Nyhetsstudio

Rundt 70 dør årlig av resistente bakterier i Norge:

I Europa dør 33.000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistens, viser en bredt anlagt studie. I Norge dør rundt 70 personer av samme årsak.

Det oppstår årlig 672.000 infeksjoner som er resistente mot antibiotikabehandling i Europa, rapporterer Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) via Folkehelseinstituttet.

I samme undersøkelse går det fram at 1.900 personer i Norge årlig får en infeksjon av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Av disse dør om lag 70 personer.

Studien bygger på overvåkingsdata fra 2015 fra 30 land i EU og EØS-området. Forskerne har sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens.

Koster milliarder
Forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet har deltatt i studien. Han sier beregningene stemmer godt overens med overvåkingsdataene som er samlet inn her i landet.

– Med tanke på at årsaken til infeksjoner ikke alltid blir identifisert, vil jeg si at resultatene i studien samsvarer med de overvåkingsdataene vi har i Norge, både for MRSA-infeksjoner og for andre infeksjoner av resistente bakterier som blir meldt inn, sier Elstrøm i en pressemelding fra Folkehelseinstituttet.

Den årlige kostnaden for antibiotikaresistens i Norge er beregnet til omtrent 2 milliarder kroner. Her er faktorer som nedsatt funksjonsevne og for tidlig død forsøkt omregnet i kroner.

– Svært bekymret
Forekomsten av resistente bakterier har økt betydelig de siste åtte årene.

Overlege og professor Dag Berild ved Oslo universitetssykehus ser alvorlig på situasjonen.

– Jeg er svært bekymret for resistenssituasjonen i Norge og Europa. Vi kan bremse dette ved å redusere bruken av antibiotika, men det tar lang tid før man ser effekten av et fall i forbruket av antibiotika, sier Berild til NTB.

Norge og en rekke andre land har iverksatt tiltak for å redusere antibiotikabruken. I september kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at forbruket av antibiotika i Norge er redusert med 21 prosent siden 2012. Veterinærinstituttet la samtidig fram en rapport som viser at landbruket allerede har nådd sitt mål om å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr med 10 prosent innen 2020.

Bedre i nord
Norge og de øvrige landene i Norden blant dem som kommer best ut i undersøkelsen fra ECDC. Land langt sør i Europa er sterkere rammet av ringvirkningene som følge av resistens.

Landet som er hardest rammet, er Italia, hvor 202.000 mennesker årlig får infeksjon av antibiotikaresistente bakterier. Nesten 11.000 mennesker dør årlig i Italia som følge av bakteriene.

Dag Berild mener nordmenns reiser til land som har høy utbredelse av antibiotikaresistente bakterier kan bidra til at vi også får flere tilfeller her hjemme.

– Vi vil importere flere resistente bakterier fra utlandet fordi vi reiser mye i Sør-Europa og Asia hvor forekomsten er mye høyere enn i Norge og stadig øker. Vi bidrar også selv til økning i resistens fordi vi bruker mer resistensdrivende, bredspektrede antibiotika enn det som er nødvendig, sier Berild.

Han viser til at det for øyeblikket ikke er noen nye antibiotika på vei, og at det nå er 30 år siden det siste antibiotikumet kom på markedet.

– Vi er under dobbel ild: Vi har økende resistens og ingen nye antibiotika, sier Berild.

(©NTB)

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Studioet fortsetter under annonsen

Brygge og naust overtent:

Det brenner kraftig i ei brygge og et naust i Vikan i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal. Flere båter og en bil står i nærheten, men det er ikke mistanke om at noen skal oppholde seg der, sier operasjonsleder Eivind Klokkersund i Møre og Romsdal politidistrikt til Dagbladet.

Det skal heller ikke være fare for spreding til bolighus eller hytter.

Politiet skriver på Twitter at det er gassflasker og diesel på stedet, og stor røykutvikling. De oppfordrer folk i området til å lukke vinduer.

