KREFTFREMKALLENDE: Salt er sannsynligvis ikke kreftfremkallende i seg selv, men det kan virke kreftfremkallende i en kombinasjon med for eksempel nitrosaminer og bakterien helicobacter pyroli som mange har i magesekken.  Illustrasjonsfoto: Petter Berg / HM Foto
KREFTFREMKALLENDE: Salt er sannsynligvis ikke kreftfremkallende i seg selv, men det kan virke kreftfremkallende i en kombinasjon med for eksempel nitrosaminer og bakterien helicobacter pyroli som mange har i magesekken. Illustrasjonsfoto: Petter Berg / HM FotoVis mer

20 måter å få ned saltinnholdet i maten på

Vi klarer oss ikke uten - men hvor mye salt trenger vi egentlig?

For mye salt kan føre til blodtrykksstigning, hjerte- og karsykdommer og i verste fall kreft. Men for lite salt kan være like helseskadelig.

Så hvor mye salt trenger vi egentlig?

70 prosent av menneskekroppen består av vann - og det er ikke ferskvann det er snakk om. Både blod, svette og tårer smaker av salt - og det gjør sikkert leddvæske og benmarg også. Mennesket er avhengig av natrium for å overleve. For ikke å kollapse og for å holde livsfunksjonene i gang, er det viktig å få i oss minimum 0,5 - 1,0 gram av dette stoffet hver dag.

Det er den kjemiske kombinasjonen av natrium og klorid som utgjør det vi kaller salt - og som vi snakker om her.

Det farlige, usynlige saltet Helsemyndighetene anbefaler maksimum fem gram salt pr. dag. Ikke et saltkorn mer bør vi innta, ifølge ekspertene. Det utgjør en strøken teskje. Og det skulle vel være greit å forholde seg til?

Problemet er bare at vi får i oss dobbelt så mye og mer til. Men hvor mye salt vi egentlig spiser, er faktisk umulig å måle. 70-80 prosent av det daglige saltet ser vi nemlig ikke snurten av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som gjør saken enda litt skumlere, er at vi ikke alltid smaker snurten av det heller. Vi risikerer å finne salt i både marsipan, sjokolade, seigmenn, lakris, hveteboller og småkaker. Ikke i store mengder, riktignok, men det er der, godt kamuflert av søtsmaken.

- Produsentene må alltid oppgi om det er salt i matvaren, men de trenger ikke oppgi mengden med mindre maten utgir seg for å være spesielt sunn, som for eksempel nøkkelhullmerket mat. Da er det obligatorisk i henhold til lovverket å oppgi mengden salt, opplyser avdelingsdirektør Hanne Hafstad i Helsedirektoratet.

Helsefarlig salt Det er omdiskutert hvor stor innvirkning salt har på blodtrykket hos mennesker som har normalt blodtrykk i utgangspunktet. Men har du høyt blodtrykk, risikerer du at det blir enda høyere, noe som igjen disponerer for hjerte- og karsykdommer.

Dødsrisikoen knyttet til høyt blodtrykk er faktisk dobbelt så høy som for overvekt og fedme, ifølge professor Sverre Kjeldsen ved Universitetssykehuset i Oslo.

- En nedgang til fem gram salt pr. nordmann, vil redusere risikoen for slag med 23 prosent og hjertesykdommer med 17 prosent, sier seniorrådgiver Lars Johansson ved Helsedirektoratet.

Tre gram daglig Å få ned saltinntaket kan derfor være livsviktig. Så er også halvering av saltinntaket ett av målene til helsemyndighetene i mange land.

- Det langsiktige målet er å komme ned i så lite som tre gram daglig salt pr. hode, sier Johansson.

Verdens helseorganisasjon ser dessuten en sammenheng mellom saltinnholdet i maten og kreft i tykktarmen.

- Salt er sannsynligvis ikke kreftfremkallende i seg selv, men det kan virke kreftfremkallende i en kombinasjon med for eksempel nitrosaminer og bakterien helicobacter pyroli som mange har i magesekken.

Det kan fremprovosere tykktarmskreft, sier Ida Synnøve Grini ernæringsfysiolog og rådgiver for mat og helse ved markedsforskningsinstituttet Nofima.

Problematiske salterstattere Salt skal heller ikke unngås for enhver pris, sier Grini.

- For det første vil vi ikke ha altfor saltfattig mat når det kommer til stykket. Smaken vår har vent seg til salt. Får vi ikke nok, resulterer det bare i at vi svinger saltkaret desto mer selv. Og da går vinningen opp i spinningen.

