Annonse

Nyhetsstudio

Kadyrov: - 600 frivillige til Ukraina
DIKTATOR: Ramzan Kadyrov har allerede sendt flere tusen soldater til Ukraina. Foto: Tsjingis Kondarov / Reuters / NTB

Kadyrov: - 600 frivillige til Ukraina

Tsjetsjenias diktator Ramzan Kadyrov sier på sin Telegram-konto at 600 frivillige har reist til Ukraina for å delta i den pågående «spesialoperasjonen».

- Over 600 soldater i fullt utstyr og med stort begjær etter å rydde territoriet til DPR og LPR [de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk], i tillegg til hele Ukraina, fra banditter, sier Kadyrov.

Blant de 600 er ifølge diktatoren tsjetsjenere både fra politiet, militæret og det sivile liv, men «også frivillige fra andre regioner i Russland».

- Det er flere og flere personer om ønsker å bidra til den felles saken det er å beskytte vårt fedrelands interesser og innbyggerne i DPR og LPR fra de kriminelle grenseoverskridelsene fra de ukrainske nazistene, sier han.

Kadyrov sendte tidlig i krigen flere tusener av tsjetsjenske soldater til Ukraina, og hevdet på et tidspunkt at han selv var til stede i landet.

Les hele saken

Skal ha reist til Ukraina

Annonse

Guvernøren i Luhansk: For sent å evakuere

Det er for sent å evakuere fra Luhansk, advarer guvernør Serhiy Haidai sine sivile innbyggere om.

- På dette stadiet vil jeg ikke si: Kom deg ut, evakuer. Nå vil jeg råde deg til å bli og søke ly, sier Haidai på Telegram-kontoen sin.

- For med beskytningen vi er under nå, er det ikke mulig for oss å samle mennesker og få dem trygt ut, sier han ifølge The Guardian.

Det pågår nå harde kamper nær byene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk i Luhansk fylke. Ukrainske styrker utsettes for russiske artilleriangrep langs hele frontlinjen, opplyste de ukrainske militære lederne søndag.

- Fienden har fokusert på å omringe Sievjerodonetsk og Lysytsjansk. Og nå, med støtte fra artilleri, presser de på i retning Toshkivka og Ustynivka, nær Lysytsjansk, sier Haidai på sin Telegram-konto.

Guvernøren i Luhansk: For sent å evakuere
Bildet viser røyk stige opp fra et oljeraffineri i Lysychansk søndag. Foto: Sipa USA / NTB

NRK: 17 toppledere i Forsvaret har fått varsler mot seg

Det er de siste to årene rettet varsler mot 17 toppledere i Forsvaret, melder NRK. En fagforeningsleder mener varsler mot ledere ofte ikke får konsekvenser.

- Vi ser at konsekvensene kommer veldig raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men vi ser at det ikke er mange konsekvenser når det varsles mot noen på høyere nivå, sier leder Jens Jahren for Befalets Fellesorganisasjon til NRK.

NRK har fått tilgang til 70 varsler som er sendt inn gjennom Forsvarsdepartementets varslingskanal de siste to årene. 17 av disse varslene er rettet mot flaggoffiserer, som er offiserene med høyest grad og stilling i etaten. Det er omtrent 70 slike i Norge, og noen av dem har flere varsler mot seg. Noen av dem det er varslet mot, sitter i forsvarssjefens ledergruppe.

NRK tar forbehold om at kanalen ikke vet om det er hold i alle varslene, eller om de har ført til konsekvenser.

- Vi mener at man må ta disse varslene mer på alvor, man må bruke mer tid på varsler mot ledere. Vårt bilde er at vi ser at det kanskje er mange av varslene mot ledere og toppledere som ikke kommer fram, og som ikke blir tatt på alvor, sier Jahren.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til NRK at han ikke er overrasket over at det er et høyere antall varsler mot ledere.