Pågrepet for blekemiddel-«mirakekur»:

En selvutnevnt erkebiskop i en alternativ kirke i Florida, ble sammen med sin sønn pågrepet i Colombia denne uka. De to amerikanske statsborgerne avventer nå utlevering til USA, etter å ha blitt siktet for salg av et svært strekt blekemiddel presentert som en mirakelkur for blant annet coronaviruset, skriver The Guardian.

Amerikansk påtalemyndighet mener sju amerikanere har dødd som følge av å ha drukket «mirakelkuren».

Mennene har markedsført blekemiddelet Klordioksid som en «mirakuløs mineral-løsning», som de har hevdet at kan kurere nærmest alle typer sykdommer. I tillegg til coronaviruset, blant annet Hiv, Aids, kreft og utviklingsforstyrrelsen autisme.

I april kunne The Guardian avsløre at «erkebiskopen» hadde sendt brev til USAs president Donald Trump, der han oppfordret presidenten til å ta i bruk blekemiddelet i kampen mot coronaviruset.

Brevet ble sendt bare dager før presidenten på en av sine coronavirus-pressekonferanser, vakte stor oppsikt da han lanserte ideen om å injisere antibakteriell væske inn i kroppen for å bekjempe corona.

- Er det en måte vi kan gjøre det på? Ved å injisere eller nærmest er rensing? sa Trump.

Det er imidlertid ikke kjent om Trump har lest brevet fra den nå siktede mannen, eller om brevet har noe med Trumps uttalelse å gjøre.

En etat i det amerikanske helsedepartementet, som håndterer mat og legemidler, sendte tidligere i august ut en advarsel der de frarådet på det sterkeste å drikke blekemiddelet de to amerikanerne presenterer som en kur. De skrev samtidig at de hadde mottatt mange meldinger om produktet, som har blitt solgt over internett, og at mange har blitt syke.

Foto: Fiscalía Colombia

Gjeninnfører portforbud:

Fra søndag blir det igjen innført et totalt portforbud i Peru i forsøket på å hindre videre smittespredning.

Siden Peru startet å lempe på coronarestriksjonene 1. juli er tallet på daglige nye smittetilfeller med enn doblet fra 3300 til rundt 7000

På onsdag rapporterte myndighetene om 8 875 nye smittetilfeller. Det er det høyeste antall daglige smittede som er registrert i landet.

Nå strammes det derfor inn igjen, og på søndager får folk ikke forlate hjemmene sine. Familiesammenkomster blir også forbudt denne dagen.

– Vi må ta et steg tilbake i tiltakene vi har lettet på. Fra søndag gjeninnfører vi obligatorisk portforbud i hele landet, sier president Martin Vizcarra, som gir familiesammenkomster skylden for smitteøkningen i landet.

Ytterst få, som ansatte på sykehus, får unntak fra portforbudet.

Portforbud på søndager ble innført en kort periode i april, noen uker etter at Peru erklærte en nasjonal helsekrise.

Ett nattlig portforbud har eksistert siden midten av mars, grensene er fortsatt stengt og skoleundervisningen er avlyst ut året.

Peru er det tredje verst rammede landet i Latin-Amerika etter Brasil og Mexico og har så langt rapportert 490 000 smittetilfeller og mer enn 21 500 dødsfall.

Fra søndag blir det igjen innført et totalt portforbud i hele Peru i forsøket på å hindre videre smittespredning. Her fra hovedstaden Lima. Foto: NTB Scanpix

Auckland-utbrudd øker: - Vil bli verre:

Etter 102 smittefrie dager i New Zealand, ble fire personer bekreftet smittet med coronaviruset tirsdag. Smittetilfellene knyttes til en familie i millionbyen Auckland, og statsminister Jacinda Ardern valgte å sette byen i lockdown fram til fredag.

Smittekilden er fortsatt ikke funnet, og sporingsarbeidet pågår for fullt. Alle som har vært i kontakt med familien er også satt i karantene.

Utbruddet øker nå i omfang, med 13 nye rapporterte smittetilfeller torsdag, som alle knyttes til de fire første tilfellene, skriver The Guardian.