For tiden forskes det mye på såkalte salterstattere hos Nofima. Det er kjemiske tilsetningsstoffer som skal gjøre saltet mer eller mindre overflødig smaksmessig.

- Men foreløpig har man ikke funnet noe som kan erstatter det gode, gamle saltet hva smak og konsistens angår. Og det er heller ikke enkelt å skulle finne det. For disse erstatterne kan i verste fall gi helsemessige konsekvenser man ikke ante noe om i forkant.

Hemmer bakterier Vi kan lett komme opp i de samme diskusjonene som ved kunstige søtningsmidler, sier Grini.

Salt er likevel mye mer enn «bare» smaksforsterker. I tidligere tider har det først og fremst vært et konserveringsmiddel.

- Tar vi bort for mye av saltet i maten, risikerer vi at mikroorganismer og bakterier florerer - noe som kan få vel så skumle konsekvenser for menneskekroppen som for mye salt, sier Grini.

Saltfeller i fleng Likevel er det udiskutabelt: Saltinnholdet hos den jevne forbruker kan med fordel halveres - og vel så det.

Et godt tips, ifølge Grini, er å la være å salte maten en ukes tid. Når du så begynner å salte igjen, vil du oppdage at det som var en grei saltmengde før, er for mye nå.

- I en finsk studie ble produkter med saltinnholdet de hadde for 15 år siden testet mot saltinnholdet produktene har i dag. Dagens forbrukere synes at den tidligere saltmengden var for stor.

Lag maten selv Et annet tips er å lage maten mest mulig fra bunnen av.

- Men da må man definere hva man mener med «fra bunnen av», sier Ida Synnøve Grini.

- Kjøper du ferdige deigblandinger når du skal bake brødet selv, kan du like fullt gå i saltfella.

SALT: Halvering av saltinntaket et av målene til helsemyndighetene i mange land.  Illustrasjonsfoto: Colourbox
SALT: Halvering av saltinntaket et av målene til helsemyndighetene i mange land. Illustrasjonsfoto: Colourbox Vis mer

Ingredienser som tilsynelatende er kjernesunne i hjemmelagede salater, kan være kamuflerte saltbomber. Det kan være kapers, soltørkede tomater, oliven og urtekrydder. Deilig, deilig, men fullt av salt.

- Woker du grønnsaker, beholder de smaken mye bedre. Men det hjelper lite hvis du pøser på med for mye soyasaus. Da blir måltidet like fullt en saltbombe, slår Ida Synnøve Grini fast.

Ny saltlov i 2013 Helsedirektoratet og Mattilsynet har i lang tid anbefalt EU å innføre obligatorisk merking av saltinnholdet i matvarene.

- Vi forventer at det vil skje i løpet av noen år, sier avdelingsdirektør Hanne Hafstad i Helsedirektoratet.

- Dessuten vurderer man å senke maksimumsgrensen for saltinnholdet i nøkkelmerkede varer enda mer og i tillegg gi saltkrav til nye matvaregrupper som kjøtt og fiskeprodukter. Vi regner med at disse endringene ligger ferdig i 2013, sier hun.

Saltfattig suksess Mills og Toro er blant de norske merkevareprodusentene som har satset på saltfattige produkter. Sunn og saltfattig mat har ikke bare helsemessig potensial. Den er også god butikk. Vita Hjertego har hatt vekst helt siden lanseringen i 1997, ifølge kommunikasjonssjef Elisabeth Ekheim i Mills.

- Vita Hjertego dekker hele frokostbordet med margarin, leverpostei, majones, bakervarer og ost. I februar i år ble også to salt - og sukkerfattige frokostblandinger lansert, sier hun.

Saltmyter for fall At halvfabrikata tørrmat nødvendigvis er saltbomber, viser seg å være en myte.

- Helt siden 1980-årene har vi redusert salt i posesuppene og ferdigsausene våre, sier Åsta Otteren Ellingsen, ernæringsfysiolog og fagsjef i Toro, markedslederen på supper og sauser i Norge.

- Vi har ikke mer enn 0,7-0,8 gram salt pr. 100 gram i tørrvarene våre og også lave saltverdier i ferdigrettene våre. Toroproduktene er godt under Nøkkelhullmerkets krav til ett gram salt pr. 100 gram vare.

- Toro har forsøkt å redusere saltmengden ned til 0,3 gram tidligere, men de produktene ville ikke kunden ha, forteller Otteren Ellingsen.

Kilder: Ida Synnøve Grini, NOFIMA og The National Archives/tna.europaarchives

Les også:

Slik sjekker du helsa di
Alt om lavkarbo
Tipsene som fjerner sjokoladesuget
Sjekk om du drikker for mye vann

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.