- Lederne har et stort ansvarsområde som gjør at de kan bli utsatt for kritikk, sier Kristoffersen, som ikke kjenner seg igjen i kritikken om at varsler mot toppledere får mindre konsekvenser enn varsler mot ansatte på lavere nivåer.

(NTB)

Annonse
Regjeringen overkjøres - tvinges til passtiltak
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen overkjøres - tvinges til passtiltak

Flertallet på Stortinget overkjører regjeringspartiene og ber dem innføre strakstiltak for å håndtere passkrisen.

- Etter to år med pandemi er folk ivrige på dra på tur igjen. Det er synd hvis kapasitetsproblemer fører til at folk må bli hjemme for tredje år på rad, sier Venstre-representant Ingvild W. Thorsvik i en pressemelding.

Hun står bak et forslag om at regjeringen må iverksette strakstiltak mot den stadig økende ventetiden på nye pass.

Regjeringspartiene Sp og Ap støtter ikke forslaget, men er i mindretall på Stortinget. Et flertall bestående av Venstre, Høyre, Frp, SV og Rødt går inn for forslaget, som lyder slik:

- Stortinget ber regjeringen gjennomføre strakstiltak med sikte på å redusere ventetid for å få nytt pass, eksempelvis gjennom å utvide åpningstider på kveldstid og i helgene, samt å øke bemanningen på passkontor med stor pågang.

I utgangspunktet var det kun et flertall i justiskomiteen på Stortinget bestående av Venstre, Høyre, Frp og SV som stilte seg bak forslaget. Disse partiene har til sammen 78 mandater på Stortinget og har dermed ikke flertall alene. Rødt, som ikke sitter i justiskomiteen, varsler imidlertid allerede nå at de kommer til å støtte forslaget når det skal stemmes over i Stortinget 2. juni.

- Rødt er klare til å støtte forslagene som ligger på bordet, da vi må gjøre alt vi kan for å få ned passkøene på kort sikt. Likevel er vi redd dette ikke er tilstrekkelig da vi vet at det er mangel på råvarer for å produsere passene, og at vi allerede har flagget ut selve produksjonen av pass til utlandet, skriver Rødt-representant Tobias Drevland Lund i en epost til NTB.

Partiet ønsker å se på hvordan man kan sørge for en mer stabil produksjon av pass i framtiden.

(NTB)

Orbans parti gir ham utvidede fullmakter til direkte styre
Ungarns statsminister Viktor Orban. Foto: Petr David Josek / AP / NTB

Orbans parti gir ham utvidede fullmakter til direkte styre

Viktor Orbans regjering har fått vedtatt en grunnlovsendring som gir den ungarske statsministeren fullmakt til å styre ved dekret dersom et naboland er i krig.

Endringen ble gjort med støtte fra regjeringspartiet Fidesz' 136 medlemmer i nasjonalforsamlingen. Det innebærer at det kan innføres unntakstilstand i Ungarn på grunn av krigen i Ukraina. Også humanitære katastrofer i et naboland kan gi grunnlag for unntakstilstand.

Lignende unntakslover som ble innført i 2020 på grunn koronapandemien, er i ferd med å utløpe. Disse tillater at lover midlertidig settes til side og at restriksjoner innføres ved dekret. De må riktignok godkjennes av de folkevalgte innen 15 dager, men dette regnes som en formalitet ettersom Fidesz har flertall.

Flere observatører mener de utvidede fullmaktene har blitt brukt til tiltak som knapt nok har noen helsetilknytning. Det inkluderer tiltak som svekker økonomien i kommuner der opposisjonspartiene har makten, eller som gir fordeler til forretningsfolk som støtter regjeringen.

(NTB)

Annonse

Kø ved Tromsøbrua

En bil har motortrøbbel på Tromsøbrua tirsdag kveld, melder Troms politidistrikt.

- Foreløpig en del kødannelse. Politiet er på vei til stedet, skriver de på Twitter.