LIVSSTILSSYKDOMMER PÅ AGENDAEN: - Når det gjelder inaktivitet og overvekt går utviklingen i feil retning i alle land, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, som er Norges representant i WHO-styret.Foto: Lars Eivind Bones
LIVSSTILSSYKDOMMER PÅ AGENDAEN: - Når det gjelder inaktivitet og overvekt går utviklingen i feil retning i alle land, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, som er Norges representant i WHO-styret.Foto: Lars Eivind BonesVis mer

38 WHO-land samlet i Oslo

Skal drøfte tiltak mot livsstilssykdommer.

De 38 europeiske medlemslandene i Verdens helseorganisasjon (WHO) samles i Oslo denne uka for å drøfte tiltak som kan forebygge sykdommer som kreft, hjerte-kar-lidelser, diabetes og lungesykdommer på verdensbasis.

Neste år skal Verdens helseorganisasjon og FN gjøre en kraftanstrengelse for å forebygge og bekjempe disse ikke-smittsomme sykdommene som er sterkt økende i alle deler av verden. Til sammen står de for 60 prosent av alle dødsfall.

Oslo-møtet i morgen og fredag er første etappe på veien mot behandlingen i FNs hovedforsamling i september 2011. Da vil det forhåpentligvis vedtas konkrete tiltak.

I utviklingsland forekommer de ikke-smittsomme sykdommene i dag like ofte og i like stor grad som i velstående land, men ressurssituasjonen i disse landene gjør forebygging, kontroll og behandling vanskeligere.

Veien videre - Budskapet fra konsultasjonen i Oslo vil være gjenstand for videre drøfting i WHO. Styret, der Norge har plass, vil drøfte saken videre når det møtes i januar og i april vil Europas helseministre ta opp spørsmålene når de samles i Moskva, opplyser helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.

WHOs helseforsamling møtes i mai og i september går altså saken videre til FNs hovedforsamling.

I dag møttes norske helse- og pasientorganisasjoner til et dialogmøte forut for den europeiske høynivåkonsultasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir stort fokus på dette neste år, og vi ønsker i første omgang at norske organisasjoner møtes i dialog og gir sitt innspil til tiltak. De får dermed mulighet til å kunne påvirke den globale agendaen, sier Larsen til NTB.

- Viktig prosess - Det er en veldig viktig prosess som nå settes i gang for å få til tiltak på ikke-smittsomme sykdommer. Vi må fortsette å være opptatt av smittsomme sykdommer som tuberkulose og malaria, men de ikke-smittsomme sykdommene er på full fart inn i utviklingsland, som dermed får en dobbel sykdomsbyrde. Disse landene tar ofte opp de negative sidene ved vårt vestlige levesett. Vi må bruke våre erfaringer med å forebygge slike sykdommer i det globale arbeidet, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet.

To av tre dødsfall i lav- og middelinntektsland skyldes ikke-smittsomme sykdommer, og i dag dør tre ganger så mange personer av hjerneslag i Tanzania som i Storbritannia.

Skadelige faktorer Inaktivitet, overvekt og røyking er alle faktorer som bidrar til disse sykdommene. En sunn livsstil reduserer risikoen for hjerte- karsykdommer med inntil 80 prosent. Røyking har størst effekt på dødeligheten midt i livet. En røyker dør gjennomsnittlig 10-15 år tidligere enn en ikke-røyker.

På verdensbasis røyker 14 prosent av 13-15 åringene, og tobakksindustrien er en pågående aktør i svært mange land. Det samme er alkoholindustrien og legemiddelindustrien.

- Markedskrefter som er støttet av nasjoner lammer de gode tiltakene. Hvis vi ikke slåss mot dette, skjer det i hvert fall ingenting, sier Larsen. Han mener det er et gode at saken løftes opp til FNs hovedforsamling.

Tiltak mot inaktivitet Larsen, som er Norges representant i WHO-styret, sier nordmenn er kjent med begrensninger i salget og avgiftspolitikken på tobakk og alkohol. Men bare halvparten av verdens land har den type beskyttelse for sin befolkning.

- Når det gjelder inaktivitet og overvekt er det vanskeligere. Der går utviklingen i feil retning i alle land. USA har ikke funnet fram til tiltak som virker, og jeg tror ikke velmente råd vil ha den nødvendige effekten. Det kan handle om en annen dialog med dem som produserer matvarene og en annen prispolitikk på matvarer, tror han.

For de landene som gir u-hjelp, kan det også bli snakk om å bruke u-hjelpen slik at land på vei ut av ekstrem fattigdom ikke så lett tar til seg de skadelige sidene ved våre levevaner.

(NTB)