ALKOHOL:  Forskning gjort ved Loyola University Chicago Stritch School of Medicine viser at å drikke moderate mengder alkohol kan redusere risikoen for demens. Foto: AP Photo/Petr David Josek
ALKOHOL: Forskning gjort ved Loyola University Chicago Stritch School of Medicine viser at å drikke moderate mengder alkohol kan redusere risikoen for demens. Foto: AP Photo/Petr David JosekVis mer

Alkohol kan redusere Alzheimer-risiko

Alkohol får deg ikke bare til å glemme. Et par glass om dagen kan derimot redusere risikoen for Alzheimer.

Lista over alkoholens skadevirkninger er både lang og velkjent, men nå viser det seg at noen sterke dråper også kan være godt for kroppen — og hjernen.

Forskning gjort ved Loyola University Chicago Stritch School of Medicine viser at å drikke moderate mengder alkohol, spesielt vin, kan redusere risikoen for demens.

Forskerne har analysert data fra 143 studier fra helt tilbake til 1977 og fram til i dag. Mer enn 365.000 mennesker har deltatt i disse undersøkelsene.

— Interessant undersøkelse Gjennomgangen viser at de som drikker moderat har hele 23 prosent mindre sannsynlighet for å utvikle demens, Alzheimers eller andre former for såkalt kognitiv svikt.

Moderat inntak er definert som maksimalt to alkoholenheter per dag for menn og én enhet per dag for kvinner.

Forskerne hevder at den beskyttende effekten også gjelder etter at de har justert etter faktorer som alder, utdanning og røyking. De mener også at virkningene av alkohol er de samme hos menn og kvinner.

— Dette er en interessant undersøkelse. Den er godt gjennomført av en god forskergruppe. Vi må ta resultatene på alvor, sier Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør og professor, dr.med. ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bramness mener undersøkelsen føyer seg inn i rekke av studier som viser at de som drikker litt har en redusert risiko for flere sykdommer sammenliknet med dem som er avholdende.

— Problemet med denne typen undersøkelser er at de ikke helt klarer å finne ut av hva som er årsaken til hva. Kan det hende at de som er syke eller holder på å bli syke (eller har en risiko for det som de vet om eller ikke) holder seg borte fra alkohol av den grunn?

Mer alkohol har motsatt effekt Også Geir Selbæk, forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet HF, synes undersøkelsen er spennende.

— Gjennom de siste årene har det vært en rekke mindre studier som peker i retning av at moderate mengder alkohol kan senke risikoen for demenssykdom. Det er interessant at en slik sammenfatning av en rekke studier viser et nokså entydig resultat, sier han.

Overstiger inntaket det som er definert som moderat inntak, har imidlertid alkoholen motsatt virkning. Ifølge undersøkelsen er inntak av mer enn tre til fem enheter per dag forbundet med en høyere risiko for demens og kognitiv svikt.

— Vi anbefaler ikke avholdsfolk å begynne å drikke, men moderat drikking kan altså være bra for deg, sier Edward J. Neafsey, medforfatter og professor ved Loyola University Medical Center i en pressemelding.

Bramness er enig:
— Noen undersøkelser støtter at litt alkohol (for eksempel ett glass vin eller øl per dag) kan være sunt. Problemet er at dette er vanskelig å kommunisere dette på en god måte.

Veldig ofte brukes dette som en unnskyldning til å drikke langt mer enn litt alkohol. Da går vinninga opp i spinninga: ulempene med mye alkohol er langt større enn fordelene ved litt.

«Stresser» hjernecellene Forskerne er imidlertid usikre på hvorfor moderat drikking kan redusere demensrisikoen. En teori er at alkoholen kan forbedre blodgjennomstrømningen i hjernen og dermed hjernens metabolisme. En annen er at små mengder alkohol kan gjøre hjernecellene sprekere ved å «stresse» dem, og slik øke cellenes evne til å takle mye stress — som kan til slutt føre til demens.

— Mest sannsynlig er det at moderat alkoholforbruk har en gunstig effekt på risikoen for hjerte- og karsykdom. De siste åras forskning har fått oss til å si at «det som er godt for hjertet også er godt for hjernen», sier Selbæk.

Studien er publisert i augustutgaven av tidsskriftet Neuropsychiatric Disease and Treatment.