Bakt reddik, fy fasan!
Reddiker har aldri vært bedre.
- Øy, hva har du gjort med de her? roper hun fra kjøkkenet. Jeg skjønte med en gang at det var reddikene hun snakket om.
Jeg hadde laget en masse mat den dagen. En lekker sitronsorbet i melon, kylling tikka, rabarbrasyltetøy og jordbæris - for å nevne noe. Men, hun gikk altså rett på juvelen: De bakte reddikene.
Hva er ditt forhold til reddiker? Et retorisk spørsmål (et spørsmål du ikke skal svare høyt på, ifølge min norsklærer). Jeg kan faktisk ikke huske en eneste reddik fra før kjønnsmoden alder. Ikke så mange etter heller, for å være ærlig.
Det er først i voksen alder jeg har begynt å kjøpe dem med jevne mellomrom. Og nesten uten unntak har jeg kuttet dem opp i rå tilstand og brukt dem til å pynte opp tallerkenen (og muligens som et underbevisst sunnhetsalibi). Smaken av en reddik kan kanskje beskrives som potent og pepperaktig. Til og med litt sterkt. Og der ligger dens appel, men også reddikens lodd.
Tilstrekkelig varme Akkurat om med hvitløk (og krangler) forsvinner hele reddikens sting med tilstrekkelig varme. Det hadde aldri slått meg at reddiker kunne bakes (jeg har ingen unnskyldning), men selvsagt kan de det.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
