HØYSESONG: Forkjølelse, ørebetennelse og omgangssyke er noen av de vanligste sykdommene barna dine skal gjennom i vinter. FOTO: Colourbox
HØYSESONG: Forkjølelse, ørebetennelse og omgangssyke er noen av de vanligste sykdommene barna dine skal gjennom i vinter. FOTO: ColourboxVis mer

Åtte sykdommer barnet ditt skal gjennom i vinter

Syke barn nå igjen? Det er helt normalt. Det er jo vinter. Her er rådene til hva du kan gjøre.

Vinteren er ikke bare lang, kald og mørk. Den er også proppfull av snørr, hoste, øreverk, halsvondt, feber og oppkast.

Vi har merket det alle sammen: når gradestokken kryper nedover, klatrer febertermometeret stadig oftere oppover.

Den ene forkjølelsen følger den andre, kun avbrutt av en runde omgangssyke eller halsbetennelse sånn like før jul.

- I praksis er det umulig å unngå at barna blir forkjølet, sier overlege Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet.

Barnehagebarn mest utsatt - Luftveisinfeksjoner er uhyre vanlig om vinteren, særlig blant barnehagebarn. Noen barn kan ha opptil 20 forkjølelsesrunder i løpet av ett år. For de aller fleste går det bra, men i noen tilfeller har jeg i min praksistid som lege rådet foreldre til å flytte barnet til en mindre barnehage eller et annet miljø. Barn som går med stadige infeksjoner rekker ikke å hente seg inn igjen før de blir syke på nytt. Immunforsvaret blir svekket, sier Rønning.

Det er blitt forsket på hvorfor vi oftere blir syke om vinteren, men det er ikke funnet noe entydig svar.

Én teori går ut på at kaldere luft fører til dårligere immunforsvar lokalt i nese og svelg, slik at forkjølelsesviruset møter mindre motstand der kroppen tar det inn. En annen forklarer det med at vi er mer innendørs og dermed tettere innpå andre mennesker en større del av tiden. Men ingen av teoriene kan gi en sikker forklaring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det vi vet, er at godt ventilerte lokaler med få mennesker gir bedre smittevern enn trange lokaler med mange mennesker, som for eksempel en buss. Vi ser også at barn som går i store barnehager der mange barn bruker de samme rommene, blir oftere syke enn barn som er hjemme eller går i små familiebarnehager, påpeker Rønning.

Vask hendene! Selv om det er vanskelig å beskytte barna mot vintersykdommene, finnes det likevel noen gode råd som kan hjelpe.

- God håndhygiene er det viktigste. Vask dine egne og barnets hender ofte, tørk snørr i papirtørklær som du kaster med en gang, og hold barnet hjemme fra barnehagen når det er sykt for å unngå å spre smitten.

- Hjelper det å ta ekstra C-vitaminer eller annet kosttilskudd?

- Nei. Et alminnelig sunt kosthold og aktivitetsnivå gjør de fleste sterke nok til å takle vintersykdommene. Men D-vitamin får vi generelt for lite av her i Norge om vinteren fordi det er så lite sol. Derfor kan det være lurt å ta tran eller annet tilskudd av D-vitamin, sier Rønning.

Her er de vanligste vintersykdommene:  
Forkjølelse

Sykdommen skyldes et virus, og varer som regel i en ukes tid med tett nese og hoste. Barn blir oftere rammet enn voksne. Barn under 12 måneder kan få pusteproblemer som krever innleggelse, men som regel er sykdommen ufarlig.

Behandling: Ro og hvile. Nesespray mot nesetetthet.

Influensa

En virussykdom som gir høy feber, ømme muskler og ledd, hodepine, tett nese og sår hals. Barn kan også få magesmerter og oppkast. Symptomene kommer plutselig, og varer som regel en uke.

Behandling: Følg med på barnets allmenntilstand, og gi paracetamol dersom barnet har høy feber. Oppsøk lege dersom feberen ikke gir seg etter en uke.

Halsbetennelse

De fleste halsinfeksjoner skyldes virus. Symptomer er halssmerter, vondt å svelge, feber, forkjølelse. Dersom barnet har høy feber, betente mandler og forstørrede lymfeknuter på halsen kan infeksjonen skyldes streptokokk-bakterier. Behandling med antibiotika kan da være nødvendig.

