LÆVMÆLT: 120 sko fordelt over 40 meter langs elva Donau. Du ser dem ikke før du kommer helt innpå, men de gjør folk stille og tankefulle. Foto: LARS EIVIND BONES
LÆVMÆLT: 120 sko fordelt over 40 meter langs elva Donau. Du ser dem ikke før du kommer helt innpå, men de gjør folk stille og tankefulle. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

60 par sko står forlatt ved bredden av elva

Må være Europas mest diskrete monument.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Det står minst hundre mennesker ved elvebredden, men du hører knapt en lyd.

Folk går stille rundt, bøyer seg ned, kjenner på de 120 skoene.

Et par damesko står pent oppstilt, andre sko står i kaotisk formasjon, ialt 60 par, alle vendt mot elva.

Eierne deres er borte.

Hit ble folk ført i ly av natta, drevet ut av sengene sine, halvt påkledd, halvt i ørska, redde og kalde, vinteren 1944-1945.

Stilt opp, side om side, ved bredden av Donau. Så fikk de beskjed om å ta av seg skoene.

TVUNGET TIL ELVA: Eieren av de symbolske pumpsene skulle ikke hit. Hun ble tvunget ut av hjemmet sitt. Skoene langs elvepromenaden i Budapest er et minnesmerke over jødene som ble skutt ved Donau vinteren 1945.  Foto: LARS EIVIND BONES
TVUNGET TIL ELVA: Eieren av de symbolske pumpsene skulle ikke hit. Hun ble tvunget ut av hjemmet sitt. Skoene langs elvepromenaden i Budapest er et minnesmerke over jødene som ble skutt ved Donau vinteren 1945. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Unge, gamle, barn, ungdommer. Et skudd, deretter døden i vannet.

Lavt og sterkt Parlamentet i Budapest ligger et steinkast unna, men du ser ikke skoene derfra.

«Skoene på bredden» må være Europas mest diskrete monument.

Nesten usynlige plater nedfelt i bakken forteller hva som skjedde med menneskene som ble ført hit.

Monumentet er laget av en filmskaper og en skulptør, og innviet i 2005.

En gruppe turister med guidebok går målbevisst mot bredden, andre følger strømmen slik man drives mot en folkemengde rundt en taus skikkelse som spiller statue.

- Sko, noe så enkelt. Og virkningsfullt, sier Oksana Boikova.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Det kunne vært bestemora mi som endte livet sitt her, sier mannen hennes, Roman Podus.

Paret fra Kiev er blanke i øynene.

-Fascismen må stoppes, sier de.

MISTET SINE: Mine besteforeldre døde ikke her, de ble deportert, forteller András Novák, guide i byen. Han er halvt jøde og opplever skoene som et verdig minnesmerke. Foto: LARS EIVIND BONES
MISTET SINE: Mine besteforeldre døde ikke her, de ble deportert, forteller András Novák, guide i byen. Han er halvt jøde og opplever skoene som et verdig minnesmerke. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

-Rørende, men ikke kynisk, sier Marc Deforge fra Paris. 

Han og kona er ikke spesielt opptatt av jødene, men synes deres skjebne er en viktig del av byens historie.

De kommer fra byens andre jødiske minnesmerke, «Livets Tre», som står i hagen utenfor synagogen. «Livets tre» har tusenvis av blader i metall, alle med navnet på et jødisk offer inngravert.

I fire massegraver rundt synagogen lgger 2281 døde, ofre for sult, terror og kulde vinteren 1944-1945.

Utryddet Før andre verdenskrig var hver fjerde innbygger i Budapest jøde. I dag er fire av hundre innbyggere jøde.

Ofrene ved bredden ble ført hit fra jødegettoen, bykvartaler som ble sperret av med murer.

Skoene som står igjen er loslitte støvler, pumps med sløyfer, tøfler og velbrukte herresko, alle i 1940-talls stil.

I de naturtro metallskoene har folk stukket roser, epler og rognebærkvister. En barnesko har en frisk rød blomst, en annen et gult silkebånd.

Mellom skoene står gravlykter.

Bak udåden sto Pilkors-partiet, et antisemittisk nasjonalsosialistisk parti under ledelse av Ferenc Szálasi.

Det Hitler-tro partiet styrte bare en kort stund, fra oktober 1944 til januar 1945. Men tre måneder var nok.

Skrekkregime I løpet at det kortvarige og brutale styret ble 80 000 ungarske jøder, kvinner, barn og menn skutt her eller deportert til utryddelsesleirer flere steder i Europa.

-Mine besteforeldre ble deportert, forteller András Novák, guide i byen. Han er halvt jøde selv.

Hvorfor noen ble sendt med tog til leire og andre skutt her? Å kaste dem i elva var billigst, forteller András.

Reddet Det ryktes at en mann klarte å unnslippe. Han hev seg i elva før skuddet kom og svømte i det iskalde vannet til han var i sikkerhet.

Andre jøder ble reddet i siste liten. Blant annet av den svenske diplomaten Raoul Wallenberg, som samme med 400 medarbeidere arbeidet døgnet rundt for å redde den jødiske befolkningen fra å bli sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer.

Mange i gettoen kom seg ut ved deres hjelp.

DYSTERT: På avstand virker elva blå og vakker. Nærmere bredden forteller skoene en dyster historie. Foto: LARS EIVIND BONES
DYSTERT: På avstand virker elva blå og vakker. Nærmere bredden forteller skoene en dyster historie. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Natt til 8. januar 1945 hadde medlemmer av Pilkorsbevegelsen tvunget alle innbyggerne langs Vadaszgata til bevegelsens hovedkvarter.
 
Ferden skulle gå videre til elvebredden, men 20 politimenn anført av Wallenbergs kollega ved ambassaden, ungareren Karoly Szabo, brøt seg inn i huset og reddet alle.

Blant dem som ble reddet var Lars Ernster, som flyktet til Sverige og senere medlem av styret for Nobelstiftelsen 1977-1988.

En annen var Jakob Steiner, senere professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Steiners far møtte derimot sin skjebne, her ved elvebredden.

Natt til 1.juledag 1944 ble han skutt og drept på kaia.