MÅ BLI BEDRE: Andelen pasienter som opplever en pasientskade i spesialisthelsetjenesten har ligget stabilt siste par årene. Skal vi nå målsetningen om 25 prosent reduksjon innen 2018, må det legges inn en innsats her, understreker helsedirektør Bjørn Guldvog under sin årstale. Foto: NTB / Scanpix
MÅ BLI BEDRE: Andelen pasienter som opplever en pasientskade i spesialisthelsetjenesten har ligget stabilt siste par årene. Skal vi nå målsetningen om 25 prosent reduksjon innen 2018, må det legges inn en innsats her, understreker helsedirektør Bjørn Guldvog under sin årstale. Foto: NTB / ScanpixVis mer

14 prosent av pasientene opplever skade:

- Å være pasient er like farlig som å hoppe i fallskjerm

Sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Generelt har nordmenn god helse og helsetjenesten er flinke på akuttbehandling av hjerteinfarkt og hjerneslag. Men det er noen utfordringer, understreker Bjørn Guldvog når Helsedirektoratet legger fram de årlige nøkkeltallene torsdag.

- Det er like farlig å være pasient som å hoppe i fallskjerm, sier Guldvog under pressekonferansen.

14 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten får en eller annen form for pasientskade, viser statistikken når journalene gjennomgås i etterkant. De vanligste er infeksjoner, legemiddelfeil og fall. Rundt 15 prosent er alvorlige. Fem prosent er dødelige. Halvparten av hendelsene kunne vært forebygget.

Trenger bedre systemer

- Vi trenger å utvikle mer kraftfulle systemer for å få til samhandling. Helsetilsynet har vist at mange av de uheldige hendelsene skjer i overgangen mellom de ulike tjenestene, sier Guldvog.

I 2011 var andelen pasienter som fikk en skade 16,7 prosent. De siste årene har tallet ligget stabilt på 14 prosent. Stortinget har vedtatt en målsetning om å redusere antall pasientskader med 25 prosent innen 2018. Det synes helsedirektøren er for lite ambisiøst.

BEKYMRET: 14 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten får en eller annen form for pasientskade, viser statistikken. Det bekymrer helsedirektøren. Foto: NTB Scanpix
BEKYMRET: 14 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten får en eller annen form for pasientskade, viser statistikken. Det bekymrer helsedirektøren. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi bør ha 50 prosent reduksjon som en langsiktig ambisjon. Men det ser ut som det kan bli vanskelig å nå 25 prosent reduksjon innen 2018.

Spesialisthelsetjenesten har også et meldesystem for mer alvorlige hendelser. Disse meldes Helsedirektoratet. I fjor ble det meldt om 9707 hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjer også hos fastlegen

Hvor mange pasienter som skades i kommunehelsetjenesten, har man ikke oversikt over. Guldvog anslår at andelen kan være omtrent like stor som i spesialisthelsetjenesten – 14 prosent.

- Det skjer feil også hos fastlegen og i hjemmetjenesten. Kommunehelsetjenesten bør utvikle systemer for systematisk læring av feilene som oppstår. De bør planlegge å jobbe systematisk med pasientsikkerhet, sier Guldvog.

Fastlegene er ofte inngangsporten inn i helsetjenesten. Det er de som henviser videre til spesialisthelsetjenesten, og det er dit pasienten kommer tilbake etter behandling hos spesialist. Fastlegene er selvstendige og det er ikke noe overordnet organ som organiserer deres prioriteringer. Fastlegene har avtale med kommunene. De vier fastlegene lite oppmerksomhet, mener Guldvog.

- Må følges opp

- Det kan være både fastlegene og kommunene synes det er bekvemt at fastlegene får jobbe helt selvstendig. Hvis pasientene skal oppleve «pasientens helsetjenestene», er det nødvendig at kommunen interesserer seg mer for fastlegenes virksomhet, sier Guldvog.

Han mener kommunene har virkemidlene de trenger gjennom fastlegeforskriften – de må bare følge det opp bedre.

I tillegg til pasientsikkerheten fokuserte helsedirektøren også på sosiale ulikheter i helse, og det store frafallet i skolen under sin årstale.

Én av fem unge dropper ut av videregående skole. Det gir dårlig helse på sikt. De siste ti årene har det vært en dobling i antall uføre under 30 år. I 2016 var 13046 personer mellom 20 og 29 år uføretrygdet.

Norge ligger nå på en sjuendeplass i Europa når det gjelder levealder. Målet er å være i topp tre.Bjørn Guldvog fortelelr at frafallet i skolen på sikt også vil påvirke levealderen - det gir færre leveår med god helse.