Behandling: Halsbetennelser som ikke skyldes streptokokk-bakterier går som regel over uten antibiotika. Gi barnet paracetamol mot smerter, og sørg for at det får i seg rikelig væske. Gi barnet mat som er lett å svelge, for eksempel iskrem.

Omgangssyke

Skyldes virus, og smitter svært lett, særlig blant barn. Gir oppkast i 1til 2 dager, og diaré i opptil en uke. Omgangssyke er ikke farlig i seg selv, men kan føre til uttørring, som kan gi alvorlige komplikasjoner hos barn under to år.

Behandling: Sørg for rikelig med drikke til barnet, gjerne i små mengder om gangen. Søte drikker som brus kan forverre diareen, de bør derfor tynnes ut. Fortsett å amme spedbarn, selv om de kaster opp.

Ørebetennelse

De aller fleste barn opplever en eller annen form for ørebetennelse i løpet av barndommen. Ørebetennelse er en følgetilstand i forbindelse med forkjølelse eller influensa, som kan gi feber og kraftige smerter i øret. Smertene forverres når barnet ligger, som regel på grunn av væske i mellomøret som presser på trommehinnen. Noen ganger kan trommehinnen sprekke, og gult puss vil renne ut av øret.

Behandling: Som regel vil ørebetennelsen gå over av seg selv, men i enkelte tilfeller kan barnet trenge antibiotika. Gi barnet paracetamol mot smertene, og la barnet ligge med hodet høyt.

Alle barn som har hatt ørebetennelse skal kontrolleres av lege en måned etter sykdommen for å forhindre eventuelle hørselsskader. Oppsøk spesialist dersom barnet har gjentagende kraftige ørebetennelser.

Falsk krupp

Rammer som regel barn mellom seks måneder og tre år. Gir en karakteristisk, bjeffende hoste, og anstrengt innpust mens utpust går lett. Sykdommen starter som regel med en forkjølelse. Typisk våkner barnet noen timer etter at det er blitt lagt om kvelden, med anstrengt pust og bjeffende hoste. Sykdomsforløpet kan virke svært dramatisk, men går som regel tilbake når barnet kommer ut i frisk luft.

Behandling: Sørg for at soverommet er kjølig. La barnet sove med hodet høyt. Ved akutt pustebesvær: Løft barnet opp og la det sitte oppreist på fanget eller armen. Ta med barnet ut i frisk, kald luft. Dersom pusten ikke bedres, oppsøk legevakt. Der kan barnet behandles med et kortisonpreparat eller adrenalin. I sjeldne tilfeller kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

Bronkitt

Skyldes rom regel virus, og gir hoste dag og natt, som forverrer seg ved anstrengelse. Noen barn kan hoste til de brekker seg. Barnet kan være tungpustet og ha sårhet i brystet, samt hoste opp blodblandet eller gulgrønt slim dersom sykdommen varer i mer enn en uke.

Behandling: Bronkitt går som regel over av seg selv. Ved tørrhoste kan hostedempende medikamenter gis. Gi slimløsende midler dersom barnet er plaget av seigt slim. Sørg for at barnet får i seg rikelig å drikke. Ved kraftige hosteanfall bør barnet tas opp av sengen for å forhindre pustebesvær. Oppsøk lege dersom barnet får høy feber, blir svært medtatt, har vondt for å puste eller puster veldig raskt.

RS-virus

Et forkjølelsesvirus som ofte går som en liten epidemi mellom jul og påske. Rammer både barn og voksne, men rammer de minste hardest. Barn under to år kan få hoste med astmatisk preg, kiking og tette luftveier, og enkelte blir så dårlige at de må legges inn på sykehus. Barn som har hatt RS-virus som små, har økt risiko for å utvikle astma.

Behandling: Sørg for at barnet får i seg nok drikke, og oppsøk lege dersom barnet får pustebesvær. Barnet kan få behandling med astma-medisiner, eller bli lagt inn for å få pustestøtte.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet

Les også:
Slik vet du om du har influensa eller er forkjølet
Sunt å være syk
Slik kler du barna best
Magnus (6) lever i beste fall til han er tenåring

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

HOST OG SNUFS: Vinter er sykdomstid, og forkjølelser er nesten umulig å unngå. FOTO: Colourbox
HOST OG SNUFS: Vinter er sykdomstid, og forkjølelser er nesten umulig å unngå. FOTO: Colourbox Vis mer