Adrian ville gå med kjoler - da ringte barnevernet på døra

Det var ikke problemfritt da Adrian ville være Anna.

HAUGESUND (Dagbladet): Anna Thulin-Myge (8) ble født som en gutt, men hun har alltid følt seg som jente. I kveld kan du følge henne i TV 2-serien «Født i feil kropp».

Mamma Siri Oline Myge ville ikke legge noen begrensninger på Anna, og hun fikk lov å gå i de klærne hun ville. For tre år siden banket barnevernet på døra.

- De hadde fått en bekymringsmelding om at jeg tvang henne til å gå med kjole, forteller Siri.

Hun hadde allerede spurt fastlegen hva hun skulle gjøre når Adian, som han het da, bare ville gå i jenteklær. «Det skader ingen å gå med kjole», hadde han sagt. Anna skulle få gå med de klærne hun ville.

Les hele historien om hvordan Adrian ble Anna i Dagbladet Pluss.

Tvinge på gutteklær Siri forteller at Barnevernet sa hun måtte kle Adrian i gutteklær. Mora måtte rose Anna når hun lekte som en gutt, og overse henne om hun lekte med dukker.

- Hun spiste ikke på flere dager, drakk ikke og ble helt innesluttet. Anna ble tydelig deprimert. Jeg følte det sto mellom at de kunne ta fra meg barnet mitt, eller jeg måtte tvinge på henne shorts, sier Siri.  

- Anna ble satt i en situasjon hvor hun skjønte hun ikke ble akseptert. Det var vondt for meg som mor.

Barnevernet i Haugesund forteller at de ikke har fått mange slike henvendelser. De har derfor ikke opparbeidet egen ekspertise på feltet, men innhenter alltid råd fra eksterne eksperter.

- Når vi får bekymringshenvendelser, må vi undersøke på vanlig måte, i samarbeid med foreldrene. Vi råder aldri foreldre til å tvinge barn til verken det ene eller det andre, sier Kjersti Kvalevaag i Barnevernet Haugesund. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Mer opplæring I dag er det lite om kjønnsmangfold i utdanninga for leger, psykologer, psykiatere, førskolelærer eller lærer.

- Mer opplæring trengs definitivt. Det er et forholdsvis sjeldent fenomen, og alle trenger ikke kunne alt. De skal vite nok til ikke å bli redde når problemstillingen oppstår, og vite hvem de skal kontakte, sier Esben Esther Pirelli Benestad, lege, sexolog, familieterapeut og professor.

Saken med Anna ble henlagt etter tre måneder. Den avsluttende rapporten konkluderte med at mor hadde gjort rett, forteller Siri. Da hun igjen fikk lov å gå i kjoler, blomstret Anna.

- Etterpå måtte vi bygge opp selvtilliten igjen. I begynnelsen var hun redd for at noen skulle se henne i kjole. Jeg sa «slapp av, du har lov til dette her», forteller Siri. 

Jente på fulltid Da Anna begynte i 2. klasse på skolen for ett år siden, bestemte hun seg — hun ville gå på skolen som den jenta hun er. Hun fortalte selv alle de andre elevene og lærerne at nå heter hun Anna. Navnet er endret også i Folkeregisteret.

- Vi har ikke fått noen reaksjoner, det har gått smertefritt, forteller Siri.

Og selvtillit har Anna nå. Når Dagbladet besøker familien i Haugesund, viser Anna villig fram kjolene og lekene sine.

Barnevernet har ikke noen egne retningslinjer for møte med barn som eksperimenterer med eget kjønnsuttrykk. Men de er oppmerksomme på kjønnsmangfold blant barn.

- Disse barna kan være i en mer sårbar situasjon enn dem som har et konformt kjønnsuttrykk. Bufdir har utarbeidet et faktahefte om kunnskap om hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson. Barnevernet, så vel som andre sektorer som helse og skoler, trenger økt kunnskap og kompetanse om dette, sier Hege Malterud, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Siri har ofte fått spørsmål om hun ikke egentlig ønsket seg ei jente, og derfor kledde Adrian i jenteklær.

- Jeg ønsket meg en gutt, jeg, men sånn ble det ikke. Det må jeg akseptere som mor. Identitet er viktigere enn kjønn, sier Siri.