Helsedirektør Ashley Bloomfield sier det er mistanke om at viruset kan ha sirkulert i Auckland i ukevis, etter som en av de første personene som fikk påvis smitte begynte å vise symptomer allerede 31. juli.

En tilreisende i karantene har også testet positivt, og til sammen er det nå 36 aktive smittetilfeller på New Zealand, skriver NTB.

- Det vil bli verre før det blir bedre, sier statsministeren.

- Nok en gang blir vi påminnet hvor vanskelig det er å håndtere dette viruset og hvor fort det kan spre seg. Å slå hardt ned tidlig er fortsatt den beste måten å håndtere det på.

En av de nye smittetilfellene er elev på en videregående skole. Personen var til stede på skolen mandag, og 100 medelever er satt i karantene.

Myndighetene har sagt at det er mulig nedstengningen av Auckland vil forlenges. Resten av landet har også fått gjeninnført flere av restriksjonene som var gjeldende i starten av utbruddet.

Foto: Mark Baker / AP / NTB scanpix

Tar i bruk faddervakter i Oslo:

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) skriver i en pressemelding at de skal ta i bruk faddervakter i hovedstaden til helgen.

- Det er viktig å vise nye studenter at vi er her for hverandre og at studiestartukene er en trygg arena. Mange av de organiserte kveldsaktivitetene er avlyst. Det tror jeg gjør det ekstra viktig at vi har folk i gatene med et spesifikt ansvar for å være der for studentene, sier Idun Kløvstad, student og leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus.

I år vil Oslos ordfører Marianne Borgen og rektorene ved flere av byens største utdanningsinstitusjoner gå faddervakt sammen med studenter, ansatte og SiO.

Faddervaktordningen er et initiativ fra Velferdstinget i Oslo og Akershus, UiO, OsloMet, BI, Høyskolen Kristiania og SiO. Målet er å bidra til at studiestarthelgen i august blir en fin opplevelse for studenter, faddere og byens øvrige innbyggere.

Politiet vurderer å anmelde fester:

I Trondheim ble det også natt til torsdag en travel natt for politiet, med mange meldinger om festbråk. Særlig fra områder der mange studenter leier bolig.

Dette er tredje natt på rad at politiet opplever mange klager på festing i Trondheim. Til TV 2 sier operasjonsleder Wenche Johnsen i Trøndelag politidistrikt at til tross for stor oppmerksomhet rundt problemet, fortsetter festingen, og at politiet derfor vurderer å anmelde alle fester etter 23.

Fram til nå har de nøyet seg med å gi pålegg om å avslutte festene.

- Det spørs om vi ikke må gå hardt til verks og anmelde festene fremover, sier operasjonslederen til kanalen.

- Alternativet er at vi anmelder all forstyrrelse av nattero etter klokken 23, legger hun til.

Torsdag morgen kunne Johnsen fortelle til Dagbladet at de i løpet av natten hadde mottat over 30 klager på festbråk.

- Meldingene går på festbråk med høy musikk og støy, men det er også for mange som er samlet på hver enkelt fest. Privat er grensa nå 20, og det er ofte at det overstiger det, sier Johnsen til Dagbladet.

Politiet har imidlertid kun hatt mulighet til å prioritere noen få av meldingene.

- Når vi kommer dit og ber dem avslutte, så er det ikke noe problem. Men vi skulle gjerne sett av vi slapp å rykke ut. Vi har andre ting å gjøre, sier Johnsen.

Også politiet i Bergen har blitt nedringt med festklager natt til torsdag. De ber ungdommen vise vett, og oppfordrer naboer til å vente med å ringe politiet.

Vil ha slutt på voodoo-ritualer i Larvik:

Vestfold og Telemark fylkeskommune vurderer å gå til politiet for å få slutt på det som kan være voodoo-ritualer på Istrehågan i Larvik.

Istrehågan i Larvik er en 1.500 år gammel, fredet gravplass. Nå har fylkeskommunen sett seg lei på det de mener er gjentakende voodoo-ritualer som finner sted der, melder Vårt Land.

– Vi ønsker å få en slutt på denne praksisen og vurderer å anmelde saken, sier Ragnar Orten Lie, arkeolog og prosjektkoordinator i fylkeskommunen, til avisa.

