130-sone i Norge? - Det må vi regne på

Planene til Høyre og Fremskrittspartiet kan bli stoppet.

FARTSGRENSEN SKAL OPP: Den nye regjeringen drømmer om hastigheter opptil 130 kilometer i timen. Foto: COLOURBOX.COM
FARTSGRENSEN SKAL OPP: Den nye regjeringen drømmer om hastigheter opptil 130 kilometer i timen. Foto: COLOURBOX.COMVis mer

Ifølge den politiske plattformen til Høyre og Fremskrittspartiet, vil den nye regjeringen øke farten på norske veier:

Fartsgrensene på de tryggeste motorveistrekningene skal økes til 110 kilometer i timen, og alle nye norske motorveier skal heretter dimensjoneres til en fartsgrense på 130 kilometer i timen.

Det er likevel ikke sikkert at det blir noe av.

Maksimalfart er et problem Ifølge Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegdirektoratet, er nemlig ikke norske motorveier dimensjonert ut fra en maksimalfartsgrense.

- Vi dimensjonerer i utgangspunktet ikke vegen ut i fra krav til hastigheten, men ut i fra krav til sikkerheten, sier Ranes til DinSide.

Regjeringen vil også «begrense bruken av streknings-ATK, og ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert.» Det er imidlertid ikke lenge siden Vegvesenet gikk ut og fortalte at deres analyser viser at grisekjøringen nesten forsvinner i tunneler med strekningsfartsmåling (streknings-ATK).

Vi skal heller ikke glemme at det allerede er vedatt at det skal komme 11 nye veier med streknings-ATK i 2013, og at EU jobber aktivt med løsninger for å sette fartssperre på bilen din.

Defineres i vegnormalene Ifølge Ranes, er det ingen deler av dagens norske veinett, som er planlagt for de nye hastighetene regjeringen skisserer.

Guro Ranes: Avdelingsdirektør for avdeling for trafikksikkerhet i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Foto: KNUT OPEIDE
Guro Ranes: Avdelingsdirektør for avdeling for trafikksikkerhet i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Foto: KNUT OPEIDE Vis mer

- Det er ikke noe veinett i dag som er planlagt for de hastighetene. 130 kilometer i timen har ikke vært aktuelt tidligere, så hva det eventuelt vil bety for eksempel for stopplengde og kurvatur, kan vi ikke svare på før vi har regna på det, sier Ranes.

Hun presiserer at de antar at det vil være de samme kravene som stilles til sikkerhet på vegene som i dag, om man skulle øke hastighetene.

- Dersom man øker fartsgrensene, må man kompensere for den risikoøkningen dette gir dersom man ønsker å opprettholde det samme sikkerhetsnivået, understreker Ranes.

- Vi har til nå forholdt oss til at høyeste tillatte hastighet har vært 100 kilometer i timen. Hvis vi får en annen bestilling, må vi sette oss ned og se på hva det vil bety når vi ønsker å opprettholde sikkerhetsnivået på veiene våre, sier Ranes til DinSide.

Krav i vegnormalene Hvilke krav og standarder som gjelder for veiene, defineres i vegnormalene

Der stilles det mange fysiske krav til veiene, blant annet for å oppnå ønsket trafikksikkerhetsnivå.

- Når man øker hastigheten vil man normalt få en stivere linjeføring, veien får slakere kurver, og det går mindre oppover og nedover - blant annet fordi du skal ha stopppsikt om det skulle skje noe. Du må ha sikt nok for å rekke å se det, rekke å bremse og rekke å stoppe, og med høyere hastigheter øker stopplengden. I tillegg skal kjøretøyet håndtere de økte kreftene den blir utsatt for for å holde seg på vegen, forklarer Ranes.

Vegnormalene sier altså noe om hvor bred veiene skal være, fysisk skille, horisontal og vertikale kurver, sikt, belysning, sideterreng, fri høyde, avkjørsler, kryssløsninger, med mer.

- Det er mange variabler det er mulig å ta tak i. Utfordringen blir å opprettholde det sikkerhetsnivået en ønsker: Vil man gjøre noe med et element, må man endre på noe med et annet, for å opprettholde sikkerhetsnivået, sier Ranes.

Fartsgrense vs. dimensjonerende fart Rune Elvik, Forskningsleder for Avdeling for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk institutt (TØI), har forsket mye på sammenhengen mellom fart og ulykker. Han understreker forskjellen mellom den faktiske fartsgrensen og det som kalles dimensjonerende fart.

- Enhver vei som bygges, bygges med en sikkerhetsmargin, altså dimensjonerende fart. Fartsgrensen har alltid vært lavere enn dimensjonerende fart, sier Elvik til DinSide. 

Han sier videre at dersom man øker hastigheten, kan resultatet bli at sikkerhetsmarginen blir mindre.

- Dersom det er snakk om å øke farten til 130 kilometer i timen, vil jeg anta at det er negativt for sikkerheten, sier Elvik.

Rune Elvik: Forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk institutt. Foto: TØI
Rune Elvik: Forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk institutt. Foto: TØI Vis mer

Han forteller at det riktignok ikke førte til flere ulykker da det gikk fra 90 til 100 kilometer i timen på norsk motorveg, men at det snarere var en tendens til det motsatte. 

- Men da ble det også iverksatt tre andre tiltak samtidig: Vegbelysning, rekkverk som midtdeler og endepartiene på rekkverket langs veien ble sikrere. Disse tiltakene var tilstrekkelig for å unngå en økning i ulykkene den gangen, sier han.

Smitteeffekt Ifølge Elvik er det en tendens til at dersom man øker farten på en strekning, så smitter dette over på andre veier også.

- Når du har kjørt en stund og vent deg til denne farten, er det en tendens til at du vil fortsette å kjøre i denne hastigheten på andre veier også. Den økte fartsgrensen smitter altså over til andre veier. Det behøver ikke å være slik, men det er en tendens til det, forteller Elvik.

- Alt i alt tror jeg derfor dette vil svekke trafikksikkerheten, sier Elvik.

Han understreker at man ennå ikke vet hva slags omfang dette vil ha, og hvilken trafikk det eventuelt vil være på disse strekningene. 

- Men hvis det bare er snakk om nye motorveier, så bygges det ikke så veldig mange av disse her til lands, påpeker Elvik.

Les også:
Elektronikk i bilen stjeler oppmerksomhet
Slik kjører du trygt i kø
Tasting og surfing i bilen er forbudt