UT I MARKA: Nå tar hjerteflimmeropererte Hans Eirik Olav (53) i Oslo seg tid til lunsj og tur med hunden midt på dagen. Etter mange år med stress prøver han å ta det litt mer med ro. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
UT I MARKA: Nå tar hjerteflimmeropererte Hans Eirik Olav (53) i Oslo seg tid til lunsj og tur med hunden midt på dagen. Etter mange år med stress prøver han å ta det litt mer med ro. Foto: Jon Terje Hellgren HansenVis mer

Årelang hjertekø

Det var som å jogge 24 timer i døgnet. Slik opplevde Hans Eirik Olav (53) å ha hjerteflimmer og 120 i hvilepuls. Å stå tre år i kø for operasjon orket han ikke. Operasjonen i utlandet måtte han i stedet betale selv.

Det anslås at opp mot 60.000 nordmenn lider av hjerteflimmer eller atrieflimmer, et tall som er ventet å stige sterkt med en stadig eldre befolkning.

Såpass utbredt blir hjerteflimmer i befolkningen at Dan Atar, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, kaller det en epidemi. Hjerteflimmer er en av de største risikofaktorene for slag.

Årelang ventetid Vanligvis behandles hjerteflimmer med medisiner, men for noen kan operasjon, såkalt ablasjon eller overbrenning, være til god hjelp.

Det er det årelang ventetid på. I ventetida kan flimmeret «bite seg fast», og da vil operasjon i mange tilfeller ikke lenger være mulig.

Løsningen kan være operasjon i for eksempel Sverige eller Danmark, men da må pasienten betale det hele selv. Ablasjon er nemlig noe norske pasienter i dag ikke har rett på.

- Lik behandling Det reagerer Hans Eirik Olav sterkt på.

- Alle skal behandles likt og bli tatt vare på, også hjerteflimmerpasienter. Om sykehus i Norge ikke selv har kapasitet til å behandle hjerteflimmer med ablasjon, må de betale for operasjonen et annet sted, mener Olav.

Selv betalte han rundt 100.000 kroner av egen lomme for å bli operert ved HjerteCenter Varde i Danmark i fjor høst.

- Det var verd det, og jeg er glad jeg er frisk. Men det kan ikke være slik at hjerteflimmerpasienter selv skal måtte betale for nødvendig helsehjelp, sier han og vil fremme krav om å få operasjonen dekket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dårlig form Hans Eirik Olav trodde bare han var i litt dårlig form da hjerteflimmeret begynte å gjøre seg gjeldende. Gikk han i trapper, måtte han sette seg litt ned. Å gå tur i skogen ble etterhvert svært slitsomt.

- Trolig gikk jeg med flimmeret et år før jeg fikk diagnosen, forteller han. i 2007, 8-9 måneder etter at hjerteflimmeret var oppdaget, ble han operert på Ullevål.

I et års tid var han i fin form. Så kom flimmeret tilbake. Da var ventetida for ablasjon kommet opp i tre år. Så lenge tok ikke Olav sjansen på å vente.

Ikke rettighet - Hva er årsaken til en såpass lang ventetid for å få en ablasjon?

- Det skyldes to viktige forhold. Det ene er at operasjonsteknikken er relativt ny og at det foreløpig ikke er nok ekspertise på dette her i landet. Det andre er at ablasjon ikke er definert som en rettighetsbelagt behandling. Dermed kan ikke pasientene forlange operasjon. Resultatet er enorme ventetider, sier professor Dan Atar ved Oslo universitetssykehus.

Fordi atrieflimmer vanligvis ikke regnes som en tilstand som nedsetter livslengden vesentlig, har ikke pasientene rett på å få foretatt ablasjon. Denne vurderingen er Atar imidlertid ikke enig i.

- Vår faglige overbevisning er at ved å behandle atrieflimmer vil livslengden hos utvalgte pasienter bli forbedret. Atrieflimmer har også en fryktet komplikasjon, nemlig hjerneslag, påpeker han.

I tillegg kommer at mange er såpass plaget av blant annet hjertebank, svimmelhet, ustøhet eller generelt dårlig fysisk form, at livskvaliteten er sterkt nedsatt.

Medisiner - Men mange er godt hjulpet av medisiner?

- Medisiner er absolutt en gangbar vei og er standard behandling. Men å bruke medisiner i årtier som disse pasientene må, er ikke uproblematisk. For eksempel har den mest effektive rytmepillen alvorlige bivirkninger i form av stoffskifteforstyrrelser. Det rammer relativt mange.

Atar understreker samtidig at det er mange som lever utmerket med flimmer uten en gang å vite at de har det. Det er heller ikke alle som har nytte av ablasjon.

- Men for yngre pasienter som har betydelige symptomer og hvor det er mulig å foreta ablasjon, bør det være en rettighet å få denne operasjonen, mener professor Dan Atar. 
Misforhold Det kan det nå bli en løsning på.

- Helsemyndighetene ser at det har vært et misforhold mellom kapasitet og de faktiske behovene hos pasientene, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet gått gjennom behandlingstilbudet og sender i neste uke en tilråding om hvordan tilbudet kan gjøres bedre.

- For en del pasienter som oppfyller kriteriene for ablasjon, vil det kunne være en behandling pasientene gis rett til med tidsfrist. Det er da de regionale helseforetakene som må møte behovene pasientene har for denne behandlingen, sier Aarseth.

I praksis betyr dette at kapasiteten må bygges ut. Men fordi ablasjon er en komplisert behandling, krever det også en oppbygging av kompetansen på denne operasjonsteknikken. Aarseth viser til at det derfor nødvendigvis vil ta noe tid å få dette på plass.