I helga ble det igjen gjort funn av de mulige ritualene: En halshogget svart hane lå mellom plastlys, og på bakken rundt hadde noen tegnet symboler med bakepulver.

– Vi tenkte først at dette stammer fra en okkult seremoni, men vi tror nå at det kan dreie seg om voodoo, sier Lie.

Fylkeskommunen har fått hjelp av religionsviter Fredrik Gregorius ved universitetet i Linköping til å tolke funnet. Både i 2018 og 2019 ble det gjort lignende funn.

(NTB)

Samlet inn 26 millioner :

Presidentkandidat Joe Biden samlet inn 26 millioner dollar i valgkampbidrag i døgnet som fulgte kunngjøringen av Kamala Harris som visepresidentkandidat.

Det er en dobling av hans forrige dagsrekord og et tegn på begeistring hos demokratiske velgere for valget av Harris, den første svarte kvinnen som utpekes til visepresidentkandidat for ett av de to store partiene.

– Begeistringen er virkelig merkbar, sa Biden onsdag.

Da holdt han og Harris sitt første valgkamparrangement på en skole i Bidens hjemby Wilmington i Delaware.

Dagen før ble det offisielt – Biden valgte California-senatoren som sin visepresidentkandidat.

Valgkampapparatet til Biden håper dette bare er starten på en storstilt pengeinnsamling i tiden fram mot valget i november, og Harris er ventet å ha en nøkkelrolle i forsøket på å overgå president Donald Trump og Republikanernes 300 millioner dollar store valgkampkasse.

(NTB)

Svarer etter Trump-angrep

Svarer etter Trump-angrep

dagbladet

Klart rødgrønt flertall:

Arbeiderpartiet er landets største parti, og de rødgrønne suser mot et klart flertall, skal man tro VGs partibarometer for august.

I målingen, som er utført av Respons Analyse for VG, får Arbeiderpartiet støtte av 25,5 prosent, en oppgang på 2 prosentpoeng. Sammen med SV (7,6 prosent) og Senterpartiet (14,4) hadde det gitt et klart flertall på Stortinget, med 90 mandater.

– Vi mener det beste vil være en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Høyre får støtte fra 23 prosent av de spurte, en nedgang på 1,2 prosent. Begge regjeringskameratene Venstre (3,6) og Kristelig Folkeparti (3,9) er under sperregrensa, mens Fremskrittspartiet støttes av 10,4 prosent, en nedgang på 2 prosentpoeng.

Regjeringspartiene ville dermed fått kun 48 mandater. Sammen med Frps 19 gir det 67 mandater, som er langt unna de 85 som kreves for flertall i Stortinget.

(NTB)

MDG på vippen i ny meningsmåling

MDG på vippen i ny meningsmåling

dagbladet

Funnet etter leteaksjon:

Mannen som natt til torsdag ble meldt savnet i Vågå, ble funnet av et redningshelikopter på morgenkvisten. Han hadde vrikket foten.

Mannskaper fra politiet og Røde Kors, samt et redningshelikopter fra Florø, satte i nattetimene i gang en større leteaksjonen. Den savnede mannen gikk fra turisthytta Memurubu i retning Surtningssue klokken 8.30 onsdag morgen.

Da han ikke hadde kommet tilbake ved midnatt, besluttet politiet å starte en leteaksjon etter ham. I 6-tiden torsdag morgen opplyser politiet at mannen er funnet av redningshelikopteret.

– Han hadde vrikket foten og derfor hadde turen tatt lang tid. Han blir fløyet ned til Memurubu og sjekkes av ambulanse på Gjendesheim, skriver politiet i Innlandet på Twitter.

(NTB)

Tips oss!

Tips Dagbladet om gode nyheter!
Vi belønner månedens beste tipsere.

Vi ønsker tips om det som opptar deg: Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?
Tips oss på 2400 0000 eller ring 2400 0000.

Vi belønner månedens beste tipsere.- Som tipser kan du selvsagt være anonym. Kildevern og husregler.