GODT PARTI: Påskelammet trenger tilskudd av flere smaker. Appelsin er en smak som passer fint til lam. Nedenfor finner du oppskrift på Viestads  lammestek med appelsin og rosmarin. Foto: METTE RANDEM
GODT PARTI: Påskelammet trenger tilskudd av flere smaker. Appelsin er en smak som passer fint til lam. Nedenfor finner du oppskrift på Viestads lammestek med appelsin og rosmarin. Foto: METTE RANDEMVis mer

Appelsin: Fruktens bacon

Alt smaker bedre med appelsin. Også påskelammet.

Ingenting er bedre enn å sitte ved foten av et tre og spise appelsin i påskesola.

Du kan like vinter aldri så mye, men det er umulig å ikke like den aller, aller best når den er på hell, i ferd med å bli overvunnet av våren.

Vi tenker ikke på det, for vi spiser appelsin hele året, men også appelsinen har sine dårlige perioder, sine hverdager og sine høytider.

Og akkurat nå kommer årets beste appelsiner i butikken.

Usunn og unødvendig Den første appelsinen kom til Norge en gang på slutten av 1700-, begynnelsen på 1800-tallet.

FRISK:Gulrotsuppe med appelsin og spisskummen er både varmende og friskt. Men vær varsom når du velger gulrøtter. Foto: METTE RANDEM
FRISK:Gulrotsuppe med appelsin og spisskummen er både varmende og friskt. Men vær varsom når du velger gulrøtter. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Og det var slett ikke sikkert at den skulle slå seg til her, for den ble sett på som dyr, usunn og ikke minst unødvendig.

Mathistorikeren Henry Notaker skriver om en skeptisk kommentator på 1820-tallet som mente at «apelsiner ere ei skabte for norske Munde, eftersom Skaberen ei lod dem vegetere her.»

40000 tonn Men appelsinen ble, og den ble populær. Når for tiden spiser vi nærmere 40000 tonn appelsiner hvert år. Bare bananer og epler er større.

Men hva gjør vi med dem? Appelsin har blitt en smak som vi har nærkontakt med nesten hver dag. Men vi bruker den ikke som mat, eller i maten. Vi skreller dem og spiser dem. Vi klemmer dem og drikker dem. Og det er nesten alt.

Det er altfor lite.

Aromaene viktigst De første appelsinene ble ikke dyrket på grunn av saften.

Antakeligvis var det nesten ikke saft i noen av de sitrusfruktene som kineserne ble så fascinert av for 6000 år siden.

Alt handlet om lukten, om aromaene som ble sluppet fri når man gned på dem, og de eteriske oljene man kunne få ut av dem, som ble til parfyme og røkelse.

Og skallet er der fortsatt.

Det er dette jeg forsøker å benytte meg av - i enda større grad enn saften - når jeg bruker appelsinen i matlaging.

Jødenes flukt Til påske er det tradisjon for å spise lam, det er noe som stammer tilbake til jødenes flukt fra Egypt, og som har blitt til en del av den jødisk-kristne kulturarven.

Men påskelam er ikke det samme i Norge som i Midt-Østen, der tradisjonen kommer fra. Lammene vi spiser til påske har enten overlevd vinteren inne i fjøset på kraftfor, eller ligget i fryseren siden høsten.

Kjøttet mangler den friske, viltaktige smaken av eng, hei og fjell. Derfor trenger påskelammet tilskudd av flere smaker.

Trenger appelsin Og appelsin er en av dem som gir lammet det den trenger - noe søtt, noe syrlig, og ikke minst den rause, aromatiske smaken det får fra appelsinskallet.

Aller mest smak får du hvis du kandiserer skallet. Jeg presser appelsinen og skjærer av den ytterste, gylne delen av skallet.

Saften blander jeg med sukker, og så trekker jeg skallet i denne sirupen.

Skallet kan enten oppbevares sånn, eller tørkes til klissete og intenst appelsingodteri.