært avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidspartner SV er stor motstander av planene.

(NTB)