Annonse

Nyhetsstudio - arkiv

Stortingspresidenten: Vil selvfølgelig betale
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Stortingspresidenten: Vil selvfølgelig betale

- Stortinget vil selvfølgelig betale arbeidsgiveravgiften de skylder.

Det har presidentskapet på Stortinget vedtatt i et hastemøte tirsdag kveld.

I møtet ble skattekravene mot en rekke representanter, samt Stortinget selv diskutert. Tilsammen 45 politikere får skattesmell etter å ha mottatt gratis pendlerbolig.

Mandag ble det kjent at Skatteetaten mener at Stortinget skal betale ekstra arbeidsgiveravgift på totalt 1,3 millioner kroner for årene 2017 til 2020

I en uttalelse til Dagbladet skriver stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap):

- Stortinget tar varselet til orientering og vil nå gå grundig gjennom varselet. Vi vil selvfølgelig betale arbeidsgiveravgift når endelig vedtak foreligger, sier stortingspresidenten til Dagbladet.

Gharakhani skriver at Stortinget nå vil gå grundig gjennom varselet. Den endelige summen de skylder felleskapet er avhengig av hvordan endelig vedtak blir for den enkelte representant, i følge presidenten.

Stortingspresidenten sier at presidentskapet på Stortinget har iverksatt en rekke prosesser som skal sikre åpenhet, kontroll og gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Vi må styrke tilliten til Stortinget som institusjon.

- Stortinget er i gang med oppryddingsarbeidet for å sikre at ordningene er hensiktsmessige og ikke til å misforstå, og gjennom det styrke tilliten til Stortinget, sier Gharahkhani.

Han påpeker at mange stortingspolitikere har handlet i god tro.

- Flere representanter som har fått varsel har handlet i tråd med informasjon de har fått av Stortingets administrasjon.

Annonse

Innfører nye sanksjoner mot Putin-venner

Storbritannia innfører nye sanksjoner mot personer de mener kan knyttes til forsyning av Putins krigsmaskin i Ukraina, melder Reuters.

Israel: To døde sivile for hvert drepte Hamas-medlem

Det israelske forsvaret sier at to tilfeldig drepte sivile for hvert medlem av Hamas som blir uskadeliggjort, er relativt sett en «positiv statistikk».

Uttalelsen stammer fra militærtalsmann Jonathan Conricus i et intervju med CNN og er en reaksjon på kritikk som går ut på at det blir drept uforholdsmessig mange sivile.

AFP siterte først en høyt plassert israelsk offiser som sa at det i gjennomsnitt blir drept to sivile på Gazastripen for hver person som Israel har drept for å være Hamas-medlem.

– Jeg kan bekrefte disse opplysningene. Om man sammenligner med andre kriger som er utkjempet i et bymiljø mellom soldater og en terrororganisasjon som bruker mennesker som skjold, ser man at forholdet er svært positivt og kanskje unikt i verden, sier Cornicus i CNN-intervjuet.

IDF har gjentatte ganger sagt at israelske styrker bruker høyteknologisk programvare for kartlegging av mål for å begrense tap av sivile liv.

Det Hamas-styrte helsedepartementet i Gaza sier at over 15.000 personer er blitt drept under ukene med israelske angrep fra bakke og luft. De fleste drepte sies å være kvinner og barn.

En israelsk militærkilde sier at rundt 5000 Hamas-krigere er blitt drept under offensiven etter 7. oktober.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, opplyste mandag kveld at 130 av deres ansatte på Gazastripen er drept i angrepene. De sier videre at 85 prosent av befolkningen på Gaza er internt fordrevet og nå lever som flyktninger.

(NTB/Dagbladet)

Annonse

Drone på avveie tok livet av minst 85 sivile

Minst 85 landsbyboere ble drept da en drone ved et uhell rammet en landsby nordvest i Nigeria, opplyser landets nødetater.

Mandag meldte landets hær at en angrepsdrone hadde rammet en landsby i delstaten Kaduna mens innbyggerne feiret en muslimsk høytid.

Tirsdag ble det klart at minst 85 sivile ble drept da dronen eksploderte.

I en uttalelse fra de statlige nødetatene som er lagt ut på Facebook, står det at det så langt er funnet levninger av 85 mennesker, og at søket fortsatt pågår.

(NTB)

Åpner for gruvedrift på havbunnen

Ap, Sp, Frp og Høyre er etter flere ukers forhandlinger enige om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen.

Norge vil med dette være blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler.

Partiene har blitt enige om en stegvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utviklingsprosjekter, på samme måte som det gjøres for enkelte utvinningsprosjekter i petroleumssektoren.

- Dette gir kjente og forutsigbare rammer for næringsaktørene som skal delta i den nye næringen. Krav til miljø og miljøkartlegging i letefasen og myndighetenes ansvars presiseres i enigheten, der myndighetene i forkant av en eventuell utvinning skal lage et oppdatert og sammenstilt kunnskapsgrunnlag om virkninger for miljø, skriver Høyre i en pressemelding.

Gruvedrift på havbunnen er svært omstridt. I sitt ferske direktiv om kritiske råvarer slår EU fast at de ikke vil støtte slike prosjekter før alle miljøkonsekvenser er fullt ut kartlagt.

Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen, og regjeringen ønsker å legge til rette for at dette kan bli en ny næring. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.

Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen har vært avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidspartner SV er stor motstander av planene.

(NTB)

Annonse